Nobels Fredspris 2020: Bra!: Men er mattilgangen det egentlige problemet?

Redde-verden.com
Del denne artikkelen på din favoritt SOME(Sosiale Media)

Målet er vel at alle skal ha det godt mens vi lever på jorda? Tildeling av Nobels Fredspris til Verdens Matvareprogram har derfor positive sider og muligheter:

  • 800 millioner, eller 11% av verdens befolkning sulter! Å skaffe mer, og bedre nærende mat til dem er uhyre viktig. Det lindrer nød.
  • Bedre tilgang på mat hindrer konflikter og kamp om maten og dyrkningsarealene.
  • Konfliktene kan bli kilde til ufred og krig. Det hindrer både dyrking og distribusjon.

Tilgangen til mat kan forbedres! Det er derfor uhyre viktig å gi organisasjonen oppmuntring og fornuftige kår. Dette er forhold som Matvareprogrammet etter hvert bør kunne hjelpe oss å forbedre:

  • Deler av verden, inkludert oss, har for mye mat og sløser den bort. Bedre fordeling kan avhjelpe en stor del av problemet. Hønseskrottene kastes og eplene råtner på bakken.
  • Jordbruksarealene er ikke fullt utnyttet, og jordbruket kan intensiveres. Kornproduksjonsmengden pr. flateenhet varierer slik: G7-landene 100%, Norge 64%, Syd-Asia regionen 44%,  Afrika syd for Sahara 23% og Somalia 7%! ( Se Nationmaster.com/Cereal Yield 2005-2008)
  • Det kan satses på matvarer som gir bedre avling og høyere næringsverdi i forhold til arealene som belastes. I tabellen har jeg gitt noen eksempler på hvordan ulike produkter gir svært ulikt utbytte.  Eksempelvis kan kassava gi 8 ganger mer energi enn bønner på et jorde, mens hvete kan gi 2,5 ganger så mye  Dette fordi disse avlingene kan ventes å bli så mye større enn for bønner. (Se Gardeningplaces.com)

Samtidig må vi være hjertelig oppmerksom på at mulighetene på alle disse områdene er begrenset.  Vi kan ikke i praksis forvente at alle muligheter kan bli optimalt utnyttet! Dessverre må vi også velge mellom økt matproduksjon og oksygen:

  • Skal vi satse på mer mat eller på bedre luftkvalitet og klima? Eksempelvis raseres nå den oksygenfornyende skogen i Brasil for økt matproduksjon.
  • Økt produksjon og transport av mat belaster miljøet.  Jordbruksarealene bygges ned til veier, boliger og industri: Jo mindre mat vi i rimelighet kan klare oss med, i dess større grad kan vi bruke arealene til luftforbedrende skog og klimabevaring.

Der er kryssende interesser for å bevare kloden vår!

Det egentlige problemet er ikke at vi produserer for lite mat, men at vi etter hvert blir for mange og trenger for mye. Kloden har en begrenset kapasitet for hvor mange av oss den kan huse. Hovedgrunnen til problemene v i opplever er overbefolkning!  Kontrollert befolkningsreduksjon er mer virkningsfullt enn å dekke behovene til en stadig økende befolkning.

Reduserer vi befolkningsmengden kan vi med rimelighet oppnå:

  • Bedre luftkvalitet og klima
  • Større skogs- og jordbruksarealer, mer natur og mindre forsøpling
  • Fornuftig familiestørrelse, bedre familieøkonomi og enklere liv
  • Tilstrekkelig tilgang av mat til alle

Situasjonen er kritisk!: Folk får for lite mat og sulter.  Temperaturen stiger. Klimaet er rokket ved. Uvær, tørke og branner er ute av kontroll i store deler av verden. Brannene ødelegger verdiene og omdanner alt til CO2. Havene og elvene er i stor grad tømt for fisk. Viktige arter og insekter forsvinner. Pollineringen står i fare.  Jorda og alle slags ressurser blir utpint. Dyrkbar jord blir konfiskert til boliger, industri og veier. Bare i tyntbefolkede Norge, ifølge SSB,  er allerede 1/3 av jordbruksarealene bygget ned .  Havnivået stiger faretruende.  Ved nedsmelting av isbreene vil nivået stige 65 meter har National Geograpic beregnet. Da vil Nederland, Danmark og andre viktige jordbruksområder samt mange storbyer forsvinne. Skogen som skulle regenerere oksygen fra CO2 forsvinner. I stedet jubler vi over kanskje det mest hysteriske prosjekt noensinne: Å koste CO2 under teppet; ned i undergrunnen med den! Vi vet at en dag vil den slippe løs igjen! Da kan vi vente en sky mer dødelig enn noen atombombe. (4% CO2 i lufta er nok til å kvele deg!) Men det skjer neppe i vår tid. Der blir også så mye oksygen igjen i lufta at vi kan fortsette å puste lenge ennå! De kaller det karbonlagring, men vi mister nesten 3 ganger så mye livsviktig oksygen. Vi roper på mer vekst, enda vi vet at den ødelegger alt.  Ennå forstår vi heller ikke at teknologiutviklingen totalt sett skaper mer CO2 enn den sparer oss for.

La oss heller ta rev i seilene mens vi ennå har tid!  Det er egentlig enkelt: Ikke få barn som du ikke kan gi et lykkelig liv! Få folk til å forstå at vi er for mange, be dem pent om ikke å få mer enn 2 barn hver, begrens storfamiliepremieringen, lær alle om familieplanlegging, få slutt på uønsket graviditet, tilby abort og sterilisering, slutt med kunstig befruktning og tilby adopsjon. Vips, så er vi på vei både ute og hjemme!
Bare så synd at vi ikke har noen organisasjon som heller kunne få fredsprisen for å hjelpe oss til en fornuftig og gradvis begrensning av overbefolkningen!
Jeg håper dette kan bli et tankekors for deg: Kan du ta initiativ for satsning på dette, som i dag kanskje er verdens viktigste problem?

Bjørn Eidsvig

   National Geograpic viser oss her hvordan store landområder vil forsvinne i havet ved 65 m nivåøkning som tilsvarer volumet av landisen i dag.
Bl.a. jordbrukslandene Danmark og Nederland har forsvunnet! (Den lyseblå linjen er dagens kystlinje)


Valg av Ernæringsprodukt til dyrking:
Som vi ser er det ikke nødvendigvis produktene som er de mest næringsrike pr. kilo som gir best utbytte når en har et begrenset dyrkningsareal, hva enten en vektlegger proteininnhold eller totalt næringsinnhold!

Produkt NormalAvling: Kg/Hektar Proteinutbytte:
Kg/Hektar
Næringsinnhold totalt: Kcal/m2
Bønner              729            160             229
Hodekål        22 460            287             635
Hvete          3 086            423          1 083
Ris          4 309            307          1 482
Poteter        17 268            345          1 318
Kassava        12 460            169          1 940
Mais          5 109            415          1 847
Sacha  Inchi frø kosttilskudd          4 000         1 140          2 638

Tallene i tabellen er sakset fra  Gardeningplaces.com

 

KONTAKTSKJEMA:

[contact-form]

 

Les artikkelen direkte fra kilden

Auto Feeder
Author: Auto Feeder

Legg igjen en kommentar