NÅ SVIR DET I LOMMEBOKEN FOR NORDMENN
Er du pensjonist, student, fisker, bonde, aleneforelder, benytter du bil til arbeid og barnehage eller er ufør og sitter i rullestol og er avhengig av egen bil, ja er du i det hele tatt virksom utenfor din egen bolig, så merkes det kraftig på lommeboken. Selv innenfor husets vegger klarer staten å spise opp det du har av inntekt, trygd, studielån eller pensjon. Sier fylkeslederne Ole Iacob Prebensen og Tom Henriksen
Vinterens vanvittige strømpriser gjør at mange mennesker i Norge sliter med å holde seg varme, og med å betale sine regninger.
Vårt arvesølv som ren strøm og oljen har skapt store utfordringer for mennesker som selv forut for sjokket måtte tenke seg om hva angår forbruk og innkjøp av helt nødvendige varer og tjenester. Minstepensjonistene har i lang tid hatt en inntekt som er langt under hva AS Norge har satt som fattigdomsgrense. Da hjelper det lite med økte matvarepriser, dyrere boliglån, fyring og pumpepriser.
Hva gjør så vår regjering og vårt storting? De sitter stort sett stille i båten mens gassinntektene og avgiftene renner inn til Vedum og Co. De har dog gitt strømstøtte til befolkningen for sin feilslåtte energipolitikk, men sitter likevel igjen med brorparten av inntektene. Næringslivet derimot får ikke ei krone. Dette for blant annet å dempe inflasjonen som er over oss, så har Norges Bank informert kongeriket om forventet renteøkning åtte ganger innen utgangen av 2023.
På toppen av alt dette kommer et «grønt skifte», vedtatt av politikere i FN og forsterket av EU byråkrater med Espen Barth Eide som foregangsperson. Et stort flertall av de politiske partiene ser på klima som den største utfordringen og en krise som må håndteres uansett metode og kostnader. Norge skal som vanlig være best i klassen. Fornybar energi med 650 GW i Europa innen 2030 er en målsetting. Hva dette vil koste er uinteressant. Her gjelder det å redde kloden fra dens undergang. McKinsey & Company har estimert målsettingen om å nå null utslipp innen 2050 til 9,200 000 000 000 dollar per år. Da bør vi spørre oss selv om hvilke nasjoner som vil stille opp? Det faktum at IPCC rapporten er et politisk manifest hvor vanndamp og solens innvirkning på klodens temperatur er utelatt, og forskningen bak rapporten om styggedommen CO2 ikke benytter den vitenskapelige metode, spiller ingen rolle.
Gjennom FN og tenketanken World Economic Forum skal vårt land omformes.
Gjennom et utstrakt samarbeid med EUs organer. Løsningen er en sosial global revolusjon. Vår økonomi skal styres av store selskaper og internasjonale regjeringer hvor makten sentraliseres hos få mennesker. Gud forby at markedet vil regulere seg selv, slik det i stor grad har gjort frem til nå, og gitt oss i vesten en levestandard som ingen annen del av verden. Yrkespolitikere ser «nødvendigheten av» å gjennomføre en overgang fra kapitalisme til global sosialisme. Kun ved kontroll fra overnevnte organer kan menneskeheten bestå. Og den som ikke samtykker får strakt ett eller flere stempler på seg. Demokratiets ytringsfrihet gjelder kun der hvor man er enig.
Avgivelse av suverenitet – gjerne i strid med Grunnloven og folkeflertallet gjennom to EF /EU avstemninger – er blitt så vanlig at nordmenn ikke reagerer. Først når det smeller inn på privatøkonomien høres spede rop om mere statlig støtte. (Bemerker at Robin Hood ikke tok fra de rike og gav til de fattige, men gav tilbake de pengene som faktisk tilhørte folket.)
Norges vannkraft ressurser har vært med på å bygge nasjonen som en moderne industri og velferdssamfunn.
Norge produserer nok kraft til egen forbruk, og da var vel tanken å selge overskuddskraft til utlandet? Eller skal norske forbrukere flås slik at eierne (-kommunene, fylket og staten) kan håve inn? Dessverre er det siste tilfelle. Dersom ikke stortinget snarest tar til vettet og får oss ut av EUs tredje energipakke og ACER, og reduserer grunnrenteskatten, må makspris innføres samtidig som vi forbrukere får tilbake den enorme profitten skyhøye kraftpriser bidrar til.
Hva så med pumpeprisene på bensin og diesel?
Vi som forbrukere betaler veiavgift og CO2 avgift på drivstoff. Dette utgjør nær halvparten av pumpeprisen. For avgiftene inkluderer også moms, selv på avgiftene. Oljeanalytikere estimerer en oljepris på $100-$130 per fat helt til utgangen av 3. kvartal. Dette tilsier ingen reduksjon i pumpeprisene dersom ikke våre folkevalgte velger å kraftig redusere avgiftene. Oljeselskapene betaler selv 78% skatt til staten, så finansminister Vedum har gode dager. Når innbyggerne i tillegg opplever at skogen med bompengestasjoner tiltar og eiendomsskatten i de fleste kommuner ikke reduseres (-grunnet retaksering), så begynner det å svi i lommeboken.
Det grønne skiftet tilsier vindturbiner til land og til havs.
Hvor er miljøbevegelsen når statsstøttede fuglegiljotiner, som ødelegger faunaen og mark, stikker opp på toppen av våre skiløyper? Hvor er regnestykket som tilsier at vindturbiner noen gang vil gå med overskudd? Skal også denne gang forbrukerne betale for moroa
Vi har muligheter til å bygge ut eksisterende kraftverk gjennom å redusere grunnrenteskatten, utlyse konsesjonsrunder innen oljeindustrien og samtidig drastisk redusere skatter og avgifter til befolkningen på en lang rekke «statlige inntektskilder». Landet trenger grundere og investorer som skaper verdier.
Staten skaper ikke nye arbeidsplasser med sin virksomhet, de etablerer dem. Private små og mellomstore foretak står for den reelle verdiskapningen i landet. Vi må redusere vårt statsbudsjett dramatisk. Vårt budsjett er nesten det dobbelte av Finnland, og ca. 500 milliarder større enn Sverige. Posten «annet» utgjør flere hundre milliarder. Hver dag sendes over 100 millioner skattekroner til all verdens land, inkludert Kina, og resultatet av statens giverglede er alt annet enn oppløftende. Det norske offentlige forbruket ser ut til å være umettelig. Dersom staten var en privateid bedrift, ville veien til namsmannen vært kort.
Erik Selle, partileder i PDK, har helt rett når han sier at «nordmenn skal eie sin egen inntekt». Staten er til for innbyggerne, ikke omvendt. Statens rolle er å legge forholdene til rette for skaperkraft og nyvinninger. Norske borgere har aldri sagt ja til overnasjonalt styre. Slik bør det fortsette å være.
Ole Iacob Prebensen og Tom Henriksen, fylkesledere PDK
Les flere artikler.
The post NÅ SVIR DET I LOMMEBOKEN FOR NORDMENN appeared first on Partiet De Kristne.
