Lykten.no:
Statlig ran
Nasjonen har på rekordtid konvertert fra et enhetlig land med samhold og velstand for det brede lag av folket, til et «område» med massiv tiltagende vold, raskt økende fattigdom og kulturell oppløsning. Alt mens et statlig ran av menigmann utbrer seg fortløpende – noe vi vel snart må tilbake til føydalismen for å finne maken til.
Sovevoldtekt
Pussig nok ser min livsledsagers undring over borgernes kollektive tafatthet ikke ut til å affisere sistnevnte i synderlig grad. Protester fra enkeltgrupper på sosiale medier forblir på nettkammerset, mens de lokale stammene i hovedsak forblir vennlig innstilt til elitens sosiale og materielle sovevoldtekt av det store flertallet.
«Fremtidens antropologiske forskere ved institutter for samfunnsforskning tør her ha et unikt, rikt historisk materiale å ta av når fortidens fallerte menneskelige adferd skal dissekeres.» – Vox – samfunsdebattant
Når vil nok være nok?
Våre medfødte mentale grenser for når oppdragernes tukt har nådd metningspunktet har for lengst overskredet de mest brutale proporsjoner, uten at vi kan se snurten av at nok er nok og menigmann reiser seg og setter foten ned for sine overgripere. Fremtidens antropologiske forskere ved institutter for samfunnsforskning tør her ha et unikt, rikt historisk materiale å ta av når fortidens fallerte menneskelige adferd skal dissekeres.
Cro Magnon
Adskillig værre er det for oss som tvinges til å leve midt oppe i det og vover å kommentere galskapen vi snart må tilbake til cro magnon-kulturen for å finne maken til. Så var vi altså ikke blitt så frie og siviliserte som vi trodde etter tusener av år ombord på romskipet Tellus.
«Ung må verden ennu være»
Da kan det være like greit at forskerne ennå ikke har maktet å stanse telemerenes cellebaserte dødsprosess og økt vår livslengde ut over standard-rammene på 70-90 år på planeten. Når tiden derfor nærmer seg for endelig parkering av tøflene må en vel bare samstemme i dikteren Nordahl Griegs hjertesukk – «Ung må verden ennu være».
Igjen og igjen
Det ser derfor ikke ut til at empiri i særlig grad avstedkommer hylleplass på Homo Sapiens lager mellom parabolene. Tvert om finnes det neppe noen nedre grense for kvintessensen av min frues undring over massenes aksept for pisking av dem selv. Nye generasjoner må høyst sannsynlig lenge gå igjennom akkurat den samme kulturelle dødsprosess – igjen og igjen.
Intet nytt under solen
For intet ser ut til å ville bli nytt under solen i overskuelig fremtid heller. Selv ikke om arkeologene skulle grave frem minnepinner med historiske tidsbilder ala Lykten.no, vil dette affisere hverken fremtidige diktatoreliter eller deres servile stemmekveg. Noe som beviser at menneskeheten fortsatt befinner seg godt innenfor primatenes intellektuelle grenseverdier.
