Derimot: Har USA og EU penger til begge to? Nå konkurrerer Ukraina og Israel om vestlig støtte.
derimot.no:
Familien Zelenskyjs desperasjon
Etter at Israel avslo et besøk av Zelenskyj, har hans kone nå forsøkt å skape overskrifter ved å uttrykke «solidaritet» med Israel.
Av Thomas Röper, Anti-Spiegel
I Kiev er man redd for at krigen i Israel vil føre til at Ukraina mister den allerede synkende bistanden fra Vesten. Derfor prøver Zelenskyj nå å på en eller annen måte fortsatt være en del av det aktuelle nyhetsbildet og å koble sammen konfliktene i Israel og Ukraina. Hans første forsøk var at han ville besøke Israel, for han håpet at han gjennom å vise sin solidaritet med Israel fortsatt ville være aktuell i Vesten. Dette ble blankt avslått av Israel med den begrunnelse at dette ikke var det «riktige tidspunkt» for Zelenskyj å besøke landet. Det er ikke så rart, for hva har nå Israel å tjene på å gi sin konkurrent om vestlig hjelp og medieoppmerksomhet en scene?
Dessuten kan ikke Zelenskyj tilby Israel noe, for Ukraina er tross alt helt av avhengig av Vesten. Olaf Scholz, som riktignok ikke blir tatt alvorlig internasjonalt, tar man derimot gjerne imot i Israel, for han kan jo sende Israel noen milliarder euro til.
Da Zelenskyj nå nok også er redd for sitt eget skinn – han har jo skaffet seg mange fiender i Ukraina og er derfor også personlig helt avhengig av Vestens velvilje – har familien Zelenskyj nå gjort et nytt forsøk å bli assosiert med temaet Israel.
Etter at Israel hadde avslått å få besøk av hennes mann, ringte Olena Zelenska, den ukrainske presidentens kone, til Michal Herzog, kona til den israelske presidenten Yitzhak Herzog, ifølge hans kontor. Etter det den israelske presidentens kontor opplyser, ringte den ukrainske presidentens kone «for å tilby sin støtte og uttrykke sin kondolanse i forbindelse med de mange ofrene for Hamas’ brutale terrorangrep mot Israel i den foregående uken», het det i uttalelsen. Hva denne «støtten» skulle bestå i, ble dessverre ikke rapportert.
Michal Herzog takket sin samtalepartner for den støtten som hun formidlet på vegne av det ukrainske folk og for solidaritetserklæringen med Israel. «Takk så mye. Jeg setter stor pris på denne samtalen, den gir kraft og varmer mitt hjerte. Dette er svært vanskelige dager», ble den israelske førstedamen sitert på, og hun uttrykte håp om at hennes neste samtale med Zelenska ville finne sted i fredeligere tider.
Hennes klare budskap til herr og fru Zelenskyj var altså at man først vil ha tid for dem når krigen i Israel er over, og Ukraina ikke lenger er en konkurrent om vestlige midler og våpen.
Dette skrittet viser i mine øyne hvor desperat familien Zelenskyj nå må være, når det ikke er Volodymyr Zelenskyj som ringer den israelske presidenten, men at det i stedet er de to konene som har en telefonsamtale, slik at Kiev i det minste kan love noen i Israel sin «støtte».
Det som kom ut av dette, var åpenbart ikke noe som helst.
Oversatt av Rune G.
