Jeg har alltid vært nysgjerrig på nye måter å optimalisere helsen min på, og nylig snublet jeg over noe som virkelig har fanget oppmerksomheten min: metylenblått. Dette er ikke noe fancy, nytt kosttilskudd eller en mystisk mirakelkur – det er et enkelt, blått fargestoff som har blitt brukt i over 100 år, både i medisinsk sammenheng og i andre felt. Etter å ha gjort grundig research og lest meg opp på fagartikler, forskningsrapporter og erfaringer fra fagfolk, har jeg bestemt meg for å bestille det. Jeg har valgt farmasøytisk gradert metylenblått fra Amazon, testet av en tredjepart for renhet. Jeg har altså ikke prøvd det enda, men planen min er å starte forsiktig med én dråpe i et glass vann og observere hvordan kroppen min responderer.

Her deler jeg det jeg har lært om dette spennende stoffet og hvorfor jeg tror det er verdt å utforske – ikke minst fordi jeg selv har hatt hjernerystelse med post-concussion syndrome som ga meg en god del hodebry og problemer med skjermtid og andre aktiviteter. Jeg håper metylenblått kan bidra til raskere restitusjon. I tillegg er jeg noe distre, slik mange menn kan være – kanskje dette til og med kan gjøre noen frustrerte damer mer fornøyde med partnere som husker avtaler og bursdager!

Hva er metylenblått, og hvorfor er det så interessant?

Metylenblått, eller methylene blue, er et syntetisk fargestoff utviklet på 1800-tallet. Det startet som et fargestoff for tekstiler og celler i mikroskopi, men ble tidlig brukt medisinsk. Den tyske forskeren Paul Ehrlich brukte det for å behandle malaria – det ble faktisk forløperen til legemidler som hydroksyklorokin. I dag er metylenblått brukt for behandling av methemoglobinemi, og har vist potensiale i alt fra Alzheimers forskning til støtteterapi ved nevrologiske lidelser.

Syv viktige punkter om metylenblått 

• Bedre mitokondriefunksjon og energi
  Metylenblått fungerer som en alternativ elektrontransportør i mitokondriene, cellenes energiproduserende organeller, og forbedrer produksjonen av adenosintrifosfat (ATP), som er cellenes primære energikilde. Dette kan støtte energinivået i tilstander assosiert med mitokondriell dysfunksjon, som kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS), fibromyalgi, og ADHD. Forskning viser at metylenblått optimaliserer elektrontransportkjeden, noe som øker ATP-produksjonen og potensielt forbedrer fysisk og mental utholdenhet (Gonzalez-Lima & Vielma, 2021, Medical Hypotheses). Studier antyder også at denne mekanismen kan bidra til å redusere oksidativt stress i mitokondriene, noe som er avgjørende for cellehelsen.
• Nevrobeskyttelse og hukommelse
  Metylenblått krysser blod-hjernebarrieren, noe som muliggjør direkte påvirkning av hjernefunksjoner. Dyrestudier og små kliniske forsøk har vist at det kan forbedre hukommelse, fokus og kognitive evner, med potensiale for bruk ved tilstander som Alzheimers, ADHD, autisme, PTSD, og restitusjon etter hjerneskade. Forskning indikerer at metylenblått reduserer oksidativt stress og støtter nevronal kommunikasjon, noe som kan forbedre kognitiv ytelse (Riha et al., 2005, Behavioral Brain Research). Effektene antas å skyldes økt mitokondriell effektivitet og beskyttelse mot nevronal skade.
• Antioksidant og cellebeskyttelse
  I lave doser fungerer metylenblått som en antioksidant ved å nøytralisere frie radikaler og redusere oksidativt stress, som er en sentral faktor i kroniske sykdommer som Parkinsons, diabetes type 2, og cellulær aldring. Studier viser at metylenblått forsinker cellulær aldring ved å beskytte mitokondriene og forbedre deres funksjon, noe som kan ha langsiktige fordeler for cellehelsen (Atamna et al., 2008, Free Radical Biology and Medicine). Denne effekten kan også støtte generell vevsfunksjon og motstandskraft mot oksidative skader.
• Mental helse og stemningsløft
  Metylenblått har historisk vært brukt i behandling av depresjon og bipolar lidelse, og moderne forskning antyder at det kan stabilisere humøret ved å påvirke nevrotransmittere. I lave doser hemmer metylenblått monoaminoksidase-A (MAO-A), et enzym som bryter ned serotonin, dopamin og noradrenalin, noe som øker nivåene av disse signalstoffene og kan forbedre emosjonell balanse (Naylor & Smith, 1986, Biological Psychiatry). Denne mekanismen kan bidra til økt psykisk velvære og redusert risiko for stemningsforstyrrelser.
• Støtte ved hjernerystelse og kognitiv restitusjon
  Metylenblått har vist potensiale for å beskytte nevroner og redusere inflammasjon etter traumatisk hjerneskade (TBI) i dyrestudier og pilotstudier. Forskning indikerer at metylenblått demper nevroinflammasjon og beskytter hjerneceller, noe som kan fremme raskere kognitiv restitusjon (Zhang et al., 2016, Neuroscience Letters). Effektene tilskrives redusert oksidativt stress og forbedret mitokondriell funksjon, som er avgjørende for reparasjon av nevroner etter skade.
• Antimikrobiell og antiviral støtte
  Metylenblått har antimikrobielle egenskaper og kan bekjempe bakterier, sopp og visse virus. Studier har vist at det hemmer replikasjonen av SARS-CoV-2 i laboratoriet, og det har historisk vært brukt som antiseptisk middel (Costa et al., 2021, Antiviral Research). Høye konsentrasjoner (over 2 mg/kg kroppsvekt daglig) kan være nødvendig for betydelige antivirale effekter, noe som krever medisinsk tilsyn for å unngå bivirkninger. Disse egenskapene gjør metylenblått til en potensiell støtte for immunforsvaret i kontekster med økt infeksjonsrisiko.
• Reduksjon av kronisk betennelse
  Metylenblått kan dempe kronisk betennelse, som er en underliggende årsak til mange helseproblemer, inkludert autoimmune sykdommer og leddsmerter. Forskning viser at metylenblått regulerer signalveier som NF-kB, som styrer inflammatoriske responser, og dermed reduserer nevroinflammasjon og systemisk betennelse (Di et al., 2020, Journal of Neuroinflammation). Denne effekten kan bidra til forbedret helse og forebygging av inflammasjonsrelaterte tilstander.

Hvordan metylenblått kan hjelpe ADHD

En av de mest interessante fordelene med metylenblått er hvordan det kan påvirke ADHD-symptomer. ADHD er ofte knyttet til nedsatt aktivitet i de områder av hjernen som styrer oppmerksomhet, impulskontroll og arbeidsminne. Metylenblått har vist potensiale for å forbedre nevronal funksjon og energiomsetning i hjernen, noe som kan støtte kognitive funksjoner som oppmerksomhet og minne. Dette kan være spesielt nyttig for personer med ADHD, da det kan bidra til bedre fokus, økt mental klarhet og bedre evne til å håndtere oppgaver som krever konsentrasjon (Gonzalez-Lima & Vielma, 2021, Medical Hypotheses).

Metylenblått og autisme

Flere studier peker på at metylenblått kan være relevant også for personer innen autismespekteret, særlig grunnet stoffets nevrobeskyttende egenskaper og evne til å forbedre mitokondriefunksjon. Mange barn og voksne med autisme har vist tegn til mitokondriell dysfunksjon, oksidativt stress og nevroinflammasjon – alle områder hvor metylenblått har dokumentert virkning (Rossignol & Frye, 2012, Molecular Psychiatry). Metylenblått har i dyremodeller vist forbedret sosial interaksjon og redusert stereotyp atferd. Selv om forskning fortsatt er i startfasen, åpner dette for muligheter der metylenblått kan være et støttende tiltak i en helhetlig tilnærming til autismespekterforstyrrelser.

Hvordan metylenblått påvirker nevrotransmittere

Metylenblått hemmer monoaminoksidase-A (MAO-A) i lave doser og kan stabilisere humøret. MAO-A er et enzym som bryter ned nevrotransmittere som serotonin, dopamin og noradrenalin. Ved å hemme dette enzymet øker nivåene av disse signalstoffene i hjernen, noe som kan forbedre humøret. Metylenblått fungerer som en reversibel MAO-A-hemmer ved lav dosering, ved å binde seg midlertidig til enzymet uten å ødelegge det (Naylor & Smith, 1986, Biological Psychiatry).

Morsomt faktum: Blå urin!

Metylenblått kan gi blå eller grønn urin, en ufarlig, men fascinerende bivirkning. Erfarne leger i USA antyder at hvis urinen ikke blir blå, bruker kroppen metylenblått aktivt der det trengs. Når kroppen har fått tilstrekkelig, begynner blåfargen å vises. Doseringen økes gradvis – én dråpe om gangen – til blåfargen oppstår, ofte ved 1–20 dråper avhengig av individet. Hvis blåfargen uteblir ved 20 dråper, bør dosen ikke økes videre uten medisinsk veiledning. Dessverre gir det oss ikke blå øyne som Fremen-folket på Arrakis i Dune, men det er likevel en ganske kul effekt!

Slik jeg planlegger å bruke det

Jeg har ennå ikke prøvd metylenblått, men planen min er å starte forsiktig med én dråpe (1 % farmasøytisk metylenblått) i et glass vann på tom mage om morgenen. Jeg gleder meg til å se den safirblå fargen når jeg tilsetter dråpen – det ser nesten ut som en magisk potion fra en sci-fi-film! Men jeg må være forsiktig så det ikke søler, for metylenblått kan gi stygge flekker på klær og benker. Jeg vil observere hvordan kroppen min reagerer på effektene, som for eksempel energi, fokus og mental klarhet. Etter en uke, dersom jeg ikke merker noen bivirkninger, vurderer jeg å øke dosen. På X, youtube og TikTok har jeg sett folk dele bilder av sine blå vannflasker og om hvordan metylenblått gir dem et løft i energi og fokus innen 30 minutter. Noen sverger til å ta det på tom mage, mens andre kombinerer det med C-vitamin for å booste antioksidanteffekten. Jeg starter enkelt med vann, men det er interessant å se hvor mange som bruker dette!

Viktig med renhet

Ikke alt metylenblått er laget likt. Mange produkter som selges til industri eller akvariebruk kan inneholde tungmetaller eller organiske forurensninger. Derfor valgte jeg farmasøytisk gradert metylenblått testet av en tredjepart – tilgjengelig på Amazon. Det er helt essensielt å bruke kvalitetssikret metylenblått som er ment for menneskelig bruk.

Noen forholdsregler

En grunn til at jeg føler meg trygg på å prøve metylenblått, er at det har vært brukt trygt i medisinske sammenhenger i over 100 år, ofte i mye høyere doser enn den lille dråpen jeg starter med. Moderne forskning de siste tiårene har ytterligere bekreftet sikkerheten i lave doser for de fleste (Schirmer et al., 2011, Journal of Clinical Pharmacology). Likevel er det noen få ting å være oppmerksom på:

• G6PD-mangel: Personer med glukose-6-fosfat dehydrogenase-mangel bør unngå metylenblått. Dette er en sjelden genetisk tilstand (under 0,1 % i Norge) som kan gi hemolyse (ødeleggelse av røde blodceller) ved kontakt med visse stoffer. De fleste som har denne mangelen vet det, da det gjerne oppdages tidlig i livet (Helsedirektoratet, 2022, Faktaark om G6PD-mangel i Norge).
• Serotonerge legemidler: Metylenblått kan forsterke serotonineffekten og i sjeldne tilfeller utløse serotonergt syndrom. Vær forsiktig hvis du tar antidepressiva som SSRI, SNRI eller MAO-hemmere. Samtidig bruk er mulig i spesielle tilfeller, men krever nøye oppfølging av lege.
• Graviditet og amming: Ikke anbefalt uten medisinsk tilsyn.

Er det lovlig i Norge?

Metylenblått er ikke klassifisert som et legemiddel i Norge i konsentrasjoner under visse grenser, og det er dermed lovlig å bestille til privat bruk så lenge det er farmasøytisk kvalitet og til personlig helsestøtte. Det finnes ikke per i dag noen forbud mot import for personlig bruk av metylenblått i lav dose(1%). Det er heller ikke forbudt i høyere konsentrasjoner, men disse kan klassifiseres som legemidler og omfattes da av andre regler. For privatpersoner som importerer til eget bruk i små mengder og lav styrke, er dette fullt lovlig.

Metylenblåtts slektninger

En fascinerende side ved metylenblått er hvordan det har lagt grunnlaget for flere andre medisiner, spesielt i forbindelse med infeksjonsbehandling og psykiatri. Under koronapandemien ble både klorokin og hydroksyklorokin undersøkt som mulige behandlinger for COVID-19, ettersom de har lignende egenskaper som metylenblått. Mens disse medikamentene ikke endte opp som anbefalt standardbehandling (noe som er et helt annet tema), har de vært sentrale i forskningen rundt virusinfeksjoner og pandemier.

Metylenblått selv har blitt brukt eksperimentelt i noen kliniske settinger, for å forbedre oksygentransport og redusere virusaktivitet hos alvorlig syke pasienter. Forskning viser at metylenblått kan hemme replikasjonen av SARS-CoV-2, og ved bruk av fotodynamisk terapi, der metylenblått kombineres med lys, har det vist seg å inaktivere viruspartikler direkte (Costa et al., 2021, Antiviral Research). Selv om bruken av metylenblått til behandling av COVID-19 fortsatt er under vurdering, viser dette hvor langt den medisinske arven fra metylenblått strekker seg, fra historiske infeksjonsbehandlinger til moderne, globale helsekriser.

I tillegg har flere medisiner i dag blitt utviklet fra kjemiske forbindelser relatert til metylenblått, som for eksempel fenotiaziner. Disse er avledet fra den samme tricykliske strukturen og har senere blitt brukt som psykofarmaka, særlig ved behandling av schizofreni og alvorlige angstlidelser.

Hvorfor har ikke metylenblått blitt mer forsket på?

Selv med over 100 år med medisinsk bruk og lovende resultater i nyere forskning, har metylenblått i stor grad blitt oversett av legemiddelindustrien. Hovedårsaken er økonomisk: metylenblått er et eldre, ikke-patenterbart molekyl, noe som betyr at farmasøytiske selskaper ikke kan sikre enerett på salget eller hente ut store profittmarginer. Uten økonomiske insentiver til å finansiere dyre kliniske studier, stopper mye forskning opp – selv når stoffet har potensiale til å hjelpe mange.

I stedet går investeringene ofte til nye, patenterbare molekyler som gir eksklusivitet og avkastning. Dette er en strukturell utfordring i moderne medisinutvikling, og forklarer hvorfor mange biohackere, forskere og leger har begynt å utforske eldre substanser som metylenblått på egen hånd, uten støtte fra industrien.

Metylenblått i media og blant profilerte stemmer

Metylenblått har de siste årene fått økt oppmerksomhet utenfor forskningsmiljøene, særlig gjennom profilerte personer innen helse, politikk, underholdning og medieverden. Interessebølgen har spredd seg via podcaster, nyhetsartikler og sosiale medier, der stoffet ofte trekkes frem som et biohacking-verktøy og potensielt helsefremmende tilskudd.

• Andrew Huberman, nevrovitenskapsprofessor ved Stanford og vert for den populære Huberman Lab Podcast, har diskutert metylenblått i konteksten av kognitiv ytelse og mitokondriell funksjon. Han har omtalt stoffet som interessant i små doser, særlig i kombinasjon med koffein og B-vitaminer.
• Mel Gibson, skuespiller og regissør, trakk stor oppmerksomhet da han i en podkast fortalte hvordan metylenblått og andre eksperimentelle behandlinger ble brukt i tilfeller av kreft med tilsynelatende suksess. Utsagnet ble senere omtalt i medier som Newsweek og Men’s Fitness Online.
• Chase Hughes, ekspert på atferdspsykologi og tidligere militær etterretningsoffiser, hevdet at metylenblått hjalp ham med å stoppe anfall knyttet til temporallappsepilepsi. Hans historie spredte seg raskt på X og ble omtalt som et eksempel på ukonvensjonell behandling med dokumentert effekt for enkelte.
• Robert F. Kennedy Jr., advokat og politisk aktivist, ble filmet på en flyreise der han tilsatte blå væske i vannet sitt, noe som i følge diskusjoner på sosiale medier skal ha vært metylenblått. Han har også snakket om stoffet i intervjuer, og blitt et slags uoffisielt ansikt for metylenblått i biohacking-miljøet.
• Journalister og helsekommentatorer i blant annet MDLinx og The Independent har skrevet om metylenblått som en trend innen selvoptimalisering, ofte med en nøktern tone. De understreker at mange påstander om metylenblått fortsatt mangler solid vitenskapelig dokumentasjon, samtidig som de anerkjenner økt interesse blant forskere og brukere.
• Biohackere og alternative helseprofiler på X og YouTube – inkludert kontoer med tusenvis av følgere – deler erfaringer med metylenblått som energiforsterker, kognitiv støtte og til og med som beskyttelse under flyreiser. Metylenblåtts evne til å støtte mitokondriene selv ved lavt oksygennivå gjør det særlig interessant i flykabiner, hvor oksygenmetningen ofte er lavere. Enkelte hevder at metylenblått bidrar til å redusere jetlag og hjernetåke etter lange reiser, samtidig som det kan virke som en antioksidant ved strålingseksponering i høy høyde.

Selv om den vitenskapelige støtten for enkelte bruksområder fortsatt er under utvikling, er det tydelig at metylenblått har fått fotfeste i samtiden – ikke bare som nisjeinteresse, men som et fenomen som både vekker nysgjerrighet og debatt.

Hvorfor jeg er så begeistret

Det er ikke ofte man kommer over noe som både har lang medisinsk historie, moderne forskning bak seg, og samtidig er tilgjengelig og rimelig. At metylenblått potensielt kan hjelpe meg med både energinivå, hukommelse, immunforsvar og restitusjon etter hodeskade gjør det ekstra spennende. Det som også tenner gnisten min, er at forskere nå utforsker metylenblåtts rolle i alt fra kreftbehandling til anti-aldring. Kanskje er dette bare starten på hva dette lille fargestoffet kan gjøre for helsen vår! etter hjernerystelsen min, som ga meg noen utfordringer, håper jeg metylenblått kan gi meg et løft – og kanskje gjøre meg litt mindre glemsk hjemme! Og la oss være ærlige – hvem vil ikke være litt skarpere, mindre distre og kanskje til og med litt lettere å leve med? Men jeg vil forsøke å holde begge føttene på bakken og ikke ha for store forhåpninger. Så får tiden vise om begeistringen er en flopp eller fantastisk rått.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er basert på min personlige interesse og research. Jeg er ikke lege, og alle bør gjøre egne vurderinger og gjerne konsultere helsepersonell før bruk av nye tilskudd.