Israel og krigen i Ukraina
I Profeten Sakarja 8:13 står det skrevet at Gud ville bringe jødene hjem til Israel og gjøre dem til en velsignelse. Og jeg undres på om vi ser et linjeskift i historien. Den balansegangen Israel nå håndterer er interessant, de representerer både militær styrke og en vilje til forhandlingsløsninger.
Det er dramatisk og omskiftende tider vi lever i.
Det russiske angrepet på Ukraina har rystet en hel verden, og potensialet for eskalering både kontrollert og ukontrollert er betydelig. Faren for at Ukraina blir en hengemyr, slik Afghanistan ble det for Sovjetunionen med uendelige lidelser for millioner av mennesker. Global økonomisk destabilisering og en massiv flyktningebølge er reell. Det tredje alternativet som er å foretrekke, er en forhandlingsløsning med avslutning av krigen. Hele den globale balansen ligger i vektskålen her, og sluttsituasjonen er vanskelig å se der vi står i dag.
Kina rasler med sablene i forhold til Taiwan, og Iran kan benytte anledningen til ytterligere aggresjon i Midtøsten.
En direkte krig mellom NATO og Russland vil gi både Kina og Iran et handlingsrom å utnytte. Det truer sikkerheten og stabiliteten på hele kloden.
I Profeten Sakarja 8:13 står det skrevet at Gud ville bringe jødene hjem til Israel og gjøre dem til en velsignelse.
Jeg undres på om vi ser et linjeskift i historien. Den balansegangen Israel nå håndterer er interessant. De representerer både militær styrke og en vilje til forhandlingsløsninger. På den ene siden er Israel nå involvert i samtaler mellom Ukraina og Russland i den hensikt å få avsluttet krigen. På den andre siden var Israels statsminister sammen med Egypts president Al-Sisi og Abu Dhabis kronprins Mohamed bin Zayed samlet i den egyptiske badebyen Sharm El-Sheik tirsdag 22.mars. For å samtale blant annet om militært og sikkerhetsmessig samarbeid, nettopp rettet mot den felles trussel fra Iran. Det er visdom å forstå forskjellen på når man skal føre krig, og når man skal søke fred.
Allerede invasjonsdagen 24.februar kom Israels utenriksminister Yair Lapid med en kunngjøring hvor Israel fordømte angrepet på Ukraina og lovet humanitær assistanse. Samme dag uttrykte statsminister Naftali Bennett at Israel «ber om fred og ro i Ukraina». Israelske medier indikerte at dette var en koordinert uttalelse fra statsministeren og utenriksministeren for både å gi rom for fordømmelse, men også gi en åpning til avslutning av krigen gjennom forhandlinger. FNs generalforsamling vedtok en resolusjon onsdag 2.mars som fordømte Russlands invasjon av Ukraina som Israel stemte for sammen med 141 nasjoner i FN.
Utviklingen i etterkant har vært bemerkelsesverdig.
Mens NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Vesten har avvist forhandlingsløsning, tilbød Bennett seg å stille opp som mekler i en telefonsamtale han tok initiativ til med Putin. Frankrikes president Macron var også svært aktiv i første fase etter invasjonen og kom med konkrete forhandlingspunkter etter møter med Putin, men dette forsvant ut i intet.
Mandag 21.mars melder statsminister Bennett at Ukraina krever ikke lenger NATO-medlemskap. Russland på sin side krever ikke Ukrainas president Zelensky fjernet eller et demilitarisert Ukraina. Han sier videre: «Vi har posisjonert Israel slik at det gir oss mulighet til å ha fortløpende kommunikasjon med begge parter som er ærlig og åpen slik at vi kan oppnå resultater i forhandlingene». Videre sa Bennett: «Vi vil fortsette sammen med våre venner i verden å bygge en bro mellom partene for å stoppe denne krigen. Det er det beste som kan skje». Mandag 21.mars var det israelske feltsykehuset i vest-Ukraina fullt operativt, og de har lovet 100 tonn humanitær hjelp som er i gang.
Vestens manglende vilje til forhandlinger er forbløffende.
Norge har en forsvarsevne langt under pari. Det Norge må gjøre er å iverksette en umiddelbar opprusting av norsk forsvarsevne inkludert sivilforsvaret og tilfluktsrom. Videre må NATO holde fast på at om Russland utvider aggresjonen mot NATO land vil de bli møtt med all vår kraft. Dernest er det avgjørende viktig å gjøre det tydelig at vi støtter en forhandlingsløsning mellom Ukraina og Russland. Regjeringen Støre gjorde etter mine vurderinger en god beslutning i å sende M-72 og annet militært materiell til Ukraina, samtidig som NATO gjør rett i å ikke iverksette en no-fly zone for å hindre direkte kontakt mellom NATO og Russland. Til sist vil jeg anbefale regjeringen å åpne for 100 000 ukrainske flyktninger til Norge. Dette er Norges nærområde, og her skal vi ta ansvar. Det vi ikke har råd til er krig mot Iran, Kina og Russland samtidig, og det burde heller ikke være nødvendig. Israel har kanskje rett, igjen.
The post Israel og krigen i Ukraina appeared first on Partiet De Kristne.