Når imperier dør.

Demokratene.org:

Ja, noen mener også at vi står foran en fullstendig kollaps i velferdssamfunnet. Vi tror dessverre at begge gruppene har rett.

Europa har en kraftig aldrende befolkning. Den politiske elite har forsøkt å kompensere for dette ved å hente inn unge innvandrere med fødselsrater som langt overgår de europeiske.

Sannsynligvis har tanken vært å holde gjennom-snittsalderen nede ved å erstatte deler av den aldrende befolkning, men resultatet har langt fra ønskelig.

Det viste seg fort at de nye innbyggerne ikke bidrar til et nivå med verdiskapning som de ønsket.

Sammen med en kraftig økning i median-alder på egne innbyggere, ser vi også en kraftig økning av innbyggere som ikke bidrar til verdiskapning.

Europa opplever dermed to svært negative samfunnsfaktorer:
Aldrende befolkning og innvandrer-befolkning; begge uten verdiskapende arbeid.

Om vi forflytter oss 30 år frem i tid, vil resultatene av denne vannstyringen bli svært tydelig for alle som virkelig tør å se.

Store deler av Europa har en befolkning som er over 65 år, og derfor ikke lenger bidrar til verdiskapningen.

Tyskland, som av mange i dag betegnes som Europas industrielle motor, vil endre karakter og fremstå som Europas største gamlehjem om noen få år.

Legg merke til at jeg ennå ikke har nevnt de økte energikostnadene, og fallet i produksjonen som følge av dette. Nå kommer denne faktoren også opp som et virkelig samfunnsproblem.

Vår fremtid skapes av innbyggerne gjennom de politikerene de velger.

Når vi velger politikere som er mer opptatt av egen karriere og økonomi, enn folk og land, da blir resultatet langt unna det vi trodde vi skulle få da vi stemte på dem.

Helseministeren sier rett ut at: “du er ansvarlig for å planlegge egen alderdom”.

I dette ligger det tragiske faktum om at man ikke kan forvente at Staten skal sørge for deg når du blir gammel, selv om du har betalt inn pensjon hele livet.

Først fjernet de lovpålagte pensjonsytelser for privat ansatte.
De har gjennom 40 år halvert sykehuskapasiteten.
(Dette er gjort selv om antall innbyggere har økt med 1.5 million)
Minstepensjon i landet er flere titusener under EU’s fattigdomsgrense.
Vi er i en situasjon der private organisasjoner deler ut millioner av måltider til folk som ikke har penger til mat.
Flere hundre tusen må prioritere daglig hvilken mat de kjøper, og temperaturen de kan ha i sine hjem.
Stadige nedskjæringer i helse og omsorgstjenester.
Kommunene sliter med å få budsjettene til å gå opp.
Da bør man stille spørsmål ved hvilke utgifter som har økt vesentlig de siste år (Bosetting av flyktninger er en av hovedfaktorene).

Kommune-Norge bosetter tusener av mennesker som ikke har inntekt nok til å dekke egen husholdning.
Staten dekker store deler av disse kostnadene de første år, men deretter overføres denne byrden til kommune-Norge. Derfor har de fleste kommuner i dag innført eiendomsskatt for å skaffe mer inntekter.
Kommuner sliter med et usannsynlig høyt sykefravær, der noen kan oppleve fravær opp mot 20%.
Mange kommuner pynter på statistikken ved å “ansette” personer som bosettes. Dette fører til at mange institusjoner har høy andel ufaglært arbeidskraft og svært mye avvik.