Derimot: Ingen skriver om CIA-kuppet i Iran for 67 år siden: Skal fortsatt holdes i historisk tåke. – Derimot

Derimot.no

derimot.no:

Vi republiserer denne artikkelen som er hyperaktuell for å forstå det som nå utspiller seg i Midt-Østen. Uten en slik kunnskap blir det som skjer uforståelig.

17.04.2024

Knut Lindtner
Redaktør

En svært viktig begivenhet som fortsatt spiller en hovedrolle med sine ettervirkninger i dagens situasjon forbigåes i stillhet. Hva jeg snakker om? USA-kuppet i Iran i 1953 fra 15. til 20. august.

Iranspørsmålet er fortsatt et meget viktig og farlig konflikt-tema – uansett fra hvilken side det vurderes. Det er en konflikt som har potensiale til å tenne en verdensbrann. Det er derfor helt avgjørende for å forstå dagens situasjon at en vet noe om bakgrunnen og det som førte frem til dagens prestestyre – og til det fortsatt rødglødende hatet i store deler av befolkningen mot det prestene kaller «den store satan» – USA.

Knut Lindtner

Kuppet i Iran i 1953 – en forbrytelse iverksatt i London og Washington.

Av John Wight.

John Wight har skrevet for flere aviser og nettsider, inkludert The Independent, Morning Star, Huffington Post, Counterpunch, London Progressive Journal og Foreign Policy Journal.

Denne uken er det 65 år siden det vestlig-orkestrerte kuppet i Iran. Den 19. august 1953 er dagen da iranerne fikk lære den harde leksen om hvem som styrer når det gjelder imperium og hegemoni.

For på denne dagen ble den demokratisk valgte statsministeren Mohammad Mossadegh styrtet av krefter i Washington og London. Uten sammenlikning er dette en internasjonal bandittstrek som det fortsatt nesten ikke finnes maken til.

Operasjon Ajax ble planlagt, organisert og sluppet løs av CIA i samarbeid med MI6. Det var svar på en beslutning Mossadegh hadde tatt – med støtte fra det iranske parlamentet (Majlis) – om å nasjonalisere Irans olje-ressurser til fordel for det iranske folket.

Fram til da hadde størsteparten av inntektene fra utnyttingen av iransk olje gått ut av landet  av Anglo-Iranian Oil Company (AIOC) – et britisk-eid oljeselskap grunnlagt i 1908 med dette for øye. Det var forløperen til dagens olje-konglomerat BP.

Londons koloniale påstand om at de skulle ha kontroll over Irans naturressurser skjedde på det tidspunktet da Royal Navy gikk over fra kulldrift til oljedrevne skip. Storbritannia hadde da et imperium som dekket en firedel av kloden, og Royal Navy var helt uunnværlig.

Winston Churchill

For London var kontrollen og utnyttingen av Irans olje på den tiden prioritert og av strategisk betydning. Ingen annen enn Storbritannias framtidige statsminister Winston Churchill proklamerte betydningen av persisk (iransk) olje med følgende bombastiske uttalelse: «Skjebnen brakte oss disse verdiene fra et eventyrland langt over våre villeste drømmer. Å kunne styre dette var premien for dette vågestykket».

Å feire denne anledningen til å berike sin egen nasjon på et annet lands bekostning er idag så skammelig at det vil få selv den billigste mafia til å rødme.

I løpet av de årene Storbritannia kontrollerte Irans olje, mottok Teheran en latterlig liten prosentandel av inntektene. Det var en ensidig ordning så skammelig og full av arrogant kolonialisme at det bare kunne føre til økning av nasjonal bevissthet.

Og det var på bakgrunn av denne økningen av nasjonal samvittighet at Mohammad Moddadegh ble valgt til Irans statsminister i 1951 av en uvillig shah. Han ble valgt til denne posten av landets parlament (Majlis) med et overveldende flertall.

Mohammad Moddadegh

Den unge shahen Mohammad Reza, hvis far hadde blitt tvunget til å si fra seg tronen i 1941 av de britiske og sovjetiske på grunn av sine pro-tyske sympatier i den andre verdenskrig, satt på tronen som en konstitusjonell monark i denne perioden.

Mossadegh og nasjonalistene han representerte var sterkt mislikt av shahen på grunn av hans ambisjoner om personlig makt. Hans ambisjoner ble oppmuntret av britene som hadde beskyttelse av sine oljeinteresser i tankene. Dette resulterte i økende spenning etter hvert som landet kom nærmere et veikryss i historien.

Da han kom til makten, gjennomførte Mossadegh sin plan om nasjonalisering og å ta kontroll over Irans oljereserver fra britene. Han ville konfiskere eiendelene til AIOC.

Mossadegh rettferdiggjorde det han gjorde med følgende begrunnelse: »I mange lange år har forhandlinger med fremmede stater (om en rettferdig fordeling av oljeinntektene) ikke gitt noen resultater…. med oljeinntektene kunne vi få et skikkelig budsjett og vi kunne bekjempe fattigdommen, sykdommene og at vårt folk er tilbakeliggende».

Han fortsatte: »En annen ting er at om vi fjerner makten det britiske selskapet har, så kan vi også fjerne korrupsjon og intriger som har preget indre affærer i landet vårt. Når denne utnyttingen er slutt, vil Iran kunne nå økonomisk og politisk uavhengighet».

Britene svarte med å gjøre det umulig for Iran å selge sin nylig nasjonaliserte råolje på verdensmarkedet. Men for en kolonimakt hvis imperium var på fallende fot, var ikke dette straff nok. Britene hadde verken styrke nok eller muligheter nok til å greie dette på egen hånd. Det var da London vendte seg til Washington etter hjelp. USA var nå etablert som en de regnet som den første av likemenn blant vestlige makter.

Tudeh-partiets logo. Først ble de forfulgt under Sjahen. Seinere har prestestyret drept mange ledere og medlemmer.

Grunnen til at London dro USA med i sin feide med Mossadegh var at de mente Iran sto i fare for å bli kommunistisk. Bevis for det mente de var innflytelsen fra Tudeh (kommunistpartiet).

Washington var på denne tiden herjet av en anti-sovjetisk og anti-kommunistisk feber. Og de lyktes med planen om å styrte Mossadegh – operasjon Ajax. Den ble satt i verk, man antar med CIA i en ledende rolle.

Nøkkelen til suksessen var å bestikke seniorer i hæren og politiet, sammen med journalister, prester og medlemmer av det iranske parlamentet. De fikk som oppgave å piske opp en anti-Mossadegh-stemning. Det skulle være en velsmurt kampanje som hadde til hensikt å ildne opp religiøsiteten i en stor andel av den iranske befolkningen ved å beskylde Mossadegh for å være kommunist.

Ifølge avklassifiserte CIA-dokumenter, så  kuppet som ble satt i gang den 15. august, i første omgang ut til å mislykkes. Mossadeghs sikkerhetsstyrker foretok dusinvis av arrestasjoner, og tvang shahen, som også var med på konspirasjonene, til å flykte fra landet.

Men den 19. august ble Mossadegh arrestert, etter at det var  satt i gang massedemonstrasjoner, organisert med penger skaffet til veie av CIA. Sammen med han ble tusenvis av hans tilhengere arrestert.

Deretter kom shahen tilbake fra eksil, og ble Washingtons nikkedukke. Han styrte landet med ekstrem brutalitet og korrupsjon inntil den iranske revolusjonen fjernet han og klikken hans fra makten i 1979.

Ser vi det i en historisk sammenheng så er jo dette grunnen til Washingtons totale demonisering av Iran i dag. Den falske framstillingen av Iran som sponsor for terrorisme og en trussel for regionen blir brukt for å rettferdiggjøre Trumps ensidige tilbaketrekking fra JCPOA (den iranske atomavtalen), innføringen av flere sanksjoner, og de stadige truslene om krig.

Faktum er at det er presis det motsatte som er saken – Iran har vært uunnværlig i kampen mot den vestlig-støttete terrorismen i regionen. De står som en støtte i motstanden mot de sekteriske regionale ambisjonene til de viktigste strategiske allierte til USA, nemlig Israel og Saudi-Arabia. Iran har med vilje blitt isolert i denne Alice i Eventyrland-historien.

Dobbeltmoralen er tjukk som graut i USA og Vest-Europa. Hvis en snakker om innblanding i andre land må en f.eks. kanskje se på CIAs innblanding i Iran og titalls andre land – før en går laus på Russland uten bevis.

CIA og MI6 sto for kuppet for å styrte Mohammad Mossadegh. Vi må ikke glemme at ingen region har tålt mer av USAs hegemoni i Midt-Østen. Det står fast at Mossadeghs plass i historien var om en mann med mot til å trosse Vesten.

Det er en stolt arv av motstand som lever videre når det iranske folket i våre dager nekter å underkaste seg Washingtons vilje.

Dette burde virkelig feires i Teheran på 65-årsdagen for CIA-kuppet. Mens i Washington blir dette markert med å danne en såkalt Iran Action Group. Denne gruppen skal koordinere politikken overfor Iran for å endre dette regimets oppførsel.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://www.rt.com/op-ed/436218-iran-coup-1953-us/

Innlegget er hentet fra derimot.no sitt rikholdige arkiv

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar