Meta i Stormens Øye: Varsler Avslører Samarbeid med Kina

I april 2025 rystet Sarah Wynn-Williams, tidligere direktør for global offentlig politikk hos Meta (tidligere Facebook), teknologiverdenen med sitt vitnesbyrd for den amerikanske kongressen. Hennes påstander om at Meta samarbeidet med Kinas kommunistparti (CCP) for å utvikle sensurverktøy, dele brukerdata og fremme kinesisk AI-teknologi har utløst en politisk og offentlig storm. Ledet av senator Josh Hawley (R-MO), har en pågående etterforskning satt søkelyset på Metas etikk og nasjonale sikkerhetsimplikasjoner – spørsmål som også har relevans for Norge og resten av verden. Denne artikkelen dykker ned i avsløringene, deres globale konsekvenser og hva de betyr for fremtiden til teknologigiganter.

Bakgrunnen: En Varslers Mot

Sarah Wynn-Williams, som jobbet hos Meta fra 2011 til 2017, publiserte i mars 2025 memoarboken Careless People: A Cautionary Tale of Power, Greed, and Lost Idealism. Boken, som raskt ble en bestselger til tross for Metas forsøk på å stoppe promoteringen, beskriver en bedriftskultur preget av maktmisbruk og kompromisser med autoritære regimer. Wynn-Williams’ vitnesbyrd 9. april 2025 for Senatets underkomité for kriminalitet og kontraterrorisme, ledet av Hawley, bygget videre på disse påstandene. Hun hevdet at Meta, under ledelse av Mark Zuckerberg, utviklet sensurverktøy for Kina, delte brukerdata med kinesiske myndigheter og bidro til Kinas AI-fremskritt, alt i et forsøk på å bygge en 18 milliarder dollar stor forretning i landet.

Meta har avvist påstandene som «falske» og «utdaterte», og hevder at de ikke lenger opererer tjenester i Kina, en beslutning Zuckerberg offentliggjorde i 2019. Likevel har Wynn-Williams’ dokumenter og vitnesbyrd, støttet av senatorer som Hawley og Richard Blumenthal (D-CT), ført til en «fullskala etterforskning» av Metas aktiviteter, med potensielle anklager om mened og brudd på nasjonal sikkerhet.

Avsløringene: Sensur, Data og AI

Wynn-Williams’ vitnesbyrd fokuserte på tre hovedanklager:

1. Sensurverktøy for Kina:
   Ifølge Wynn-Williams utviklet Meta i 2015 et sensursystem kalt «virality counters», som flagget innlegg med over 10 000 visninger for gjennomgang av en «sjefredaktør». Dette systemet ble ikke bare brukt i Fastlands-Kina, men også i Hong Kong og Taiwan, hvor det angivelig kneblet pro-demokratiske stemmer under Beijings nedslag på demonstranter. Hun hevdet også at Meta i 2017 fjernet kontoen til den kinesiske dissidenten Guo Wengui etter press fra kinesiske myndigheter, til tross for Metas offentlige påstand om at dette skyldtes brudd på personvernregler. Senator Hawley leste fra interne Meta-dokumenter som bekreftet press fra CCP, og Wynn-Williams uttalte: «Det kinesiske kommunistpartiet og Mark Zuckerberg deler en felles interesse i å tie sine kritikere.»

2. Deling av brukerdata:
   Wynn-Williams anklaget Meta for å ha vært villig til å gi CCP tilgang til brukerdata fra Kina, Hong Kong og potensielt amerikanske brukere. Hun advarte om at planer om å bygge datasentre i Kina ville ha gitt kinesiske myndigheter bakdørstilgang til amerikanske data, et prosjekt som kun ble stoppet etter kongressens inngripen. Senator Blumenthal kalte dette «en direkte trussel mot nasjonal sikkerhet», og pekte på Metas likegyldighet til advarsler fra egne ingeniører.

3. AI-samarbeid og Llama:
   En av de mest eksplosive påstandene var at Meta delte sin AI-modell Llama med kinesiske selskaper, som DeepSeek, som lanserte sin R1-modell i 2025. Wynn-Williams hevdet at Meta ga teknologibriefinger til kinesiske tjenestemenn allerede i 2015 som en del av «Project Aldrin», et topphemmelig forsøk på å entre det kinesiske markedet. Hun trakk en direkte linje fra disse briefingene til Kinas utvikling av AI for militære formål, noe som har fått senatorer til å frykte at Meta har styrket en geopolitisk rival.

Hawleys Etterforskning: Hvor Står Vi?

Senator Hawley, sammen med senatorene Ron Johnson (R-WI) og Blumenthal, lanserte en etterforskning 1. april 2025, og krevde at Meta leverer alle dokumenter relatert til sine Kina-aktiviteter siden 2014. Hawley har antydet at Zuckerberg kan ha begått mened ved å lyve til Kongressen om Metas forhold til Kina, og han har invitert Zuckerberg til å vitne under ed – et tilbud som foreløpig ikke er besvart. Etterforskningen undersøker også om Meta brøt en FTC-avtale fra 2012 om brukerdatabeskyttelse.

Per mai 2025 har etterforskningen ikke offentliggjort nye konkrete funn, men Hawley har lovet at «dette bare er begynnelsen». Han har introdusert lovforslaget Decoupling America’s Artificial Intelligence Capabilities from China Act for å forby amerikansk-kinesisk AI-samarbeid, delvis inspirert av Wynn-Williams’ avsløringer. Meta har på sin side insistert på at deres interesse i Kina var offentlig kjent for over et tiår siden og at de kun tjener annonseinntekter fra kinesiske annonsører i dag, ikke driver plattformer i Kina.

Konsekvenser for Norge

Selv om Wynn-Williams’ avsløringer primært omhandler amerikanske interesser, har de potensielle ringvirkninger for Norge, som allerede har en anstrengt relasjon til Meta på grunn av personvernbrudd:

• Strengere personvernkontroller: Norges Datatilsyn, som i 2023 innførte et forbud mot Metas adferdsbaserte markedsføring i EU/EØS, kan bruke avsløringene til å presse for enda strengere GDPR-tiltak. Påstander om at Meta målrettet reklame mot sårbare tenåringer basert på emosjonell tilstand, kan føre til nye bøter eller krav om samtykkeløsninger uten «betal eller samtykk»-modeller.

• Nasjonal sikkerhet og geopolitikk: Norge, som NATO-medlem, er opptatt av cybersikkerhet og kinesisk innflytelse. Avsløringene om Metas AI-deling med Kina kan føre til økt granskning av teknologiselskaper med kinesiske bånd, inkludert apper som TikTok. Dette kan styrke debatten om å regulere utenlandske teknologiselskaper i Norge.

• Økonomisk usikkerhet: Norske annonsører, som er avhengige av Meta-plattformer, kan møte utfordringer hvis nye reguleringer eller forbud innføres. Små bedrifter kan bli tvunget til å finne alternativer, noe som kan påvirke deres markedsføringsbudsjetter og strategier.

• Offentlig bevissthet: Med 82 % av nordmenn på Facebook og 65 % på Instagram, kan Wynn-Williams’ påstander om sensur og datamisbruk øke offentlig skepsis til Meta. Dette kan føre til redusert bruk av plattformene og økt støtte til personvernlovgivning.

Den Globale Konteksten

Wynn-Williams’ vitnesbyrd kommer i en tid med økende internasjonal bekymring for teknologigiganters makt. I USA har Kongressen tidligere tvunget ByteDance til å selge TikTok eller møte et forbud, delvis på grunn av dataspionasje-frykt. I EU har GDPR og Digital Services Act satt presedens for å holde selskaper som Meta ansvarlige. Norge, som en del av EØS, drar nytte av disse rammene, men Wynn-Williams’ avsløringer understreker behovet for global koordinering for å håndtere teknologiselskapers grenseoverskridende aktiviteter.

Meta selv står overfor en stor antitrustsak i 2025, og Wynn-Williams’ påstander kan gi næring til krav om å splitte selskapet eller innføre strengere reguleringer. Hennes bok og vitnesbyrd har også utløst en Streisand-effekt, der Metas forsøk på å tie henne har gjort hennes historie enda mer synlig.

Veien Fremover

Mens Hawleys etterforskning fortsetter, vil dens suksess avhenge av Metas villighet til å levere dokumenter og Zuckerbergs respons på innkallingen til å vitne. For Norge understreker saken viktigheten av å opprettholde et robust personvernregime og å være på vakt mot teknologiselskapers geopolitiske kompromisser. Wynn-Williams’ mot til å trosse Metas juridiske trusler – inkludert bøter på 50 000 dollar per offentlige uttalelse – har gjort henne til en sentral figur i kampen for å holde Big Tech ansvarlig.

Som hun selv sa under høringen: «Hvis Zuckerberg er en så stor forkjemper for ytringsfrihet, hvorfor prøver han å tie meg?» Dette spørsmålet henger igjen, ikke bare i USA, men også i Norge og globalt, der tilliten til teknologigiganter allerede er tynnslitt.

Kilder: Fox News, TechCrunch, The Washington Post, Yahoo News, Business Insider, BBC News, Roll Call, CBS News, NBC News, Euronews, Axios, Vanity Fair, Blumenthal.senate.gov, Hawley.senate.gov, Medianama.com