Derimot: Var det egentlig et parlamentarisk kupp? Fullstendig omlegging av norsk forsvarspolitikk uten debatt. – Derimot
derimot.no:
BRUDD PÅ GRUNNLOVENS §26, OG ‘DEN SOLBERGSKE PARLAMENTARISME’
Einar Magnus Ødegård, Oberstløytnant ute av tjeneste
Her fortelles det om en stor endring av Norges forsvar, en forandring som Statsstyrelsen søker å holde hemmelig.
De ansvarlige for forbrytelsen mot det norske folk er sentrale politikere, derfor begrepet Statsstyrelsen benyttes. Hensikten med forsvaret var fra 1948 til 2018 en krigsforebyggende terskel mot angrep, sammen med de beroligende tiltak i fredstid.
– ingen allierte styrker kunne øve øst for 22. lengdegrad over Nordkapp
– ingen kjernefysiske våpen kunne stasjoneres i Norge
– ingen utenlandske baser var tillatt
– forsvaret var defensivt i sin natur.
Da Stortinget i 1948 drøftet medlemsskap i NATO var der en sterk opposisjon imot, hvor regjeringen Gerhardsen ble tvunget til å godta de alliertes begrensninger i fredstid.
I NATO-traktaten ble de beroligende tiltak oppgitt med små skrift i såkalte fotnoter, og derfor Norge ble kalt ‘fotnoteland’ med irriterende begrensninger for hva NATOs stormakter kunne bedrive i landet som grenset til Sovjetsamveldet, senere Russland. Og slik var det til 1. januar 2018 etter en særegen behandling av forsvarsbudsjettetet høsten 2017.
Grunnloven av 1814 forbyr at norske soldater sendes utenlands uten Stortingets samtykke. Militære avtaler med andre land regulerte Eidsvollsmennene med GRL§ 26, der andre ledd lyder:
Traktater om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil.
Norges NATO-traktat med fotnoten fra 1948 er i samsvar med Grunnloven, hvor en endring av avtaleteksten KREVER EN STORTINGSBESLUTNING.
Som siste eksempel på at GRL§ 26 LIKEVEL er blitt satt ut av kraft, er hva forsvarsminister Gram kvad 2. desember 2024:
Norsk luftvern og 100 norske soldater skal sendes til Polen.
En Stortingsbehandling og beslutning om dette har ikke foregått.
Et annet eksempel på at Norges selvstendige posisjon i NATO er blitt fjernet, er Air Policing over Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen inntil 1. januar 2018 ble beordret av Luftkommandørene i Nord- og Sør-Norge. Nå beordres norske fly til kontrolljobben fra Luftkommandosentret for NATO i Europa, som betyr at norsk suverenitet har blitt avgitt til NATOs felleskommando for Europa.
Hva har skjedd?
Behandlingen av Statsbudsjettet for kommende år gjøres ved å behandle departementenes budsjett etter at Finanskomiteen har avgitt innstilling om pengebruken, og Stortinget har fattet en beslutning. Trinnene i behandlingen var for Forsvaret budsjettåret 2018 denne:
– utenriks- og forsvarskomiteen avga innstilling til Stortinget som debatterte forslaget
– regjeringen Solberg sendte Stortinget forslag til vedtak, som ble gjort tilsynelatende uten merknader.
I de to nevnte dokumenter finnes hva som avsluttet Norge som ‘fotnoteland’ i NATO:
Innst. 62 S (2016-17)
Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen: Pkt. 2.1.3Forsvarets oppgaver sammenfattes om følger:
1. Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.
2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep innen rammen av NATOs kollektive forsvar.
Det andre sporet av endringen i norsk forsvarspolitikk er å finne i Prop. 1S (2016-17) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2017. Tilråding fra Forsvarsdepartemetet 16. september 2016, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)
1. Hovedmål og prioriteringer
Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2017 representerer et forsvarspolitisk taktskifte…….
1.1. Mål og oppgaver i forsvarssektoren.
Forsvarssektorens hovedoppdrag er å………
Forsvarets overordnede oppgaver er redegjort for i Prop. 151 S (2015-16), og sammenfattes som følger:
– Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.
– Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar
– Avverge…….
Referat fra Stortingets debatt av proposisjonen er ikke funnet, og må forutsettes vedtatt.
Med disse få setningene i ordflommene fra utenriks- og forsvarskomiteen til Stortinget, og fra regjeringen Solberg til Stortinget, opphevet Regjeringen Solberg GRL§ 26 ved at det samlede Storting vedtok forslaget til beslutning.
Umerkelig endret regjeringen Solberg Norges fredelige posisjon som har vært gjeldende fra 1948 fra Norges inntreden i NATO som ‘fotnoteland’, til avskrekking innen NATOs kollektive forsvar.
Men hva betyr så ordene ‘NATOs kollektive forsvar’?
For å vite hva ordene betyr, måtte de ærede stortingsrepresentanter spørre de militære sjefer eller besøke en kommandoplass for å bli seg forklart. Gjorde noen av dem det?
Eller er stortingsrepresentantene late og giddalause som enkelt svelger hva en komite og regjeringen foreslår UTEN Å BEGRIPE BETYDNINGEN? Før stortingsrepresententer starter sine fire års tjeneste for landet blir de sikkerhetsklarert HEMMELIG av Forsvarets Sikkerhetsstab, intet hindret dem i å få kunnskap om betydningen av ‘NATOs kollektive forsvar’.
Som informert av militære offiserer, ville de da fått vite at beskrivelsen av forslagene om den nye fremtid for forsvaret ville bety
1: De selvpålagte restriksjoner om forbud mot atomvåpen, allierte øvelser øst for 22. lengdegrad og allierte baser i fredstid oppheves
2: Norge blir styrkeprodusent til det europiske felles forsvar
3: Kommando over stridsklare styrker overføres til NATO-kommandoen. Uten tillatelse fra NATO-kommandoen kan Forsvarssjefen bare disponere lokale styrker.
De norske stridsklare styrker er spesialsoldatene i Hæren og Sjøforsvaret, Luftforsvarets flystyrker og luftvernavdelinger, Marinens U-båter og fregatter.
Rutinemessige styrkemeldinger til NATO-hovedkvarteret fra Forsvarets Operative Kommando om stridsklare styrker blir en følge av endringen i kommandoforholdet. De militære offiserene ville også fortelle de ærede stortingsrepresentanter, at nyordningen av forsvaret ville innebære at NATO får OPERATIV KOMMANDO over de norske stridsklare styrkene, som betyr at NATO har fullmakt til å gi styrkene oppdag over alt i NATO, mens Norge fortsatt har det forsyningmessige ansvar for avdelingene.
Årsaken er at NATO bare har en operativ kommando men ingen forsyningskommano. Avgivelse av kommandomyndighet er en nødvendighet for at en felleskommando skal kunne fungere. Denne konsekvens av nyordningen er fullstendig blitt utelatt i all omtale av den nye forsvarsordningen, OG HER LIGGER HUNDEN BEGRAVET:
Gadd så stortingsrepresentantene å tyde ordene ‘innen NATOs kollektive forsvar’ før den famøse beslutningen ble fattet?
Endringen i hensikten med Forsvaret fra defensivt til det aggressive avskrekking, og overføring av kommando over norske militære styrker til NATO, har medført brudd på Grunnloven som jeg kaller Den Solbergske Parlamentarisme.
Hvorfor ble jukseriet foretatt?
Fra 1948 lå Norge som et eget operasjonsområde innen NATO med en defensiv militærpolitikk, noe som irriterte NATO-ledelsen (les: USA) som ønsket å operere med full styrke inntil Russlands grense der nord. Samtidig umuliggjorde norsk motstand til atomvåpen og fremmede baser en lovendring som gjorde dette mulig. En snikinnføring for å ta Norge inn i fellesforsvaret måtte gjøres gjennom en bakvei uten tydelige spor.
Med trykk på statsminister Solberg og utenriksminister Søreide ble en utvei med en forrædersk tekst i proposisjonene forut for nytt budsjettvedtak funnet. For ikke å vekke mistenksomhet blant de stortingsrepresentanter som var i mot nyordningen, måtte absolutt taushet gjelde inntil vedtaket var gjort. De som ville føre Norge inn under NATOs felleskommando var
– amerikanske diplomater
– norske militære sjefer
– den uformelle gruppen blant stortingsrepresentantene USAs venner.
En konspiratorisk gruppe med Solberg, Søreide og formannen i Utenriks- og forsvarskomiteen må mistenkes som hovdansvarlige, der komiteformannen fikk jobben med å overbevise medlemmene om nyordningen, dog UTEN å nevne betydningen av ‘NATOs kollektive forsvar’.
Så enkelt var det. Hvor var de våkne journalister og jurister den gang?
Nei. Norge subber bare videre inn i autokratiet, hvor Grunnloven fra 1814 er uten betydning.
Alle bilder er KI-generert
