Politikere med gudekompleks
Last Updated on 15 November 2022 by Kjell Schevig
Sliter du med høye levekostnader, står du i helsekø eller kanskje har bedriften din gått konkurs? Da bør du vite dette: Politikerne våre bryr seg ikke om dine problemer, de er opptatt med å redde verden.
«Vi skal mer enn halvere norske utslipp av klimagasser og bidra til å redde verden fra klimakrise», sier Jonas Gahr Støre.
«We’re on a mission from God» lød den komiske frasen i filmen The Blues Brothers. Men våre politikere er enda mer komiske, de tror ikke en gang på Gud. De later heller til å tro at de selv er guder og at de er utvalgte til å redde planeten fra undergang.
Kan de redde verden?
I 2021 oppnådde Norge en CO2-reduksjon på 0,7 %. Denne bittelille CO2-reduksjonen har allerede kostet oss hundrevis av milliarder kroner, økte strømpriser, synkende levestandard, kutt i pensjoner, og arbeidsledighetstrygd. Og de har så vidt begynt.
Vår statsminister mener at Norge sammen med EU kan redde verden. Men en slik oppfatning har ingen forankring i virkeligheten, fordi EU står for kun 9 % av utslippene og Norge bare 0,12 %.
At antropogene CO2-utslipp er hovedårsaken til at den globale temperaturen øker, er en politisk vedtatt sannhet. Klimaforskerne er fremdeles uenige om hvor stor andel av temperaturforandringene som drives av CO2, og virkningen er svært vanskelig måle uten bruk av modelldata.
Men selv om politikerne har rett i at CO2 er skyld i alle klimaendringene, er det likevel ingenting de kan gjøre for å styre klimaet på jorda.
Umulige mål
Støre sier at «hver desimal teller og at vi må holde håpet om 1,5 grader i live». Men 1,5 graders-målet forutsetter (dersom CO2-hypotesen er riktig) at alle verdens land reduserer utslippene med minst 40 prosent innen 2030. Realiteten er at det bare er et lite mindretall med vestlige land som forsøker å redusere CO2-utslippene, og at flertallet av landene øker utslippene sine.
Kina, India og Russland står nå for omlag 42 % av de totale utslippene, samtidig som de annonserer at de vil øke utslippene sine ut fram til 2030. I tillegg kommer mer enn hundre andre land som også skal øke utslippene sine tilsvarende. Alle disse utslippsøkningene er innrapportert i Parisavtalen, så vi vet helt sikker at det blir ingen reduksjon av CO2 i dette tiåret.
Det grønne skiftet
Regjeringen har store ambisjoner for utvikling av havvind. Fornybar energi er omkvedet, men det er lite fornybart med vindkraft. Vindmøller er metallkonstruksjoner ofte produsert i kullkraftkrevende tungindustri, og de er verken lønnsomme eller effektive. Tyskernes «Energiewende» har til fulle vist oss at det grønne skiftet er håpløst.
Det er russisk gass som har forsynt Tyskland med energi, ikke vindmøller, selv om de har satset på vindmøller i 20 år. Men Støre-regjerningens plan er likevel å kopiere Tysklands mislykkede strategi.
Norske politikere har ingen mulighet til å kunne påvirke de globale CO2-utslippene, så hvorfor insisterer de da så sterkt på at de kan redde verden?
Hvorfor er det ingen offentlig debatt om årsaken til at så få land reduserer utslippene? Kan årsaken være at ikke-vestlige lands ledere ikke tror på CO2-hypotesen ?
Hvor mye skal vi ofre?
Støre mener at det er «krevende å få frem Ap’s politikk når folk har det vanskelig», men årsaken til at folk har det vanskelig er jo at Støre kaster pengene våre bort på virkningsløse tiltak, og slik gjør oss alle fattigere.
Kloke og dedikerte politikere brukte lang tid på å bygge opp den velferdsstaten vi nyter godt av i dag, men dagens politikere river den ned i et forrykende tempo. Hver og en av oss må derfor stille oss spørsmålet: Vet politikerne overhodet hva de gjør, og hvor langt skal vi la dem drive på før vi sier stopp?