Oberstløytnant: Norsk forsvar skal ikke lenger forvare landet men tjene USAs globale interesser.
OM LØGNER OG KOMMANDOMYNDIGHET
Brigadeavisa er et medlemsblad for Brigadeveteranforbundet, der enhver som har gjort tjeneste ved Brigaden i Nord-Norge er velkommen som medlem. I utgave nr. 3, desember 2018 stod der en artikkel av brigadens tidligere sjef brigader Eldar Berli med tittel ‘To ord som endret forsvarspolitikken’.
Så vidt vites er artikkelen blitt gjengitt i to lokale aviser. Det dramatiske budskapet som Berli legger frem i artikkelen blir effektivt unngått i riksnyhetene, og behagelig oversett i diskusjoner om norsk militært forsvar: Konsekvensen av å endre forvarets hensikt må folket ikke få vite. Brigaderen var ved tid for offentliggjøring av artikkelen i ferd med å avslutte tjenesten i Forsvaret, og på spranget til å bli pensjonist.
Om Berli kan bemerkes at han er utdannet ved Krigsskolen, Forsvarets Stabsskole og ved utenlandsk stabsskole. Han har gjort tjeneste ved norske og allierte staber, undervist ved Stabsskolen og må kunne regnes som en kapasitet i faget militær strategi. Det mye brukte fremmedord betyr polisk og militær virksomhet utenfor våpnenes rekkevidde.
Hva skrev så Berli?
Sitat: ‘’Forebygging’’ er erstattet med ‘’avskrekking’’. Det utfordrer Norges handlefrihet og nasjonale trygghet.
….I siste langtidssplan for Forsvaret ble Forsvarets hovedoppgave endret. Oppgave nummer en har endret ordlyd fra ‘utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet’ til ‘sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar’, sitat slutt.
Langtidplanen Berli sikter til er regjeringen Solbergs grunnlag for styring av Forsvarets virksomhet i 2018- 2021.
Berli utdyper så betydningen av denne endringen. Forklaringen er dyptgripende og nøyaktig, men egner seg ikke til gjengivelse fordi den inneholder ord og benevnelser som er uvanlige for det brede lag av folket.
Uttrykket ‘krigsforebyggende terskel’ består pr. definisjon av to elementer. Det ene er ‘beroligelse’, det andre ‘nektelse’.
Som den ene sterke forsvarspolitiske søyle stod ‘beroligelse’. Den har Norge etterlevd ved baseerklæringen til Sovjetsamveldet av 5. mars 1948, som forbyr utenlandske baser og atomvåpen i Norge under fredelige forhold. Som selvpålagte restriksjoner kom forbud mot alliert øvingsvirksomhet og allierte fly- og fartøybevegelser øst for Nordkapp. De norske militære styrkene var bare egnet til strid i Norge.
Den andre forsvarspolitiske søyle var ‘nektelse’, som pr. 1991 foregikk med et profesjonelt flyvåpen, et betydelig vernepliktsforsvar til lands og til sjøs, tallrikt heimevern og etter hvert et godt utbygd sivil- og totalforsvar. Norge var passiv i fred, men hadde god evne til militær og sivil motstand i krig. Med atomsikrede tilfluktsrom i de større byer og Sivilforsvarets fjernhjelpskolonner (bataljoner) var katastrofeberedskapen god.
Forskriftene for oppføring av alle større bygg tilsa at enkle tilfluktsrom fantes over hele landet. Boliger måtte ha mulighet for oppvarming fra ildsted. Spredt kornlagring for ett år ble ivaretatt av Statens Kornforretning. Omlegging av landbruk og fiskerier for å oppnå selvforsyning var forberedt, og beredskapsplaner var lagt og ble øvd i hele det sivile samfunn. ‘Piggsvinet Norge’ var klar til å forsvare seg men var ingen trussel mot noen. Slik ble elementet ‘nektelse’ i prinsippet ‘krigsforebyggende terskel’ oppfylt.
Selv etter at den sterke sivile og militære norske forsvarsorganisasjonen etter hvert ble redusert til svært lite, og landet lagt fullstendig åpent for ethvert forsøk på utenlandske tekniske, økonomiske og militære eventyr gikk det ikke galt. Norges svekkede militære evne ble aldri satt på prøve, selv om elementet ‘nektelse’ i forsvarspolitikken nærmest forsvant i raseringen av forsvaret fra 1991. De beroligende norske tiltak var beviselig effektive virkemidler for å beskytte folk og land mot krigsødeleggelser.
Her er det for øvrig betimelig å spørre: Har Russland noen gang truet Norge med okkupasjon? Med min beste vilje kan jeg ikke se annet enn at russerne forbereder forsvar av eget land og sjøområder, og forøvrig ikke gjør mer enn hva enhver annen stormakt bedriver. Spionerer ja, men det gjør også USA for å overvåke all norsk virksomhet.
En oppsummering av begrepet norsk forsvar som ‘krigsforebyggende terskel’ slik det var til 2018, forteller at landet skulle beskyttes mot krigsødeleggelser, og at samfunnet var godt forberedt til å møte harde tider.
Som ensomt NATO-land på Den Skandinaviske Halvøy var Norge velsignet beskyttet mot en krig. Norge var ikke underlagt NATO-kommandoens felles operasjonsplaner som omfatter europeiske og amerikanske styrker.
Vi må aldri glemme at USAs hensikt med å etablere NATO etter annen verdenskrig var at et oppgjør med Sovjetsamveldet/Russland skal foregå i Europa for å unngå krigshandlinger på det amerikanske kontinent. Like viktig å huske er at NATO som organisasjon forbys å iverksette militære operasjoner uten USAs samtykke, som utlagt betyr at amerikanerne ene og alene bestemmer hva som skal skje jfr NATO-håndboken.
Med norsk forsvar om krigsforebyggende terskel var landet forskånet fra å bli blandet inn i denne europeiske krigen. Denne særegne posisjon i NATO-alliansen ga Norge en uvurderlig fordel: De beroligende bestemmelser og et nasjonalt forsvar var sterke signaler til alle land: Vi hadde gode muligheter til å unngå krig over folk og land.
‘Avskrekking’ er et nyord i strategien som fagområde. Begrepet består pr. definisjon av elementene ‘nektelse’ og ‘avstraffelse’.
‘Nektelse’ betyr kort og godt forsvar av egne land-, sjø-og luftrom. ‘Avstraffelse’ er selvforklarende. På godt norsk betyr det angrep mot fiendtlig land og mot deres skip og fly.
Den årvåkne leser vil merke seg at elementet ‘beroligelse’ er forsvunnet fra norsk forsvarspolitikk.
Glemmes er at Norge grenser inntil stormakten Russland som har sine egne behov for militært forsvar. Behovet skal ikke styre norsk militær tenking, men må både erkjennes, forstås og godtas.
Hvordan etterlever så Norge begrepet ‘avskrekking’ innen rammen av NATO’ pr. februar 2021, og hvilke konsekvenser har dette bruddet på norsk sikkerhetspolitikk i 2018?
‘Nektelse’ utføres med Flyvåpenets F-16 på Bodø Flystasjon. Tjenesten ‘Air Policing’ skal snart drives av en snau håndfull F-35 fra Evenes. De resterende tunge angrepsflyene er på Ørland der de utgjør en stor slagkraft.
Maritime overvåkningsfly av typen P-3 utfører oppdrag fra Andøya Flystasjon. Fremtidig virksomhet med P-8 skal gå fra Evenes, med også amerikansk personell og sensorer utenfor norsk kontroll om bord. (Avismelding etter den amerikanske statssekretær for militær virksomhet i Europa, Victoria Nulands visitt til Oslo i 2016).
Marinen er liten med bare en av de fire fregattene sjødyktig. To luftputefartøyer kalt kystkorvetter seiler, noen er under vedlikehold og rearmering. Hva U-båtene bedriver er ukjent.
En liten avdeling kystjegere, den meget reduserte Brigaden i Nord-Norge og små avdelinger i Finnmark utgjør landforsvaret.
Heimevernet er redusert til 21 000 soldater, ytterligere 20 000 rulleføres men øves ikke.
Et antall spesialsoldater finnes, og må antas engasjert i utenlandsoperasjoner. De som befinner seg i Norge må forutsettes å utgjøre landets antiterrorberedskap.
Det må ellers bemerkes at Forsvaret årlig lærer opp tusenvis vernepliktige som soldater for store kostnader. Ethvert annet land ville disponere slike godt trente unge kvinner og menn i mobiliseringsavdelinger. De ville være forsterkninger i krisetider og under truede forhold. Hvorfor det ikke gjøres i Norge viser politikernes manglende interesse for å ivareta landets militære forsvar.
Av dette kan vi lettse at norske militære styrker ikke er i stand til å oppfylle behovet for ‘nektelse’ i begrepet ‘avskrekking’, i og med at ‘beroligelse’ ikke er tilstede.
Norge oppfyller ikke NATO-overenskomstens §5. om selvforsvar som betingelse for forsterkninger fra andre land i tilfelle behov.
Hvordan skal de små norske militære stridsmidlene brukes til både ‘nektelse’ og ‘avstraffelse’, når de beviselig er utilstrekkelige til troverdig å dekke elementet ‘nektelse’?
Med raseringen av også de sivile beredskapstiltak som kornlagring, plan for omlegging av landbruk og fiske til matproduksjon, fjerning av Sivilforsvarets fjernhjelpskolonner osv. osv, er også befolkningens, og derved hele landets evne til motstand i krig svekket.
Mer enn overraskende var ordene fra sjefen for Forsvarets Etterretningsstab da han i sin årlige ugraderte orientering i 2018 leverte følgende påstand: Den største trussel mot Norge er i Nord-Atlanteren, underforstått russiske luft- og sjøstridskrefter der. (Vår utheving.)
Denne direkte løgnen fra etterretningssjefen må ha blitt lagt i hans munn av andre enn staben på Lutvann. Som om at Norge og Russland ikke har en felles statsgrense inntil Sør-Varanger? Narrespillet som etterretningssjefen presterte er et eksempel på at Norge og norsk militær tenking blir fullstendig overstyrt av NATO les USA. Regjeringen Solberg har med etterretningssjefens ‘bekjennelse’ om at Atlanterhavet er den største trussel mot Norge utvetydig fortalt denne sannheten. En trussel over landegrensen blir oversett fordi Pentagon anser den som uvesentlig for USA. Forsvar av Norge som land ble utelatt i etterretningssjefens fremstilling.
Med den nye forsvarspolitikk , etterretningssjefens ord om Nord-Atlanterhavet som den største trussel mot Norge, det svindyre kjøp av F-35 og anskaffelse av P-8 går kabalen opp: Overvåkningsfly, angrepsfly, U-båter og kanskje fregatter skal av NATO les USA drive ‘avstraffelse’ mot russiske flåtebevegeler langt til havs. De vil være i andre NATO-lands interesse, men ikke i Norges.
Det styrende prinsipp i NATOs tankegang er at skipstrafikk fra USA til Europa må gå uforstyrret for at en ny verdenskrig seierrikt kan bli utkjempet i Europa. Trusselen mot skipsfarten vil komme fra russiske skip og fly som opererer fra Kolahalvøya.
Og vips! Slik er regjeringen Solberg blitt presset til å endre norsk vellykket forsvarspolitikk i alle etterkrigsår: Norge er av NATO blitt gjort til et springbrett for angrep mot Russland. Norge må beherskes og ikke overlates til sin egen behagelige strategiske posisjon.
NATO les USA har overvunnet de uerfarne og svake norske politikerne og deres åpenbart elendige militære rådgivere, og presset sin egen vilje inn over Norge i strid med landets interesser.
Hensynet til å unngå krig over norsk folk og land er for NATO fullstendig uten interesse. La ødeleggelsene på nordmenn og norsk infrastruktur bare komme!
USAs salamipolitikk mot Norge startet med lagring av militært materiell tidlig på 1970-tallet, og fra 2017 med soldater fra USMC i Trøndelag og Troms. Endring av norsk forsvarspolitikk til avskrekking i NATO-regi betyr den siste spiker i kisten for et nasjonalt forsvar: Norske militære sjefer er fratatt sine beste stridsmidler i oppgaven ‘nektelse’.
Her kommer galskapen i endring av forsvarspolitikken til syne: Når ‘nektelse’ alene ikke var oppnåelig, hvordan kan både ‘nektelse’ og ‘avstraffing’ være mulig?
I 2018 dukket en forkortelse kalt QRA opp som begrunnelse for at avskjæringsjagerflyene på Bodø skulle identifisere flybevegelser nord for Finnmark. Tidligere var ikke NATO-forkortelsen for Quick Respons Alert blitt brukt. Uttrykkene ‘alarmert’ og ‘sendt opp’ var ordene om flyavganger til slike oppdrag.
De F-35 som skal erstatte F-16 til ‘Air Policing’ fikk for en tid siden betegnelsen ‘QRA-fly’. Forkortelsen forekommer ofte i den til dels meget opphissede debatt om skjebnen til Andøya Flystasjon i militærgrupper på Facebook. De fleste innleggene i debatten kommer forståelig fra yrkesaktive i Luftforsvaret.
På Facebooks startside stod i august 2020 en nyhet fra en dansk kilde. NATO-kommandoen i Belgia hadde registrert samtidige russiske flybevegelser over Østersjøen dit danske QRA-fly ble sendt for å identifisere, og nord for Finnmark dit denne NATO-kommandoen hadde beordret norske QRA-fly fra Bodø for å gjøre det samme.
Informasjon bør bekreftes av en annen uavhengig kilde for å kunne bli troverdig. Den nye betegnelsen ‘QRA-fly’ som er dukket opp, og Facebookmeldingen fra Danmark om samtidig NATO-alarm til både danske og norske jagerfly bekrefter at endringen i norsk forsvarspolitikk pr. 2018 også innebærer overføring av kommandomyndighet til NATO. Meldingen bekrefter at de norske avskjæringsflyene står under NATOs direkte kommando.
Forkortelsen QRA er antakelig ugradert. Det interessante er å ha blitt et daglig dags uttrykk i Luftforsvaret. Meldingen om samtidig beordring av danske og norske flyavdelinger til avskjæringsoppdrag er en sikkerhetslekkasje. Den kan tilbakeføres til enten NATO-hovedkvarteret i Belgia eller til Danmark. En uerfaren journalist i den norske Facebook-redaksjonen la så meldingen ut på nettet. Vi skal takke vedkommende for gjerningen som kaster lys inn i en mørk virkelighet.
Lysglimtet forteller at kommandomyndigheten over de norske jagerflyene på Bodø Flystasjon ikke tilligger Forsvarets Operasjonssentral men NATO-hovedkvarteret.
Kommando over norske avskjæringfly må bli sett i sammenheng med NATOs luftkontroll over Europa. Den utføres av radarstasjoner på bakken i flere land og av AWACS-fly (Airborne Early Warning and Control), der Norge har deltatt i flere år.
Med at ‘forsvaret skal sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar’, er NATO-kontroll over jagerflyene derfor eneste logiske løsning. Når en overnasjonal stab har fått ansvar for operasjoner må den følgelig disponere stridsmidler fra nasjonene i alliansen. Foruten kan ikke oppdrag bli løst.
La oss atter en gang gå tilbake til den ugraderte etterretningsorientering i 2018 som fortalte at den største trussel mot Norge kommer fra Nord-Atlanterhavet.
Norske styrker skal i samsvar med Forsvarets langtidsplan inngå i NATOs avskrekking. Ved å delta i felles operasjoner er Norge redusert til en styrkeprodusent.
Med absolutt sannsynlighet er derfor operativ kommandomyndighet over alle egnede norske stridsklare styrker til ‘avstraffelsen’ også i fredstid blitt overført til NATO-kommandoen. Det gjelder overvåkningsfly, jagerfly, U-båter og fregatter. Daglig rapport til NATO om tilgjengelige norske styrker til fellesoperasjoner må forutsettes sendt.
Under full nasjonal kommando er muligens spesialsoldater, HV, hæravdelinger, marinens luftputefartøyer, kystjegere og Luftforsvarets øvrige virksomhet.
Betydningen av den endrede forsvarspolitikk er i den offentlige debatt blitt behendig utelatt av debattantene. Slik unngår også de vel kvalifiserte å provosere til utestengelse fra å delta i debatten, og folk flest kan fortsette å tro at alt er bare gleden med det som skjer i norsk forsvarspolitikk. Ved å feie under teppet konsekvensen av endringen i forsvarets hensikt, må regjeringen Solberg stilles til ansvar for følgende:
– Er Stortinget kjent med omleggingen fra å forsvare folk og land til å drive sjøkrig i Nord-Atlanteren? Er de endrede kommandoforhold tydelig blitt forklart?
– Foreligger en juridisk vurdering av å overføre kommandomyndighet over Rikets stridsmidler til internasjonal kommando sett i lys av Grunnlov og Straffelov?
- Hvorfor er ikke endringen av forsvarspolitikken med konsekvenser satt under debatt, men blitt snikinnført bak folkets rygg?
Endringen av forsvarspolitikken er ikke i Norges interesse, men må bli ansett som påtvunget av NATO.
Fordi beroligelse er fjernet og forsvarsmidlene ikke skal beskytte folk og land, legges Norge åpent for krigsødeleggelser.
Det blir oppgaven for en ny regjering etter stortingsvalget kommende høst å tilbakeføre forsvarets hensikt til å utgjøre en krigsforebyggende terskel slik det var inntil 2018. Slik, og bare slik kan Norge gjenvinne den enestående sterke posisjon Norge hadde i NATO inntil 2018. Den ville holde Norge utenfor en europeisk krig, beskytte folk og land, og beholde kontrollen over egne stridsmidler.
Kan den velkvalifiserte unge brigader Eldar Berlis overraskende avgang fra tjenesten ha hatt omlegging av forsvarspolitikken som årsak?
Einar Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste.
Tidligere publisert på derimot.no
25 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 971 ganger.
Post Views: 2 090