Oberstløytnant gjør en fagmilitær vurdering av tunge våpen fra Nato til Ukraina: Hvor stor nytte-effekt vil disse ha

AMERIKANSK ARTILLERI TIL UKRAINA-INGEN ENKEL OPPGAVE

Av Einar Magnus Ødegård, oblt. ute av tjeneste

Denne artikkel bygger på informasjon fra USA 13. april om at 18 felthaubitser M198 med 44 000 granater og drivladninger skal sendes til Ukraina fra lagre i Europa.

    21. april ble forsendelsen økt med ytterligere 72 skyts og 144 000 granater og drivladninger. Hva en slik tildeling av ukjent materiell og ammunisjon betyr for ukrainerne skal her belyses.

   M198 tauet felthaubits veier 7 tonn som betjenes av 9 artillerister, og trekkes av en 6-hjul lastebil M939 som veier 10 tonn. På landeveg kan den laste 8-10 tonn ammunisjon og skytsbetjening, og taue skytset som en 2-hjuls tilhenger. Fra leverandørlandene som kan være Polen, Slovakia eller Romania men slett ikke Ungarn med sin gode politiske kontakt med Russland, er transport av avdelinger til floden Dnjeper en tilsynelatende enkel oppgave på det godt utbygde vegnettet i Vest-Ukraina: Det fordrer bare at avdelingsledelsene klarer å finne frem til en trygg passering over Dnjepr og stridsområdet øst i landet.

FELTARTILLERI, ORGANISASJON, TRENING OG ANVENDELSE

   Feltartilleri er et masseødeleggelsesvåpen mot områdemål med 6 skyts organisert i batterier under en ledelse, og bataljoner med 3 batterier som gir 18 skyts som standard NATO organisasjon.

   I et rekognosert område 150×150 meter prosses skytsene av trekkvogna, settes i skuddstilling og paralellstilles for å avgi samlet ild mot et målområde 200×200 meter. M198 kan med trent betjening avgi 4 skudd på ett minutt, for så å hurtig sette skytset i transportstilling ved 2 mann på røret for at resten av skytsbetjeningen skal kunne løfte opp og legge sammen de to lavettvangene og låse dem sammen til å prosse skytset på trekkvogna. Med intens daglig trening i 3 uker ble norske vernepliktige trygge på prosedyren for våre ganske like M1 155mm skyts. Å rykke fort ut av et batteriområde umiddelbart etter avgitt ild kalles ‘Shoot and Scoot’, for å unngå fiendens kontraild mot batteriet.

   Ildgivningen ledes av batteriets kommandoplass, på ordre fra en ildleder som ser målområdet som kan ligge maksimalt 22 km fra batteriområdet, maksimal skuddvidde for M198. Geografiske data må i kommandoplassen omgjøres til retning, antall delladninger og elevasjon for skytsene, enten grafisk og med tabeller eller som program i en datamaskin.

   Etter denne forklaring kan ikke skytsbetjeninger og befal som trenes i et tilførselsland, settes i transport mot Dnjepr og stridsområdet før de behersker prosedyrene, i nødsfall kanskje etter 2 uker trening. Utførelsen ved fronten kan bli tvilsom. Viktig er å vite at dersom de amerikanske skytsene kommer i bruk som effektive avdelinger så tidlig som den første uken i mai, kan det med sikkerhet bestemmes at i avdelingene inngår et stor antall amerikanske artillerister. Tid til trening og overføring av artilleriavdelingen forklarer dette.

   Med en måned intensiv trening i tilførselslandet bør batterier med ukrainske artillerister kunne overføres til Dnjepr og videre til fronten, og skulle krigen trekke i langdrag burde ukrainerne også kunne opptre i bataljonsforband.   

  Der venter de mange russiske rakettavdelingene oppsatt med 120 mm Grad. De har en rekkevidde på 40 km og avfyres fra rakettkastere med 40 parallelle rør og rettes inn som rørartilleri. Elevasjonen bestemmer skuddvidden mot målområdet som er 500×500 meter. Effekten av de amerikanske skyts vil avhenge av at ukrainerne behersker bruken av skyts og ammunisjon, og om de vil unngå kontraild, særlig fra de nevnte Grad rakettkastere. 

   Det er imidlertid tvilsomt hvor vidt i det hele tatt lar seg gjøre å unngå kontraild med de gitte tider for ilgivning og utrykking av stilling, alt avhenger av hvor fort og effektivt den russiske artillerioppklaringstjenesten funger.

   De store mengder 155 mm artilleriammunisjon som tilføres Ukraina bør omtales. Granattypene kan være sprenggranater med nærhetsbrannrør som detoner når granaten er 20 meter over målområdet, eller fylt med hvitt fosfor som starter branner. Også granater fylt med de forhatte småbombene som på engelsk kalles bomblets, og som ofte blir liggende uten å detonere ved anslag mot bakken er en mye brukt amerikansk granattype. USA har også utviklet granater som sprer forskjellige typer miner utover målområdet. Anvendelse av de særegne ammunisjonstypene krever datamaskin med nødvendig programvare i batterienes kommandoplass, og godt trente skytsbetjeninger for å kunne brukes. Ildlederne som ser målområdet må ha tilsvarende kunnskap og trening.

   De 44 000 granater i første tildeling, drivladninger, brannrør og tennpatroner og pallene som de leveres på veier tilsammen 300 tonn. En begrenset mengde kan føres frem på skytsenes trekkvogner, den øvrige mengde trenger en transportavdeling med lastebiler til oppgaven. Til de siste tildelte 72 skyts følger i alt 900 tonn ammunisjon.

    Forskjellige kilder melder at også presisjonsammunisjonen Excalibur for 155 mm skyts skal bli sent til Ukraina. Dette er granater som skytes ut mot punktmål inntil 30 km avgårde, og som har angitt posisjon i det geografiske system. Kommet frem i stor høyde over målområdet styres  granaten mot målet med et kombinert system av treghetsnavigasjon og GPS. Bare ett skyts avfyrer denne granattypen, som brukes mot et stasjonært mål.  

   Om Excalibur ‘S-type’ mot bevegelige mål kommer i bruk i Ukraina er usikkert. Granaten styres mot det bevegelige mål ved hjelp av reflektert laserlys fra en målbelyser, som sender uavbrutt mot målet. Denne kan stå på bakken eller være i en done eller fly. Ett skyts utfører beskytningen, som er å lempe granaten inn i sonen for det reflekterte laserlys fra målbelyseren slik at automatikken i granaten kan styre den mot målet. Sikkert samband mellom observatør/målbelyser og vedkommmende kommandoplass er en forutsetning for effekt av denne  nye oppfinnelsen. 

   Særdeles interessant er å registrere at USA, Canada og Storbritannia alle er med på å levere forskjellige ammunisjonstyper til Ukraina. Som alltid før skal nye kriger bli forsøksområder for nyoppfinnelser til bruk på slagmarken. Krigsindustri er lukrativ virksomhet, de mange våpen- og ammunisjonsprodusenter ivrer politikerne til å kjøpe nye produkter fra dem. Om Excalibur bør bemerkes at på et slagfelt bør det være få stasjonære mål, bruk av granaten mot et bevegelig mål bør heller ikke få avgjørende innvirkning på stridens utfall. 

KRYSSING AV DNJEPR FOR INNSETTING I KAMPENE

   Det er neppe tilrådelig for de tilførte artilleriavdelingene å prøve å krysse Dnjepr ved  Zaporizhzhya, litt lenger sør har russiske styrker kontroll på begge sider av elven. Tilgjengelig for elvekryssing er kanskje de 2 inntakte bruer og demningen ved Dnipro, og de mange mulighter nordover langs Dnjepr til Kiev og kjøring mot sør og kampsonen.

TRUSLER MOT OVERFØRING AV ARTILLERIAVDELINGER 

   Truslene mot overføring på landeveger vest for Dnjepr er angrep av fly og landeveisrøverier utført av russiske spesialavdelinger. Bevis for at der drives regelrett partisankrig som i annen verdenskrig mot Wehrmachts avdelinger, er en melding på nettet som hadde kort levetid: En flyplass i Vest-Ukraina med 3000 meter rullebane var totalødelagt av ‘terroister’. Ingen andre enn russiske spesialstyrker kan forårsaket skadene.       

   Meldingen forteller at spesialstyrker fra velkjente Spesnazt er på ferde. Med spioner godt plassert og sikkertvirkende samband ligger alt til rette for en utstrakt geriljakrig i Ukraina vest for Dnjepr. Om dem vil USAs popagandaapparat effektivt blokkere all informasjon. 

   I lys av dette ligger artilleriavdelingene utsatt til under overføring landeveis til fronten. All verdens sikringstiltak og eskorte kan aldri vinne mot ildoverfall og ødeleggelser utført av durkdrevne og veltrente spesialstyrker.

   Når dette er beskrevet, fortelles at effektiv innsats av nytilførte amerikanske skyts og ammunisjon innebærer mye, bare etter ukers trening i bruk og skarpskyting kan avdelingene kunne gjøre nytte for seg. Betydelige tap under overføringstransportene til fronten bør ikke overraske.    

Post Views: 9

Les artikkelen direkte på derimot.no