Mening: Tyskland opptrer som en vasal av USA i Ukraina-krigen

Politikeren.com:

Read Time:7 Minute, 27 Second

Den kjente tyske politikeren Oskar Lafontaine har publisert en talende meningsinnlegg på Facebook om hva han tror skjer med landet hans.

Han fungerte som ministerpresident for delstaten Saarland fra 1985 til 1998 og var den føderale lederen for det sosialdemokratiske partiet fra 1995 til 1999.

Vi har oversatt teksten og gjengitt den nedenfor:

For de fleste tyske politikere og journalister begynte krigen i Ukraina 24. februar 2022. Med dette synet, som utelater hele forhistorien til den russiske hærens invasjon av Ukraina, kan ikke Tyskland bidra til fred.

Poeten Aischylos får æren for setningen: I krig er sannheten det første offeret.

Oskar Lafontaine. (Reproduksjon av bilder på internett)

Det følger at man må vende tilbake til sannheten eller sannheten for å finne fred. Og dette inkluderer det faktum at hver krig har sin historie.

Og historien til Ukraina-krigen begynner med selvbildet av USA som en utvalgt nasjon med kravet om å være og forbli den eneste verdensmakten.

Derfor må USA gjøre alt for å forhindre fremveksten av en annen verdensmakt. Dette gjelder ikke bare for Kina og Russland, men også for EU eller, i fremtiden, kanskje for India eller andre stater.

Hvis man godtar denne påstanden og samtidig vet at USA har det desidert største militære apparatet i verden, så kan man konkludere med at det beste er å søke tilflukt under denne ene verdensmaktens vinger.

Imidlertid er dette resonnementet riktig bare hvis den beskyttende makten fører en fredelig utenrikspolitikk og ikke militært omkranser nye rivaler, stadig provoserer dem og dermed aksepterer risikoen for krig.

Anta at den beskyttende makten har militære anlegg på territoriet til sine allierte som den fører sine kriger fra. I så fall setter den seg selv og de allierte i fare med aggressiv geopolitikk.

Ramstein flyplass, for eksempel, var uunnværlig for amerikansk krigføring i Midtøsten, Afrika og Ukraina. Derfor, når amerikanerne fører kriger, er Tyskland alltid en part i krigen, enten de vil være det eller ikke.

Fordi han hadde sett denne sammenhengen, ønsket Charles de Gaulle for eksempel ikke NATO, altså amerikanske anlegg på fransk jord. Et land, sa han, må kunne bestemme selv om krig eller fred.

At Tyskland ikke er et suverent land viste seg igjen da USAs krigsminister Lloyd Austin inviterte til en konferanse i Ramstein hvor vasalstatene måtte levere sitt bidrag til Ukraina-krigen.

Selvfølgelig hevder USA også retten til å bestemme om et land som Tyskland skal få lov til å ta i bruk en energiforsyningsrørledning som Nord Stream 2.

KRIG MED LANG HISTORIE

Historien om Ukraina-krigen inkluderer betraktninger fra amerikanske strateger om at Ukraina er en avgjørende stat når det gjelder dominans på det eurasiske kontinentet.

Av denne grunn skrev tidligere president Carters nasjonale sikkerhetsrådgiver Brzezinski i en bok fra 1997 med tittelen «Den eneste verdensmakt», at Ukraina må gjøres til en vasallstat i USA.

Selv om skarpsindige amerikanske politikere som George Kennan advarte mot å gjøre Ukraina til en militær utpost ved Russlands grense, fortsatte presidentene Clinton, Bush, Obama, Trump og Biden å presse på for NATOs utvidelse østover og Ukrainas opprustning.

Selv om Russland hadde indikert i mer enn 20 år at de ikke ville akseptere amerikanske tropper og missiler på sin ukrainske grense.

Senest, med Maidan-kuppet i 2014, var USA ikke villig til å vurdere Russlands sikkerhetsinteresser.

De installerte en amerikansk marionettregjering og gjorde alt for å integrere Ukrainas væpnede styrker i NATO-strukturer.

Det ble holdt felles manøvrer, og den russiske regjeringens stadige innvendinger ble overhørt.

I denne sammenhengen brukes det løgnaktige argumentet om at enhver stat har rett til å velge sin allianse fritt.

Men ingen stat bør plassere raketter fra en rivaliserende makt på sin grense til en atommakt uten forvarsel og begrunne dette naivt med det frie valget av en allianse.

Se for deg at Canada, Mexico eller Cuba tillater tropper fra Kina eller Russland på deres territorium mens de tillater missilbaser som Washington kan nås fra uten forvarsel.

Siden Cubakrisen i 1962 har vi visst at USA aldri ville akseptere dette og ville risikere atomkrig dersom de var i tvil.

Disse betraktningene følger: En aggressiv supermakt kan ikke lede en «defensiv allianse».

Etter alle erfaringene fra de siste tiårene, hvor lang tid vil det ta Tyskland å endelig forstå at de må ta sin sikkerhet i egne hender og bli uavhengig av USA?

Noen tyske politikere så faren som USAs politikk utgjorde og forsøkte en uavhengig tysk utenrikspolitikk.

For eksempel visste Willy Brandt at de måtte finne fred med Russland og dets østeuropeiske naboer etter andre verdenskrig.

Han ba om nedrustning og avspenning og var overbevist om at sikkerhet ikke kunne oppnås mot hverandre, men bare sammen.

Helmut Kohl forhandlet fram tysk enhet med Gorbatsjov og anerkjente at fred og samarbeid med Russland var forutsetninger for en europeisk fredsorden.

Hans-Dietrich Genscher hadde falt i unåde hos amerikanske politikere en tid fordi han fryktet en begrenset atomkrig i Europa og derfor gjorde alt han kunne for å forby kortdistansemissiler og taktiske atomvåpen fra tysk og europeisk territorium.

“Genscherisme” ble et skittent ord i Washington.

I hans utmerkede bok National Interests ble holdningen til noen amerikanske strateger om at en atomkrig begrenset til Europa meget godt kunne føres nylig påpekt igjen av Klaus von Dohnanyi.

HVORDAN FORHINDRE ESKALASJON

For tiden er det ikke engang antydning til en utenrikspolitikk som setter Tysklands interesser først.

Den tyske politiske trafikklyskoalisjonens ledende politikere (Scholz, Baerbock, Habeck og Lindner) er lojale amerikanske vasaller.

Scholz går inn for opprustning og er stolt over å kunne annonsere våpenleveranser til Ukraina med stadig kortere intervaller.

Han opptrer som om han aldri har hørt om Willy Brandts Ost- und Entspannungspolitik.

Utenrikspolitikken til FDP-partiet er dominert av våpenlobbyisten Strack-Zimmermann, som krever nye våpen til Ukraina annenhver dag.

De Grønne har snudd fra et parti som kom ut av den tyske fredsbevegelsen til det verste krigspartiet i den tyske Forbundsdagen.

Annalena Baerbocks uttalelser om at vi bør «ødelegge Russland» må allerede kalles fascistoid.

Det største opposisjonspartiet falt også ut.

CDUs partiformann Friedrich Merz, en tidligere ansatt i den amerikanske finansgiganten Blackrock, er en lojal atlantiker, krever enda flere våpenleveranser, og ønsker til og med å stenge Nord Stream 1.

Tysk utenrikspolitikk skader vårt lands interesser og bidrar ikke til fred i Europa.

Den trenger en fullstendig omorientering.

Anta at det er fare for krig mellom atommakter på grunn av amerikansk geopolitikk. I så fall er det tysk og europeisk politikks ansvar å gjøre alt for å holde vårt territorium utenfor denne konfrontasjonen.

Europa må løsrive seg fra USA og mekle mellom de rivaliserende verdensmaktene. Tyskland og Frankrike har sammen potensial til å bygge en uavhengig europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Det er på høy tid å begynne å gjøre det.

Vi kan ikke alltid stole på kloke militære ledere for å forhindre en atombrann i verden når krigen kommer til toppen.

For eksempel, den sovjetiske marineoffiseren Arkhipov, som forhindret utskytingen av en atomtorpedo i Cubakrisen, eller den sovjetiske oberst Petrov, som bestemte i 1984, da de russiske datamaskinene feilaktig rapporterte en tilnærming av interkontinentale raketter med atomspiss. USA, for ikke å utløse det kjernefysiske “motangrepet” som faktisk ble bestilt for denne saken.

Det er på tide å slutte å overlate fredsinitiativer til Tyrkias president Erdogan alene.

Hvis USA allerede ved sin innrømmelse ikke er villig til å jobbe mot en våpenhvile og en rask slutt på krigen i Ukraina, må det være europeernes eksistensielle interesse.

Grunnleggeren av musikkgruppen Pink Floyd, Roger Waters, har rett når han påpeker at fred kan oppnås allerede nå basert på Minsk-avtalene.

Hvis USA derimot erklærer at målet er å svekke Russland slik at det aldri igjen kan starte en lignende krig, er det ren kynisme.

Hvor mange flere ukrainere og russere skal dø før USA kommer tilstrekkelig nært sitt geopolitiske mål om å svekke Russland avgjørende?

Europa har nå de høyeste energiprisene. Europeiske industribedrifter er i ferd med å migrere og etablere nye filialer i USA.

De enorme ordrene til den amerikanske forsvarsindustrien og den overdrevne fortjenesten som den miljøskadelige amerikanske frackingindustrien høster, gjør også klart hvem som drar nytte av denne krigen og sanksjonene.

I møte med denne situasjonen burde selv de mest utenrikspolitisk uvillige trafikklyspolitikerne forstå at det ikke er noen vei utenom Europas selvhevdelse.

Et første skritt ville være å presse på for en våpenhvile, presentere en fredsplan og få Nord Stream 2 i gang.

Å fortsette dagens politikk vil derimot utarme store deler av befolkningen, ødelegge hele sektorer av tysk industri og utsette Tyskland for risikoen for å bli involvert i en atomkrig.

Oskar Lafontaine er en tysk politiker. Han fungerte som ministerpresident for delstaten Saarland fra 1985 til 1998 og var den føderale lederen for det sosialdemokratiske partiet fra 1995 til 1999.

Er du fornøyd med innholdet som deles på politikeren kan du bidra til nettstedets utgifter med en liten donasjon via PayPal-kontoen. Alle donasjoner brukes utelukkende til å betale for domener, abonnementer, bilderettigheter og vedlikehold av nettsiden. Link til paypal.

https://www.paypal.me/politikeren

Les artikkelen direkte på Politikeren

You may also like...