Så har vi levert blomster til en staslig kar, Bergenslegen Axel Heienberg!

Nononsensenews.org:

For noen dager siden følte Kiri og jeg oss oppstemt over å lese om Bergenslegen Axel Heienberg. Han hadde nemlig begått vågestykket å råde en eldre, kvinnelig pasient til å stå over koronavaksinen, og derved gått i mot de nasjonale retningslinjene. Dette falt ikke i god jord hos en slektning av kvinnen, som innberettet hendelsen. Kort etterpå var fylkeslege Sjur Lehmann på banen med alle klørne ute, hvor han snakket om en mulig tilsynssak ovenfor Heienberg. Men så trakk han raskt klørne inn igjen og bedyret at det Heienberg hadde gjort var innafor. Hva?? Personlig tror jeg Lehmann hadde fått instrukser fra «øverste hold» om å dysse ned saken. Tidenes vaksineskandale tåler nemlig ikke stort flere beklemmende avsløringer uten at de blir tvunget til å trekke den tilbake. Selv om det ikke er lov å si høyt, er koronavaksinen forbundet med flere dødsfall og alvorlige skader enn samtlige andre vaksiner de siste 30 år(!) Og muligens enda mer enn det.

Da Kiri og jeg leste artikkelen om Heienberg i Bergens Tidende (BT), ble vi enige om å hedre ham for hans standhaftighet. Vi startet derfor en kronerulling for å kunne kjøpe en STOR bukett blomster til ham, og deretter invitere BT til overrekkelsen. Vi ville nemlig ha fram en annen side av historien om Heienberg og hans «ulydighet» ovenfor de nasjonale retningslinjene. Folk skulle få vite at Heienberg faktisk hadde støtte fra ganske mange landsmenn og -kvinner. Opprinnelig hadde jeg satt et tak pålydende kr 1500 på kronerullingen, men da jeg sjekket status for første gang, hadde det allerede nådd å komme inn langt mer enn det. Saken hadde tydeligvis mye større appell enn det jeg på forhånd hadde trodd. Mellom 150 og 200 donasjoner tikket inn i løpet av de nærmeste dagene, hvor folk ga alt fra 10 kroner til det hundredobbelte.

Jeg har forsøkt å få systematisert innbetalingene med hensyn til tid, beløp og navn, men ettersom informasjon om innbetaler ble oppdatert i oversikten på DNB-nettbank, har postene stokket om på seg. I løpet av morradagen (tirsdag) skal jeg gå inn i nettbanken på nytt for å sjekke opp alle donasjonene, bare for å sikre at jeg har fått med meg alle donasjonene. Deretter skal jeg poste det tredje-gangs reviderte regnskapet helt til slutt i denne artikkelen, så se opp for oppdatering. Men akkurat nå haster det å få ut denne artikkelen, mens minnene fra møtet med Heienberg enda er rykende ferske.

En trang oppstart

Å oppnå kontakt med Heienberg skulle imidlertid vise seg å være vanskeligere enn vi hadde regnet med. Han har åpent nummer på Gule Sider, men ingen svarte når vi ringte det oppgitte nummeret. Ingen svarte på SMS heller. Etter en rekke forsøk på å få tak i ham, måtte vi gi opp. Vi kontaktet isteden den kvinnelige resepsjonisten på legesenteret hvor Heienberg jobber, og spurte henne pent om hun kunne snakke med Heienberg på vegne av oss. Hun var imøtekommende. Vårt ønske var å overrekke Heienberg en større mengde blomster med BT tilstede, noe hun formidlet videre til ham.

Hovedpersonen hadde blitt trett av alt oppstyret…

Dagen etter ringte resepsjonisten oss opp igjen. Hun hadde snakket med Heienberg, og kunne fortelle at han var ganske overveldet over all responsen på avisartikkelen i BT. Det var trolig derfor vårt forsøk på å nå ham på telefon hadde mislyktes. Vi hadde nok druknet i strømmen av andre henvendelser. Resepsjonisten forklarte at Heienberg var villig til å ta i mot blomstene på kontoret, men at han ikke ønsket noen presse tilstede. Han ønsket heller ikke at vi tok fotografier under overrekkelsen.

Vi ble en smule «betuttet» over denne blygheten, men med så mange innkomne donasjoner måtte vi jo bare gjennomføre som best vi kunne. Fredag kontaktet Kiri blomsterbutikken Toneblomst midt i Bergen sentrum, hvor hun bestilte blomster pluss en eske konfekt til den nette sum av kr 10.000. Avtalen var at vi skulle dukke opp kommende mandag, altså i dag, for å plukke opp blomster og konfekt.

Tidligere i dag, temmelig nøyaktig klokka 13:40, gikk vi inn døra hos Toneblomst jfr. avtalen vi hadde. Vi snakket kort med betjeningen, berømmet de for de fine blomstene, og betalte for oss. Sascha Liberté fra Aksjon for Frihet og kampanjen «Jeg betaler ikke» hadde kommet for å bistå oss med filming. Ja, for vi hadde et lite håp om at Heienberg ville smelte over å få alle disse fine blomstene, og derfor tillate filming. Om ikke annet så noen fotografier. Det ble ikke slik.

Så møttes vi endelig

Kort tid senere stod vi med alle blomstene og konfekten utenfor døra til Nygårdsgaten legesenter. Det viste seg at Heienberg og kollegaer holdt til i 5. etasje, så vi fylte den lille heisen med alle blomstene, og lot Kiri være med som «styrmann» da heisen forsvant oppover. Selv gikk jeg og Sascha trappene.

Vel oppe flyttet vi alle blomstene ut av heisen og inn på venterommet. Da Kiri henvendte seg til den kvinnelige resepsjonisten, dro resepsjonisten kjensel på Kiris stemme:
– Er det Kiri?, spurte hun og smilte. Kiri bekreftet, og etter en kort replikkutveksling gikk resepsjonisten for å meddele Heienberg at vi hadde kommet. Da hun returnerte, fortalte hun at Kiri og buketten ville få audiens så snart Heienberg ble ferdig med pasienten.

Cirka 20 minutter etterpå gikk døra opp inn til gangen med alle legekontorene. I døråpningen stod resepsjonisten og gestikulerte med hånden for å vise Kiri vei. Til vår store glede sa hun at jeg og Sascha også var velkommen til å bli med inn. Vi ble vist til en dør med et navneskiltet «Axel Heienberg» utenpå. Innenfor ventet en høy og slank mann oss. Han var nok rundt de 65, med solbrun hud og fyldig, gråstenket hår som var gredd glatt bakover. Han smilte, tok oss i hånden etter tur og ønsket oss velkommen. Vi satte oss ned i hver vår stol, med legen selv sittende foran, vendt mot oss. Resepsjonisten hadde tidligere forklart at Heienberg var på etterskudd med hensyn til dagens pasienter, så jeg ble i grunnen forbløffet over å oppleve hvordan han tok seg tid til oss.

Han gjentok at disse dagene hadde vært ganske hektisk for ham. Alt oppstyret med fylkeslegen og medietrykket hadde nok kommet brått og uventet, men han uttrykte desto mer glede når han fikk vite at Kiri, jeg og Sascha hadde kommet på vegne av et tresifret antall bidragsytere som ønsket å hedre ham. Under samtalen gikk det fram at Heienberg står fast ved sitt standpunkt vedrørende koronavaksinen; han anser den ikke for å være trygg nok. Jeg fortalte ham at jeg er overrasket over at vaksinen fortsatt ikke er trukket tilbake, når den tross alt er forbundet med såpass mange tilfeller av dødsfall og alvorlige skader. Ja, faktisk i langt større grad enn det som er tilfelle med svineinfluensavaksinen. Sistnevnte vaksine ble nemlig trukket tilbake og erklært som tidenes vaksineskandale, skjønt den blir bare for en smal bris å regne når man sammenligner med alt det koronavaksinen har forårsaket. Heienberg nikket, og ga til kjenne at han allerede kjente til dette paradokset.

Heienberg syntes å nyte de snaue 15 minuttene vi fire tilbragte sammen. Han ga flere ganger uttrykk for å være glad over støtten fra såpass mange mennesker. Det var faktisk meg som tok initiativ til å avslutte vårt besøk, siden jeg visste at Heienberg vårt besøk hadde gjort ham enda mer forsinket i forhold til sine pasienter. Så reiste vi oss, klar for å ta farvel. Vi takket ham en siste gang for integriteten han hadde lagt for dagen.
– Min bror tror at jeg ved denne episoden kan ha utrettet mer for menneskeheten enn det jeg har gjort i løpet av hele min øvrige legegjerning, la han til på tampen av det hele. Jeg kvitterte ved å si at broren absolutt kunne ha et poeng der.

Ute i venterommet, blant alle pasienter, stod alle blomstene akkurat slik vi hadde forlatt de. Deriblant to tunge blomsterkrukker. I følge resepsjonisten hadde Heienberg sagt at han ville la vårt blomsterdryss dryppe over på kollegaene ved legesenteret. Så selv om vi hadde tilbudt Heienberg å kjøre blomstene hjem til eneboligen hans oppe i Bergens-åsen, lot vi alt bli stående inne på venterommet. At Heienberg ville gi noen blomster til kollegaene var jo helt i tråd med det jeg og Kiri hadde håpet å oppnå med denne folkegaven: nemlig at flere leger skal la seg inspirere til å tenke kritisk og våge gjøre det de føler er det rette — akkurat som Heienberg.

Det finnes enda en som skal bli hedret for pengene dere sendte…

Vi syntes 10 000 kr var nok å bruke på blomster i denne sammenheng, så resten av de innkomne pengene skal vi bruke på å hedre en annen som fortjener det like mye som Heienberg. Jeg sikter her til overlege Halvor Næss ved Haukeland Sykehus. Han har nemlig stått rakrygget og rettet ramsalt kritikk mot de ødeleggende smitteverntiltakene under koronakrisen – se referanselisten under. Vi håper og tror denne beslutningen er i orden ovenfor alle dere som har skjenket penger til Heienberg. Artikkel om Næss vil følge om ikke lenge…

Mer lesning angående Halvor Næss:
– Tiltakene mot korona er ute av proporsjoner
– Myndighetene har gjort en stor feilvurdering
– Unge rammes hardt av tiltakene – ikke av pandemien!
– Vi trenger en grundig politisk oppvask om pandemihåndteringen

Alle fotografier i artikkelen: Sascha Liberté.

Hjelp oss å spre budskapet!

Kiri og jeg arrangerer demonstrasjoner, lager videoer og artikler for å opplyse og berike dere alle. Vi ønsker å være med å skape det nye og bedre samfunnet, og vi har gjort dette til en sentral del av vårt virke i ekstreme tider. Vi lar alle få gratis tilgang til stoffet vårt, både bloggen, gruppene i sosiale media, og videoene på Bitchute.com. Hvis du vil hjelpe å holde oss gående, trenger vi frivillige donasjoner via
– nettbank, kontonummer 05350624327 (Are Erlend Hegrand), eller
– vipps til tlf. 98 23 03 77, eller
– Paypal ved å klikke HER.

Del gjerne stoffet vårt i sosiale media. Hjertelig takk!

PS! Meld dere inn i Facebook-gruppa vår her og Mewe-gruppa vår her.

Les artikkelen direkte på Nononsensenews