Mening: Er nå pressen i Russland friere enn i Vesten?
EU og andre stater i Vesten sensurerer for tiden russiske medier, mens vestlige medier fortsatt har lov til å operere uhindret i Russland.
Vesten hevder å stå for pressefriheten.
Dette kan med rette benektes, i det minste siden begynnelsen av pandemien, men nå faller maskene og det blir tydelig at pressen i Vesten ikke lenger er fri.
Mens Vesten for tiden ganske åpent og offisielt sensurerer og forbyr medier som uttrykker en avvikende mening i Ukraina-konflikten, fortsetter Russland å tillate og kringkaste meningene til den motsatte siden.
PRO-VESTLIGE MEDIER I RUSSLAND
Alle som har fulgt vestlige medier tett de siste årene har lagt merke til noe absurd: Det rapporteres alltid i Vesten at sensur råder og at opposisjonelle eller Kreml-kritiske medier er forbudt eller sensurert i Russland.
Men hver gang en skandale brøt ut i det landet, rapporterte vestlige medier med entusiasme at den russiske opposisjonsavisen XY hadde avdekket akkurat den skandalen.
Så hva er det? Er opposisjonsmediene forbudt og sensurert i Russland? Eller eksisterer og trives de så mye at de til og med avslører ubehagelige sannheter om regimet?
De russiske opposisjonsmediene som oftest siteres i Vesten er:
- den russiske radiostasjonen «Echo Moskvy»
- TV-stasjonen «TV Rain» (TV-Doshd) og
- avisen “Novaya Gazeta” (hvis sjefredaktør Muratov mottok Nobels fredspris i 2021),
De rapporterer alle eksplisitt pro-vestlige, synes NATO er flott, er USA-vennlig, kjemper for nyliberale verdier opp til LHBT og kjønn, kritiserer den russiske regjeringen og også Putin personlig, og så videre.
Og de har alle én ting til felles: de har lov til å jobbe i Russland, de blir ikke sensurert og de publiserer og sender i Russland.
Og selv nå, under militæroperasjonen i Ukraina, er deres arbeid ikke begrenset, selv om de motsetter seg den russiske militæroperasjonen og representerer massivt det pro-vestlige og pro-ukrainske synspunktet.
Det samme gjelder vestlige statlige medier som BBC eller Voice of America. De er alle fortsatt aktive i Russland.
PRO-RUSSISKE MEDIER I VESTEN
26. februar tok australske kabeloperatører RT av lufta; i Australia kan RT nå ikke mottas verken på kabel eller via satellitt.
27. februar kunngjorde EU-kommisjonens sjef von der Leyen planer om å forby RT og Sputnik i EU. Von der Leyen sa:
«Vi vil forby Kremls mediemaskin i EU. Det statseide ‘Russia Today’ og Sputnik og deres tilknyttede selskaper vil ikke lenger være i stand til å spre sine løgner for å rettferdiggjøre Putins krig.
Vi jobber med verktøy for å forby deres giftige og skadelige desinformasjon i Europa.»
28. februar fulgte Canada etter og utestengt RT fra sitt kabelnettverk. Samme dag forbød Litauen to russiske TV-kanaler, etter å ha forbudt seks russiske og hviterussiske TV-kanaler allerede 25. februar.
1. mars forbød Latvia to russiske TV-kanaler, etter å ha forbudt tre russiske TV-kanaler 24. februar og én hviterussisk og to latviske russiskspråklige TV-kanaler 25. februar.
INTERNETTSELSKAPER
Nettselskapenes rolle er spesielt interessant. Offisielt er de normale, for-profit-selskaper, men de oppfører seg ikke slik.
La meg forklare: Coca-Cola eller BMW ville aldri tenke på å slutte å tilby produktene deres i Russland eller Kina rett og slett fordi de ikke liker myndighetene deres. De vil tjene penger og bare slutte å jobbe i et land hvis de blir tvunget til det av sanksjoner.
Internett-selskaper er helt annerledes fordi de setter politikk over profitt. De vil heller gi avkall på milliarder i fortjeneste fra det kinesiske markedet enn å erkjenne de politiske realitetene der.
Det samme er Russland, hvor de hele tiden blokkerer kontoer av politiske årsaker og dermed risikerer å bli fullstendig blokkert i Russland på et tidspunkt og tape milliarder i overskudd.
Grunnlaget er en ganske fersk russisk lov om at ethvert sosialt nettverk som sensurerer russiske medier eller brukere og ikke etterkommer en forespørsel om å reversere den sensuren kan straffes. Straffene spenner fra bøter til å bremse internettrafikken til total blokkering av det sosiale nettverket i Russland.
Det plager imidlertid ikke Big Tech. Facebooks morselskap Meta har slettet kontoene til russiske medier og Facebook har allerede blitt dempet i Russland. I Russland diskuteres en fullstendig blokkering ikke bare av Facebook, men også av YouTube. TikTok har blokkert RT og Sputnik i EU.
Medieregulatoren i Russland bestemmer for tiden hvordan de skal gå videre med internettgruppene. På russisk TV ble et av medlemmene spurt om dette, og spesielt bemerkelsesverdig var svaret hans på spørsmålet om hva som skulle skje med Telegram, fordi Telegram er kjent for å spre mye falske nyheter og ukrainsk propaganda i Russland.
Svaret var forbløffende, for han bekreftet at det sikkert var mange tvilsomme kanaler på Telegram som spredte anti-russisk propaganda og falske nyheter, men siden Telegram hadde tatt et klart standpunkt og erklært at det ikke ville slette noen kanaler i forbindelse med hendelsene i Ukraina, Telegram ville ikke bli forhindret fra å gjøre jobben sin.
Så russerene ser egentlig bare ut til å bry seg om at russiske kanaler og kontoer ikke blir sensurert. Inntil det skjer, vil det ikke bli iverksatt tiltak mot sosiale medier og anti-regjerings- eller pro-vestlige medier. Og Russland tillater til og med spredning av “fiendtlig propaganda” i sitt eget land.
KONKLUSJON
Vesten, pressefrihetens antatte høyborg, begrenser i økende grad ytringsfriheten og pressefriheten. Russland, det påståtte diktaturet med en antatt sensurert og homogenisert presse, gjør ikke det.
Husker du at Tyskland på 1930-tallet først forbød kringkasting av “fiendtlige kanaler” og deretter til og med kriminaliserte hemmelig forbruk av disse mediene?
Så man spør seg når EU vil gjøre det straffbart for hvem som helst å innhente informasjon fra russiske medier på Internett.
Tilsynelatende tar det ikke lang tid før dette skjer.
Thomas Röper er utgiver av den tyskspråklige nettsiden www.anti-spiegel.ru har hatt leder- og representantskapsstillinger som ekspert for Øst-Europa i finansselskaper i Øst-Europa og Russland. I dag bor han i sitt adopterte hjem i St. Petersburg. Han har bodd i Russland i over 15 år og snakker flytende russisk.
Denne artikkelen har først blitt publisert på www.anti-spiegel.ru på tysk og har blitt oversatt av Politikeren på norsk