31499068257_5c8d80969a_c-c5022b83

Kan det komme klarhet ut av kaostider?

Blog
31499068257_5c8d80969a_c-c5022b83

5. november 2020 mottok Dennis Prager Trykkefrihedsselskabets ytringsfrihetspris, Sapphoprisen, i København. Prager er kjent som skribent og radiovert. Christian Paaske er filosof, astrolog og flat-jord-predikant. Han holdt foredrag i Arendal onsdag 2. november. Begge ytrer bekymringer og håp, men spriker totalt i kunnskapssyn. I samtale med Hans Rustad og en dansk journalist sa Prager at håpet hans ligger hos de eksentriske, så nå håper denne eksentriske skribenten å øke bevissthet om noe som kan hjelpe oss til mer konstruktiv menneskelig atferd. Men først noen refleksjoner over det jeg hørte Prager og Paaske si.

Prager er verdikonservativ jøde med sympati for kristendommen. Han fokuserer sterkt på begrepene det gode og det onde. Han har hatt en magisk erfaring med ordene: «Visdom begynner med frykt for Gud.» Jfr. min «åpenbaring» lengre nede i artikkelen. Jeg kan langt på vei følge Prager i hans beskrivelse av vår tid, en tid som gjerne kalles post–faktuell. Stor grad av venstredominans i USA sammen med materiell velstand og sekularisme fører til kjedsomhet, noe som vekker behovet for spenning. I 2020 hadde Antifa en lykkelig tid med å rasere bydeler og å ødelegge historiske minnesmerker. Destruksjon er den letteste veien til spenning, sa Prager.

Prager påstår at venstresida elsker kaos. USA har vært ledende i identitetspolitikk, inkludert radikal kjønnsteori. Han viser hvor raskt forholdet til fakta har endra seg. Det tok 1 ½ år fra det å le av at menn kunne menstruere til å si at det er hatefullt å nekte for det. Han tror på Einsteins regler om å gjøre ting så enkelt som mulig, men ikke enklere, slik han mener at venstresidens politikk blir ført, for eksempel analyserer de ikke kostnadene ved sol– og vindkraft før de setter i gang.

Prager er nådeløs om håndteringen av fakta og ytringsfrihet på universitetene og i hovedstrømsmediene. Han kaller flertallet av leger og jurister for sauer, og mener de galneste er de mest utdanna og mest sekulære, og at USA nå er metaeksportør av dårlige idéer. Venstresida tror at mangfold er styrke, mens felles verdier er styrke, mener Prager, uten at han etter min mening kommer særlig dypt og presist i hva som er verdier.

Leker vi Gud om vi sier at hjertet vet hva som er rett og feil? Min erfaring er at følelsene våre er den mekanismen som varsler om hva som tjener livet og hva som er til skade. Kanskje er både tanker, følelser, sanser og behov gudegitte mekanismer i oss? I boka «Min skyld» viser Abid Raja dette på en klar og ærlig måte. At han fortsatt lever, er eksempel på hva sterk livskraft kan vær. Alle er født med den, men alle har ikke like sterk tilgang til den, ser det ut som. Men det kan vi hjelpe hverandre med. Raja fant den støtten han trengte.

Så hva har Prager og Paaske til felles? De vil begge bidra med opplysning til det beste for menneskeheten, men der stopper det. Jeg gikk fra foredraget til Paaske i fortvilelse, for i hans utlegninger kunne merke det forfallet Prager viser til.

Paaske avviser alt av vitenskap og mener det er religion. Han sier «de» vil få oss inn i en virkelighetsoppfatning som ikke har rot i fakta. Mener han alt det millioner av forskere som med nysgjerrighet, vågemot og skaperkraft har bidratt med i flere hundre år? Når det er sagt, så er det grunn til å tro at mye av vitenskapen i dag har falt for minste motstands vei og økonomisk gevinst, slik Prager hevder. Vi ser det i klima– og helsepolitikken.

I Paaskes virkelighet er Antarktis en iskant rundt den flate jorda – uten årlig besøk av midnattssol. Ingen skal ha seilt rundt den, men som med så mange av flatjordingenes tankegods, er det svært enkelt å finne opplysninger som sier noe annet. Nettstedet Yacting World har 25.9.2019 en innholdsrik artikkel om slik seilas. Det tar ca. 100 dager å komme rundt det store kontinentet med både is, ørken og høye fjell. Der finnes flere titalls forskningsstasjoner. Avhengig av årstiden oppholder fra 1000 – 4000 forskere seg der årlig. De opplever både flytrafikk og midnattssol. Dette må fornektes for å kunne stå i tidenes villeste konspirasjonsteori; at noen samhandler i det skjulte for å skade og lure oss.

Med flatjordtroen avvises måneekspedisjonene. Det hevdes at NASA er nazi-dominert, at planeter ikke finnes, at det er en forbrytelse å si at solen er 149 millioner kilometer ute i verdensrommet når solen er vår viktigste livskilde, at solnedgang er en illusjon, at månen sender ut nedkjølende lys og at gravitasjons-teorien er tull. At havet krummer seg, kan være vanskelig å forstå. Det samme gjelder farten jorda suser av gårde med uten at vi blir blåst av, men der stoler jeg på de som har forska på fenomenene.

Det verste for meg var å høre Paaske legge ut om at vi blir programmert inn i en syntetisk virkelighetsoppfatning med opplæring i at vi er null og niks og fjerna fra kontakt med naturen og Gud.

Dette stemte dårlig for meg som bl.a. har gått inkaveien til Machu Picchu, gjort magnettesten på ekvator, vært frivillighetsarbeider på Galapagos, snorkla på Maldivene, gått på ski langs Folgefonna, jobba nær Nordkapp, hilst på fjellgorillaene i Uganda og er evig takknemlig for å ha blitt skjenka et lite bruk i Sør-Norge. Jeg har også reist nesten jorda rundt og syd–nord fra til New Zealand til Glacier Bay i Alaska på cruisebåt. Er det en syntetisk virkelighetsoppfatning? Jeg kom dessverre ikke på å se etter om havet har krumning, men mine venner fra fly– og skipstrafikken avkrefter flatjordingene sine påstander om at satellittnavigasjon ikke finnes. De navigerer etter rund-jord-kart.

For de som fremdeles leiter etter mening, tilbyr Paaske et nytt verdenssyn. «Aksepterer du den flate jorden, så er mennesket kronverket i skapelsen.»

En annen ting Paaske og Prager har felles, er troen på noe guddommelig, og begge vil gjenopprette en naturlig virkelighetsoppfatning. En trekant har tre kanter, og jeg vil tilby den tredje. Den har jeg fra den jødiske psykologen Marshall B Rosenberg. Han har lært oss at alt mennesker gjør, gjør vi for å få behov møtt. Alle mennesker har de samme behovene, og han kalte dem guddommelig energi.

Min skjellsettende mystiske opplevelse fikk jeg en meditasjonshelg med den norske mystikeren John Opsahl. Den siste dagen fikk jeg et klart syn av at behovene lever i gjensidig avhengighet i og utenfor oss som i en suppe. Vitenskapsjournalist Lynne McTaggart forklarer dette som et kvantefysisk fenomen. Marshall overbeviste til slutt Maslow, den humanistiske psykologen som er kjent for behovspyramiden, om at behovene ikke er hierarkiske. Behovene for mat og luft lever i samspill med behovene for å bli sett og for å bidra mm. Behovene blir også kalt for motivasjonskraft. Alle blir født med behov for frihet, ikke bare 1/3 av oss, slik Prager mener. Tradisjonelle oppdragelsesmønstre har i større og mindre grader fremmedgjort motivasjonskraften i oss, ja til og med skambelagt den.

Blir ikke barn undervist i verdiene, blir de tapt, mener Prager. Så er det store spørsmålet: Hvilke verdier og hvordan? For meg er svaret klart: Vi kan ikke komme oss videre uten dypere innsikt i våre menneskelige egenskaper og mekanismer. Vi er alle født med behov for autonomi, integritet, frihet, kreativitet, bli sett og støtta (særlig som barn), få mulighet til å bidra til livet ut fra evner og interesser mm. Marshall kalte kjærlighet for et metabehov. Kjærlighet er å akseptere egne og andres behov uten å kreve dem møtt fra bestemte andre.

Kanskje Prager kunne hatt glede av å få møtt trosfellen Marshall. Det fikk jeg på et 9–dagers kurs i Sveits noen få år før han døde i 2015. Det slo meg der og da at han skulle hatt Nobels fredspris. Han ble nominert 5 ganger fra forskjellige kontinent, for hans tradisjon vokser nå i de fleste land på vår runde klode. Jeg tok en telefon om dette til Ole Danbolt Mjøs, daværende leder i nobelkomiteen. Etter en hyggelig prat konkluderte han: «Dette treng verda.»

Ja, dette trenger verden mer enn noen gang. Prager har fortjent pris for å kjempe for verdier som har holdt et godt stykke på vei i vår utvikling. Min tolkning plasserer han på et rasjonelt ståsted i bevissthetsutviklingen, der han også inkluderer det åndelige. Paaske har med seg mye av det åndelige, men ved å kutte ut det rasjonelle og faktabaserte, bidrar han til å trekke tilhengerne ned på et reint magisk-mytisk nivå. Jfr. Ken Wilbers teorier om bevissthetsutvikling. Nå har ca. 6 millioner amerikanere funnet mer eller mindre meining i flatjordtanke, som ser ut til å ha vokst fram av mistenksomhet og bibeltekster. Tallet øker i den vestlige verden. Kan dette forklares ut fra Mattias Desmet sine teorier om masseformasjon? Det fenomenet skal ha sin årsak i mangel på mening og tilhørighet, samt en ubevisst angst. Flatjordbevegelsen tilbyr frelse.

Det er grunn til å tro at all desinformasjon og mangel på innsikt i livsfunksjonene kan bidra til ødeleggelse av det som faktisk har vært framskritt for menneskeheten. Er redningen at vi finner det guddommelige i oss selv og naturen forøvrig? Noen profetiske Orwell-tanker: «Frihet er slaveri, ignoranse er styrke, løyn er sannhet.» Vil vi ha det slik, eller kan vi komme oss videre med et felles verdisyn?