Velkommen til nedgangen

Velkommen til nedgangen

Politikeren.com
Velkommen til nedgangen

Politikeren.com:

Read Time:13 Minute, 58 Second

Lange år med dekadanse gjorde den nåværende krisen mulig i utgangspunktet.

Verden gjennomgår en grunnleggende endring. Sult, inflasjon, fattigdom og sykdom er ikke lenger skrekkhistorier fra en svunnen tid, men blir i økende grad virkelighet. Gamle maktblokker som ble ansett som urørlige, skifter; noen av dem kollapser. Spesielt i Vesten har det en tid pågått en tilbakegang i sivilisasjonen, noe som gjenspeiles økonomisk, men også sosiokulturelt. Dersom den politiske kursen ikke endres, truer denne utviklingen med å eskalere.

Tegnene er nå åpenbare for alle som våger å tolke dem. Spurvene plystrer det fra hustakene: Vesten har endelig gått inn i fasen med total nedgang. Ikke bare ødelegger statene i EU villig sitt økonomiske grunnlag, noe som har hjulpet dem med å oppnå spektakulær materiell velstand, nei, de har også mistet sitt intellektuelle og åndelige grunnlag i lang tid. En lang fase med dekadanse fører til en brå nedgang, som markerer slutten på mange sivilisasjoner.

Romerrikets fall gir en orientering om aktuelle hendelser. En gang et ekspansivt, militært og økonomisk vellykket verdensimperium som kontrollerte store deler av Europa, Middelhavsregionen og deler av Afrika, førte suksess og velstand til en fase med dekadanse og snikende forfall. Overlegenhet gjorde det romerske oligarkiet arrogant og anmassende, og dette førte til en uforsiktighet og omsorgssvikt som la grunnlaget for forfallet. Ved å velte seg i velstand, hengi seg til rene nytelser, mistet «herskerne» all sans for folkets bekymringer. Samtidig ble imperiet sentralisert og byråkratisert, og en ny ideologi tok tak i form av kristendommen.

Utvidelsen av et imperium, de stadig tettere båndene, krever stadig strengere reguleringer og dermed et sterkere tilsyn. Det er slik en sivilisasjon kveler seg selv og ødelegger seg selv. I et forsøk på å øke imperiets pengemengde, ble valutaen denarius stadig mer verdiløs, noe som resulterte i hyperinflasjon. Dette førte til at soldatene, hvis lønn ikke lenger kunne betales, plyndret sitt eget land. Den store folkevandringen ga imperiet det siste dødsstøtet. Mens det vestromerske riket falt fra hverandre, klarte det østromerske riket å overleve tilstrømningen av utlendinger og trengende en stund før det også falt fra hverandre.

Vestlig kapitalisme har bygget et lignende imperium, selv om det fremstår som mer heterogent når det gjelder landegrenser og ulike styreformer. Imidlertid ligner de faktiske maktsentrene, banker, internasjonale selskaper, kapitalsamlere som BlackRock og Vanguard, «filantropiske» stiftelser og internasjonale organisasjoner det administrative systemet i Romerriket, som stolte på lokale guvernører. Disse guvernørene i dag er regjeringene, som vanskelig kan ta sine beslutninger uavhengig av “begrensningene” til det kapitalistiske systemet.

Denne vestlige kapitalismen er i en lignende tilbakegang. Tiår med seirende ekspansjon har han sentralisert store deler av verden økonomisk til noen få selskaper og banker. Deres representanter kommanderer makten til individuelle deler av det store imperiet og mater et internasjonalt oligarki med eiendom i alle mulige former. Dette oligarkiet nyter en velstand som selv konger og keisere fra fortiden ikke har opplevd, og gjør alt i sin makt for å opprettholde og utvide den. Suksess og velstand bringer med seg en frykt for tap som eroderer all etikk og moral for å blidgjøre. Med alle midler for krig, undertrykkelse, kunstig skapte kriser, sult og asymmetrisk krigføring, utkjempes de stadig mer voldelige omveltningene,

Denne dekadensen ble ledsaget av et etisk og moralsk forfall. Materialet ble opphøyet til det eneste idolet som alt var underordnet. Hele mennesket har blitt tilpasset denne materialismen, det være seg i medisin eller i utdanning. Spiritualitet og alt som ikke kan sees, gripes eller selges blir fornærmet og latterliggjort, devaluert som “esoterisme” eller til og med referert til som “konspirasjonsteori” eller “bakvaskelse”, selv om disse begrepene i seg selv ikke har noen verdi.

De som ikke henga seg til materialismens, det frie markedets og kapitalakkumuleringens ideologi, og som ikke tjente krigs- og profittmaskinen, ble i beste fall ledd av, forfulgt og drept i verste fall. Med oligarkiet falt også sedvanene og etikken til de klassene som var avhengige av dem ved universitetene og myndighetene. En pluralisme som en gang ble høyt aktet, selv om den egentlig aldri var en realitet, er for lengst borte.

Avvikende livssyn, vitenskap, medisin har blitt forfulgt i flere tiår, latterliggjort av en moralsk overlegen akademisk middelklasse som har begynt å feilidentifisere seg selv som “venstre”. Korridoren for hva som kan sies har snevret seg mer og mer inn i årevis og begrenses av moraliserende, men etisk fullstendig degenererte skikkelser som stiller seg som voktere av dyd og moral. Dette er totalitær holdning kledd i dekke av mangfold, det fargerike regnbueflagget og inkludering.

ideologisk vrangforestilling

En ny ideologi blir pådratt oss, ideologien om politisk korrekthet, som søker å avskaffe biologiske kjønn så vel som det tyske språket. Denne ideologien presses nærmest vrangforestillinger gjennom alle instanser av statlige institusjoner, flere og flere kategorier åpnes og skuffer trekkes inn som folk skal deles inn i. Men dette snur selve intensjonen, nemlig å bekjempe diskriminering, til det motsatte. For hvis den skyldige er den slemme, hvite cis-mannen, kan han med glede bli diskriminert i hvert hjørne. På denne måten etableres læren om «kritisk hvithet», som ganske enkelt betyr: Den hvite mannen er alltid rasist, selv om han ikke vet det, og i bunn og grunn også skyld i alt negativt.

Denne holdningen fører til ødeleggelse av grunnlaget for vestlige prestasjoner, vitenskap. For siden gamle, hvite menn styrte mye av vitenskapen, feies den av bordet med den enkle erklæringen om denne menneskeartens antatte skyld og skam. To pluss to er ikke nødvendigvis lik fire lenger fordi det er en påstand fra den hvite mannen og matematikk er nå ansett som rasistisk. Det faktum at tallene i dette enkle regnestykket opprinnelig kommer fra den arabiske regionen er av underordnet betydning.

Selv kvinner har det nå vanskelig hvis de bare er hvite. De må i det minste være transseksuelle hvis de vil bli hørt og tatt på alvor, men helst også svarte. I kategorier av diskriminering, hvem tilbyr mer? For det er kun de fullstendig diskriminerte som har en sjanse til å bli hørt.

Denne ideologien, som har tatt seg selv ad absurdum, sager nå bort på en av hjørnesteinene i vestlige samfunn, som raskt viser tegn til forfall. Den ideologiske implementeringen av en korona-narrativ som har ført til den fantastiske ødeleggelsen av internasjonale forsyningskjeder og små og mellomstore bedrifter, samt det største angrepet på menneskers helse, fysisk selvbestemmelse og liv i Forbundsrepublikkens historie.

I tillegg kommer de absurde sanksjonene mot Russland, som gjør matforsyninger umulig mange steder. I tillegg kommer en raskt økende inflasjon, som gjør at folk kan kjøpe mindre og mindre mat med sine små penger. Som et resultat vil sult og fattigdom spre seg til mange deler av verden, inkludert Europa, med det resultat at et stort antall mennesker vil begynne å bevege seg i de regionene som er spesielt berørt, og i retning Europa. Folkevandringen, som ga dødsstøtet til Romerriket, kan også bety slutten på Europa.

Dette er ikke menneskeforakt, og det er heller ikke diskriminering. Det sier seg selv at det er menneskelig nødvendig å ta inn mennesker som er på flukt, gi dem hjelp, og også ta vare på dem så lenge de ikke kan gjøre det selv. Men vi så allerede i 2015 hvordan samfunnet endrer seg når store mengder flyktninger immigrerer til Europa.

Spesielt Tyskland og Sverige ble rystet av alvorlige omveltninger, og høyrekreftene fikk et løft som de ikke hadde gjort på lenge. Det vi nå står overfor kan overskygge flyktningbølgen i 2015, i alle fall hvis de mange prognosene stemmer og blir virkelighet. En slik situasjon påvirker mennesker i Europa som allerede er svake, økonomisk tappet, fryser og sulter etter «fred». Selv de fullstendig overbelastede statene vil ikke være til noen hjelp, og samfunn vil kollapse.

I tillegg kommer den raske helseforverringen til store deler av befolkningen, som ut fra en ideologisk omtolket solidaritet har fått en geninnsprøytning som ødelegger helsen deres. Det nesten uberegnelige antallet bivirkninger og de ennå ikke forutsigbare langtidsvirkningene vil bringe helsesystemet, som skal være beskyttet mot overbelastning, ned i avgrunnen. Samtidig opprettholder herskerne et fryktklima slik at så mange som mulig kan få sin femte og sjette injeksjon. For de åtte boksene med geninjeksjoner som ble kjøpt for hver Tysk, Norsk og Svenk statsborger er nå betalt og må bort, uansett hva det koster.

Samtidig må Tyskland og Vesten forsvares i Øst-Ukraina og den onde russeren ødelegges. Et helt samfunn er så indoktrinert med propaganda at det på den ene siden er redd for å sette seg på toget uten maske, men på den andre siden er det villig til å marsjere inn i atomnedbrytning. God propaganda tåler motsetninger.

I alt vi opplever skal det bemerkes at jo mer spent situasjonen blir, jo mer avviker uttalelsene fra virkeligheten. Så vi ble fortalt historien om et dødelig virus som spredte seg globalt og som bare vaksinasjon kunne hjelpe. Men det kritikere har sagt fra starten og nå blir stadig tydeligere: Det har aldri vært en farlig pandemi, alle tiltakene som ble tatt mot den hadde ingen eller til og med en negativ effekt, og den genetiske injeksjonen som ble gitt ut som vaksine er sannsynligvis den største. forurensning” denne verden noen gang har sett.

Så nå bør den resolutte aksjonen rettes mot Putin, de ønsker å svekke Russland, bringe det i kne, og å gjøre det uten russisk olje og gass, kull, gjødsel og korn. I flere måneder har vi bare blitt solgt neste sanksjon som en endelig moralsk seier over de russiske inntrengerne. Han trekker imidlertid på skuldrene og selger i mellomtiden ressursene og varene sine til andre land, mens han ser lamslått og sannsynligvis ganske underholdt ut over den vestlige selvlemlestelsen.

Alt dette spiller i hendene på det internasjonale oligarkiet, som driver en radikal omstrukturering av samfunn for å sentralisere og digitalisere alle maktspaker i deres hender og transformere Vesten til en ny føydalisme. Men man kunne også i denne hastigt pressede agendaen se den økende panikken i lys av et økonomisk og finansielt system som sklir ut av hendene på oligarkiet, som de siste årene har blitt holdt kunstig i live i Frankenstein-stil langt utover slutten og gjentatte ganger gjenoppbygd. fra likdeler ble satt sammen. Et maktskifte fra Vesten til Østen eller til og med til flere nye sentre er uunngåelig, enten det er ment av det internasjonale oligarkiet eller ikke.

Det som gjenstår er et knust Europa, hvor sult og sykdom igjen vil være dagens orden, hvor fattigdom vil florere som den uendelige influensaen, og hvor all eiendom vil bli konsentrert i hendene på mektige oligarker, som vil frede. deres befolkning på flere måter: gjennom digital overvåking, digitale sentralbankpenger, et sosialt kredittsystem og en grunninntekt som er knyttet til velviljen til velgjørerne. Både politikere og økonomer har nå innrømmet at velstandens senit er passert, og det har nok vært klart for de fleste lenge.

Det som observeres er at jo tydeligere de katastrofale forholdene blir, jo mer utholdende klamrer folk seg til et system som til slutt vil spytte dem ut og male dem opp.

Vi opplevde en konformitet i sammenheng med Corona-narrativet, der folk i sin frykt underordnet seg staten og lot den gjøre alt til sin tilfredsstillelse. Nå opplever vi en ny hurra-patriotisme og entusiasme for krig med tanke på Ukraina-krisen, som ikke lenger ser ut til å utelukke en tysk væpnet konflikt og dermed med vilje fremprovosere en atomapokalypse.

Alle verdiene og idealene som man ga seg selv etter den siste katastrofen i andre verdenskrig er glemt. Aldri mer krig, aldri mer fascisme var slagordene som man er villig til å gi opp i dag for en del av minnene om en bedre gårsdagen. Samfunnet eroderer til kjernen, og med det verdier og etikk, gjør det plass for en ideologisk vilkårlighet som bare har ett edelt mål: å være på vinnernes side for å velte seg litt i følelsen av overlegenhet og å klamre seg til den for lengst borte velstanden som dette samfunnet av de absolutt rettferdige og gode har produsert. Denne erosjonen gir næring til totalitarisme, som er utbredt og sluker alt og alle, til slutt inkludert seg selv.

Slutten på materialismen?

Velkommen til den vestlige kapitalismens forfall, velkommen til sivilisasjonens forfall slik vi kjenner den. Hvert imperium når på et tidspunkt en senit, hvoretter det først sakte faller, og deretter jevnt akselererende. Vi gikk inn i denne fasen av akselerasjon for nesten tre år siden, som har blitt dårlig overskredet med en pandemifortelling. Hvor denne akselerasjonen vil katapultere oss er vanskelig å forutsi.

Fortsatt sitter altfor mange passivt ved den stadig sparsomme buffeen på en Titanic som for lengst har ramponert isfjellet, mens livbåtene allerede kaster av gårde. Orkesteret spiller fortsatt, dansingen virker fortsatt bekymringsløs, og selv om de fleste burde ha følt sjokket av nedslaget, er det få som våger å reise seg og se hva som forårsaket det. De som vender tilbake og advarer om undergang blir latterliggjort og ærekrenket, forfulgt og fengslet.

Men når musikken forsvinner og folk er opp til nakken i vann, når de innser at buffeten aldri var mer enn et beroligende middel, når de innser at musikken og dansen ikke var annet enn billige distraksjoner, når de føler at fortellingen om pandemien var en svindel som tjente to formål: å tjene de siste pengene i synkesystemet, og å skremme befolkningen inn i armene til digital totalitarisme når folk innser at de de lo av og forfulgte hadde de rette instinktene fra starten, slaktet de feil syndebukker, hva vil disse menneskene gjøre da? Jeg er nesten redd de ikke vil gjøre noe annerledes da. De vil se etter nye syndebukker for å distrahere fra sin egen uvitenhet.

Så velkommen til den femte og siste akten av det flere tiår lange stykket. Ta plassene på første rad og nyt showet. Det blir blodig og voldelig, eksplosivt og kanskje til og med kjernefysisk. Nyt lukten av ild og støv, smaken av bly og kjernefysisk stråling, og glem lenkene som strammer rundt lemmer og nakke.

Mot slutten er jeg sikker på at du forventer noe håpefullt, en plan, en oppskrift for å avverge det verste og snu forfallet til et positivt. Jeg kan ikke hjelpe med det. Det er definitivt håp, det er definitivt oppskrifter og planer som kan fremmane en ny oppstandelse fra denne kollapsen, og forskjellige forfattere fortsetter å presentere noen ideer som Politikeren. Men det er ingen standardformel, ingen “one-size-fits-all”. Lydighet til selvutnevnte ledere er det som fikk folk i denne situasjonen i utgangspunktet.

Hvis du vil ha håp og en plan, kan du bare gjøre det fra deg selv. Finn din drivkraft, din styrke, din motivasjon og dine ideer og kanskje du kan gjøre verden litt bedre, i hvert fall for deg og dine nærmeste. Kom deg ut av materialismens ideologi. Ikke pengerikdom, ikke så mye eiendom som mulig definerer ditt velvære. Du er heller ikke en biologisk maskin, men et komplett kunstverk, biologisk, mentalt og åndelig, utstyrt med en rekke evner og egenskaper.

Løsne deg fra det gjeldende rentedrevne pengesystemet, som er roten til alt ondt i dagens samfunn, og vurder hvordan du kan møte menneskers reelle behov på en meningsfull og bærekraftig måte. Kapitalismens materielle velstand har bare økt folks livslykke til et visst punkt av materiell sikkerhet. Etter det gjorde han det stikk motsatte, ute av stand til å møte de mentale og åndelige behovene, men prøvde å dekke denne mangelen med mer og mer materiell overflod.

I tillegg har han gjort folk avhengige til slaver av et totalitært monetært og økonomisk system der individet må jobbe hardere og hardere for å gjøre de rike rikere og rikere. Det kan være over nå hvis du vil at det skal være det. Tegnene peker i hvert fall mot storm og at det er behov for en endring kan knapt overses.

Det er imidlertid ingen global plan for å redde verden, ingen leder eller institusjon som kan gjøre jobben for deg mens du lener deg tilbake og ser en annen Netflix-serie. Nei, denne kollapsen vil heller ikke gå deg forbi. Det vil ramme alle og feie alle bort, og forandre alles liv dypt.

Så bygg livbåten din av komponentene i synkesystemet, kom sammen med medmennesker, gjør det beste ut av det som kommer og husk:

Ingen panikk! For du kommer uansett ikke ut av dette livet i live.

Venn deg i stedet til at alt, livet og menneskelige sivilisasjoner, uansett er begrenset. Da vil du oppleve den aktuelle fasen som en spennende endringstid, som du aktivt bør være med på å forme dersom resultatet skal være i din favør.

Er du fornøyd med innholdet som deles på Politikeren kan du bidra til nettstedets utgifter med en liten donasjon via PayPal-kontoen. Alle donasjoner brukes utelukkende til å betale for domener, abonnementer, bilderettigheter og vedlikehold av nettsiden. Link til paypal.

https://www.paypal.me/politikeren

Les artikkelen direkte på Politikeren