Nyhetsspeilet.no:
Av Hege Fredriksen.
Den lille manns makt
Helt siden eimen av beleiring fylte gatene, da Covid- bedraget ble satt i scene for 3 år siden, har nok mange av de som overlevde forrige runde – 2. verdenskrig – gjenkjent tegnene. Ut av «Covid» ble det født, ikke bare reell frykt, men et annet slags fenomen:
Det er en kjensgjerning, at når mennesker i fangenskap settes i en posisjon av makt, vil den svært ofte brukes til å undertrykke andre med. Så også under Covid. Det de som står bak Covid- bedraget har spilt mest på, er ikke det man tror er innlysende; frykt for døden.
Det er derimot muligheten til å diktere andre, og dermed bli en del av den makten som kommer fra de som per definisjon lovgiver makten. Det er dette som er selve drivkraften bak frykt; behovet for (gjenvinnelse) av makt.
Det er denne «driften», som får ellers joviale naboer, til å tyste på hverandre, og Covid var i aller høyeste grad en slik mulighet, – slik vi også såg under 2. verdenskrig. Det er også dette makt- behovet som ligger bak lynsje- gjenger, som vi også – dessverre – har sett mer enn nok av eksempler på, under Covid. En viktig oppgave derfor, for oss som søker å ivareta våre rettigheter og vår frihet, er erkjennelsen av disse mekanismene, og å vite hvordan man skal håndtere det.
Det nye lederskap, og enmanns- bevegelsen
Å samles rundt en leder, har sine svakheter: tas lederen av dage (som det ikke mangler eksempler på, historisk sett), kan man ende opp med en demoralisert gruppe, som kan knekke sammen, dersom ingen er villige til å overta leder- rollen. Spesielt dersom lederen ble drept på mer eller mindre usmakelige måter.
Å samles rundt en leder, kan også være pasifiserende på gruppen, – og kan ofte videreføre gruppens behov for å bli ivaretatt, og slippe å ta ansvar for seg selv. En unødig stor arbeidsbyrde på lederen, er også ofte resultatet.
Det er utvilsomt behovet for å ha en leder som har ført oss ut i gjørma som menneskeheten har levd i, i tusenvis av år, – og som har ført til at majoriteten har latt seg styre og kontrolleres av et fåtall. Det er behovet for en leder, som de bak Covid- bedraget spiller på: de vet at majoriteten ønsker å ivaretas, mer enn de ønsker å ta ansvar for personlig frihet. Denne formen for mentalitet er vokst frem i mennesket, etter mange generasjoner i frivillig fangenskap.
Majoriteten av verdens befolkning er barne- voksne, i den betydning at det er viktigere for dem å bli ivaretatt, enn å ivareta seg selv. Dette har blitt svært tydelig, under «Covid»- bedraget, hvor det å finne en voksen, har vært som å lete i etter nålen i høystakken, – og ikke finne den. Det vi trenger, er å bli bevisste på at det er dette vi står overfor, slik at vi ikke fortsetter å fremme denne type adferd, i oss selv, og i andre. Dermed er også tiden inne, for å snakke om den nye formen for lederskap.:
I det nye lederskapet, er hvert medlem av gruppen sin egen leder. Istedetfor å samles rundt en person’s måte å gjøre ting på, er samlingspunktet istedet utvekslinger av erfaringer, arbeidsmetoder og informasjon. Slike grupper vil stå sterkere, fordi alle er innforstått med at alt står og faller på hver enkelt, og ikke på en leder.
Enmanns- bevegelser fungerer, fordi det fremmer en kreativitet som vil forvirre og overvelde fienden. Å ha en hel arme etter seg, der hvert enkelt individ har sitt unike «våpen» og metodikk, er langt verre å hanskes med, enn en uniform gruppe- metode. Enmanns- bevegelser fungerer også fordi vi dypest sett vil det samme; være fri, og leve i frihet. Selv om metodene for å oppnå denne friheten kan være forskjellige, vil resultatet være det samme: frihet.
