Pandemien er i praksis over, ihvertfall for denne gang
Med Omicron-varianten ser det ut til at pandemien har kommet til en midlertidig slutt. Hvorfor egentlig – er det på grunn av vaksinasjonene eller har evolusjonen gitt oss et mer harmløst virus? En britisk analyse gir nå svar.
Det var et evolusjonært sprang som skremte verden, den 25. november i fjor kunngjorde Sør-Afrika at de hadde identifisert en ny variant av Sars-CoV-2, som spredte seg veldig raskt. Noen stater utstedte raskt reiserestriksjoner, men da var det alt for sent. Omikron, som er den nye varianten ble døpt kort tid etter, erstattet Delta-varianten som hadde rådet til da i et forbløffende tempo.
Politikeren meldte straks videre gode analyser og vitenskap om dens milde natur men myndighetene ville få det til å fremstå annerledes, takket være en årvåken og ærlig lege i Sør-Afrika fikk resten av verden vite sannheten om varianten.
Det ble raskt klart at Omikron ikke bare er mye mer smittsom, men også delvis undergraver immunbeskyttelsen som er bygget opp mot de tidligere variantene. Samtidig var det tidlig håp: i det minste i Sør-Afrika førte omicron sjeldent til alvorlige sykdommer.
Først var det ikke klart hvilken av de to effektene som ville dominere og om sykehusene i europeiske land med mye eldre befolkning ville klare å takle den økende infeksjonsbølgen. Men til tross for rekordhøye forekomster, har ikke intensivavdelingene vært overbelastet de siste ukene .
Skyldes dette hovedsakelig immuniteten i befolkningen, det være seg gjennom vaksinasjoner eller tidligere infeksjoner – eller har evolusjonen gitt oss en i seg selv mye mer ufarlig koronavariant?
En storstilt analyse av britiske pasientdata kan nå svare på dette spørsmålet: Faktisk er Omicron betydelig mindre skadelig enn Delta, uavhengig av tidligere vaksinasjon. Analysen viste også at omicron har ulike effekter avhengig av alder. studien er nettopp publisert i tidsskriftet The Lancet .
Britiske statistikere kan se på en mengde av data som er misunnelsesverdig etter tyske standarder. Saksmappene til over 1,5 millioner mennesker bekreftet å ha hatt enten Delta eller Omicron i Storbritannia mellom 29. november 2021 og 9. januar 2022, var tilgjengelig for å avklare Omicron-mysteriet. Ikke bare var vaksinasjonsstatusen til pasientene kjent, men også viktige faktorer som alder, kjønn, bosted og etnisitet.
Forskerne, fra University of Cambridge, Imperial College London og andre, jobber med å finne ut hvilke av disse personene som hadde blitt innlagt på sykehus i løpet av de to ukene etter deres positive testresultat, og hvor mange som hadde dødd fire uker senere. Ut fra dette kunne de etter en grundig analyse av dataene konkludere: Sammenlignet med Delta er risikoen for å bli innlagt på sykehus etter en omicroninfeksjon redusert med 59 prosent og risikoen for å dø med 69 prosent. Dette betyr at der ti personer tidligere døde med Delta, dør bare tre med Omicron.
Denne verdien varierer imidlertid avhengig av aldersgruppen. For barn under ti år spiller det liten rolle om de får omicron eller delta. Med økende alder blir omicron mindre farlig i forhold til delta, omicron-effekten er bare svakere for de over 80 år.
Hvor mange som dør av viruset avhenger fortsatt veldig av alder. For eksempel, ifølge britiske data, hadde 0,26 prosent av 50-59 åringer dødd fire uker etter å ha blitt smittet med Delta; etter en infeksjon med Omikron var det bare 0,05 prosent. Blant de over 80-år var dødsraten 15,9 prosent med delta og 5,1 prosent med omicron. Disse inkluderte både uvaksinerte og vaksinerte personer; dessuten ble mange mennesker i Storbritannia ikke immunisert med mRNA-vaksiner, men med vaksinen fra AstraZeneca.
Man kan derfor si at den mildere omicron-varianten har bidratt til at den svært smittsomme varianten ikke har ført til nok en stor krise for helsesystemet.
Men hvordan vil ting fortsette? Mest sannsynlig vil ikke Omicron være den siste overraskelsen som virusutviklingen har i vente for oss. De fire menneskelige koronavirusene som har sirkulert over hele verden en stund er oppmuntrende. Også de kommer opprinnelig fra dyr og utløste mest sannsynlig globale pandemier på den tiden.
Den yngste av de fire er OC43-koronaviruset, som hoppet fra storfe til mennesker i 1890. Det er sterke bevis for at dette er årsaken til den “russiske influensaen ” som har krevd anslagsvis 1 million liv av en verdensbefolkning på 1,5 milliarder. Det er også rapporter om seneffekter som ligner symptomene på Long Covid . I dag forårsaker OC43 vanligvis kun en ufarlig forkjølelse.
Det er imidlertid uklart hva som er årsaken til dette. Alle mennesker er smittet med OC43 de første leveårene – i denne alderen er en infeksjon med Sars-CoV-2 vanligvis ufarlig. OC43 kan derfor være ufarlig fordi folk har god immunbeskyttelse fra barndommen, som jevnlig forsterkes av infeksjoner. Eller viruset har blitt mer harmløst i løpet av evolusjonen. Kanskje spiller begge faktorene en rolle.
For alle virus er evolusjonen drevet av ett enkelt mål: å spre seg raskere enn konkurrerende varianter. Utviklingen vil derfor gå mot varianter som formerer seg raskere i kroppen, som undergraver immunforsvaret og som lettere smitter andre mennesker. Disse tre faktorene er hjørnesteinene som bestemmer det evolusjonære rommet til ethvert virus. Dette er imidlertid på ingen måte en garanti for fremtidige ufarlige varianter men det er ihvertfall slik vi kjenner til virus best.
Tross alt er det som skjer med den menneskelige verten etter at den har spredd seg, av liten betydning for viruset. Det vil derfor kunne føre til rent tilfeldige endringer som er vanskelig å forutsi – mutasjoner som for eksempel gir mer permanent skade. Så det er fortsatt usikkerhetsmomenter. Foreløpig har imidlertid evolusjonen ført til en mildere variant med Omikron og mest sannsynligvis vil den fortsette sin evolusjon videre.
Studien kan finnes i lenken øverst i teksten eller du kan se den her:
https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(22)00462-7/fulltext
