Derimot: Handler Gazakrigen også om noe annet? En ny Suez-kanal gjennom Israel.
derimot.no:
Gaza: For USA handler det også om gigantiske økonomiske og maktpolitiske interesser
Av Christian Müller
For litt mer enn 150 år siden, i 1869, ble den åpnet: Den den gang 162 km lange Suezkanalen, som forbinder Middelhavet med Rødehavet og sørger for at godstransporten mellom Europa og Det indiske hav ikke lenger trenger å gå hele veien rundt Afrika. Men så finnes det enda et prosjekt…
Suezkanales historie omfatter ikke bare flere utbyggingstrinn, større dybde i kanalene, større bredde, delvis inndeling i to kanaler med ulik kjøreretning, etc. – den omfatter også enkelte krigsliknende hendelser der politisk og økonomisk ansvar stod på spill: Hvem som bestemmer hvilke skip som skal ha lov til å bruke den, hvor mye det koster å passere, og hvem som har rett på disse passasjeinntektene. (Selv Wikipedia trenger flere sider for å presentere Suez-kanalens historie.)
To ting har imidlertid vært klart siden 1975: Hele kanalen ligger nå politisk sett utelukkende på egyptisk territorium, og transittinntektene på ca. 5 milliarder amerikanske dollar i året går til Egypts statskasse. Men det er nettopp det som er et problem for USA, som med sitt krav på et globalt hegemoni også ønsker å ha en avgjørende innflytelse på det som skjer i denne regionen. En så viktig skipsrute i et land som ikke er fullstendig under deres kontroll? Nå for tiden har Suezkanalen 10000 passeringer per år i hver retning, noe som utgjør anslagsvis 12% av den globale godstrafikken til sjøs. (Panamakanalen mellom Atlanterhavet og Stillehavet, som gjør det unødvendig å dra rundt hele Sør-Amerika, ble åpnet så sent som i 1914, er bare halvparten så lang som Suezkanalen og må overvinne en høydeforskjell på 26 meter ved hjelp av sluser. Kanalen kan derfor bare brukes av små og mellomstore skip, og det er ca. 7000 overfarter i hver retning hvert år.)
Idéen om en kanal nummer to i samme område som Suezkanalen
Allerede i 1963 dukket det av politiske grunner opp en idé om å bygge en ny kanal mellom Rødehavet og Middelhavet. Selv om den ville bli tydelig lengre, ville den være helt under Israels kontroll. Prosjektet har allerede fått et navn: «Ben Gurion-kanalen». I den korteste versjonen av prosjektet skulle imidlertid utløpet av denne kanalen i Middelhavet ligge akkurat der Gaza ligger i dag. Det ville også være mulig å la den munne ut i Middelhavet nord for Gaza, men da ville kanalen bli betydelig lengre – og dermed også betydelig dyrere.
I Israel er prosjektet – som ville bli et av de største byggeprosjektene i vår tid – fortsatt aktuelt og spesielt attraktivt for USA. Suezkanalen ville da bli mindre viktig i og med at man ville kunne omgå den, Egypt ville miste geopolitisk innflytelse, og for de amerikanske bankene som det er planlagt skal stå for finansieringen av prosjektet, ville det være en gigantisk forretning.
Men dette prosjektet er nok en av grunnene til at Egypt nå ikke vil åpne sine grenser for mennesker fra Gaza. Det sier seg selv at en øde og forlatt Gazastripe ville være til fordel for Ben Gurion-kanalprosjektet – den vil gjøre den fremtidige kanalen kortere, redusere kostnadene og styrke den politiske og juridiske situasjonen for den nye kanalen. Men Egypt har tvert imot interesse av å styrke Suezkanalens internasjonale betydning.
Hvorfor skriver ikke de store mediene om dette?
Oversatt av Rune G.
Artikkelens nettadresse: Gaza: Es geht auch um gigantische Wirtschafts- und Machtinteressen der USA – GlobalBridge
Forsidebilde: samuel hanna
