Derimot: Har det noe for seg i vår tid? Monarkiet, en fortidslevning. – Derimot
derimot.no:
Monarkiet i Norge et galehus.
Fjern dem fra statstyringa!
29. august 2024
Kongehus har en lang historie fra skandaler, les gjerne Øystein Sørensens bok om skandaler i nordiske kongehus. I Norge med prinsesse Märtha Louise — hun som kan snakke både med døde personer og engler — og hennes kommende mann, sjamanen Durek som kan finne ut hvor mange seksuelle partnere kvinner har hatt hvor ofte, hvis han også slipper til, og som kan erstatte det norske helsevesenet med en medaljong — det kan ikke kalles annet et galehus. Bedre blir det ikke av den familien kronprinsen og kona hans har oppdratt.
La kampen mot sjølve monarkiet ligge foreløpig, nå gjelder det å ta fra disse menneskene retten til å styre staten og militæret. Som politikerne har vedtatt i Sverige, der kongen «kun [har] en seremoniell rolle i Sverige og har ikke lenger noen egentlig makt.»
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Monarkiet er en meningsløs styreform i et demokrati. Å fødes til å bli styrer av staten, av Stortinget, regjeringa og militærapparatet, er ikke annet enn bare helt vilt. De som fødes som ikke den førstefødte av kongebarna, pålegges rollen som annenrangs mennesker, som slaver på vent som kanskje mulig statssjef, også det grunnleggende udemokratisk og i strid med fornuftige menneskerettigheter. Ikke rart at Märtha Louise har blitt smårar. Men hun er faktisk den fjerde i arverekken for å bli sjefen for staten Norge.
Som det står på Slottets hjemmeside:
Det norske kongehuset tilhører fyrsteslekten Glücksburg og består av Deres Majesteter Kong Harald og Dronning Sonja og Deres Kongelige Høyheter Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit og Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Ingrid Alexandra.
Kongefamilien omfatter i tillegg Prins Sverre Magnus, Marius Borg Høiby, Prinsesse Märtha Louise, Maud Angelica Behn, Leah Isadora Behn, Emma Tallulah Behn og Prinsesse Astrid, fru Ferner.
Kampen mot det meningsløse monarkiet der staten rundhåndelig betaler alle utgiftene for dem, trass i at de har store egne formuer røvet fra vanlige folk i flere århundrer, får bare være. Det som er en politisk usikkerhet i særklasse er at de kongelige i Norge, i motsetning til i Sverige, fortsatt formelt har en rolle som statsstyrere. Kongen i Norge er sjef for regjeringa, han overstyrer Stortinget og er general for hver av de tre militærgreinene, enda kong Harald knapt ville fylt vilkåra for å bli utnevnt til troppssjef.
Situasjoner kan oppstå
I bestemte viktige politiske situasjoner kan de komme til å velge å bruke den fødegitte politiske makta til fordel for egne politiske særstandpunkter og dem de vil la seg bli brukt av. Fullstendig fristilt fra kontroll av statsorgan bygd opp med et demokratisk formål. De utgjør en tikkende bombe. Særlig med tanke på den politisk superkorrekte og ivrige kronprinsen vi har nå, fullstendig underlagt og oppsatt på virkelig å fullføre oppdrag for både det internasjonale og nasjonale humanitærpolitiske komplekset og den internasjonale storkapitalens interesser gjennom World Economic Forum. Mektige nettverk som sjarmerer han. Haakon sitrer nok av lyst for å få lagt ned oljevirksomheten. Å hindre den politisk superkorrekte Haakon noen som helst formell statsstyringsrolle, må være en hovedoppgave nå.
Kong Harald framstår som en godslig og hyggelig og vennlig person. Etter råd han gir en fortjenstmedalje til en norsk muslimsk leder, og etter råd trekker kongen like godt tilbake den utmerkelsen han nettopp ga mens den tildelte og fratatte må luske seg inn og ut av hemmelige slottsinnganger og -utganger. (Trond Ali Lindstad). Men kong Harald er, formelt, sannsynligvis den blodigste og mest krigsivrige konge vi noen gang har hatt siden kong Harald Hårfagre fra år ca 865. Formelt.
Krigerkongen
Det er kong Harald som formelt har vedtatt at vi skal angripe Jugoslavia og Afghanistan og alle de andre krigene USA har bedt oss om. Det er vel knapt noen konge i Norges historie som har kriga over så store deler av verden og drept så mange mennesker. Som en ekstra militær seier for kong Harald er ødeleggelsen av Afrikas eneste velferdsstat, Libya. Trist for han må være den norske kapitulasjonen i Afghanistan som en følge av et vedtak av den amerikanske presidenten. Kong Harald lever etter sitt reelle valgspråk «Alt for USA». Formelt står kong Harald bak dette med sin skriftlige godkjenning. Men som alle veit, han blei pålagt dette.
Problemet blir når han finner mulighet til å benytte den formelle makta. Da er det vanskelig å imøtegå han, for han bestemmer jo formelt alt i staten etter Grunnlova. Og ikke minst med tanke på den kommende kongen som oser av politisk engasjement. Hva vil han bruke den formelle makta si til, og hvem vil han la seg bruke av? Vil prideflagget under han bli hengende på Slottet hver dag? Og tenk om Märtha Louise blir sjef for staten som den fjerde i rekkefølgen? Slår engelene seg til på Slottsverandaen?
Oppløste Norge som nasjon
Dagens konge er heller ikke helt upolitisk. Med talen han holdt i september 2016 i Slottsparken oppløste han både kongeriket Norge og seg sjøl som statssjef. Talen er i eget innlegg i dag omtalt.
Derfor må Grunnloven endres og de kongelige strippes for politisk makt som i Sverige og de kan vie seg fullt ut til oppgaven med å bidra til å være underholdere.
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebildet er KI-generert
