Kraften er et av Norges konkurransefortrinn. Hvordan kan vi skaffe oss mer kraft uten å ødelegge naturen vår?

Derimot.no

Trenger vi mer kraft?

Dette innlegget er hentet fra Drammen nei til EU sitt nyhetsbrev.

Er det sånn at vi kan bygge oss ut av ei påstått strømkrise gjennom å bygge ut mer kraft? 
Mer vannkraftutbygging? Flere vindmøller til lands og til havs? Kjempebatterier og hydrogen?

Ledende kretser innafor bl.a. Arbeiderpartiet står for dette syn. De ser Norge som Europas grønne batteri. Vi skal forsyne Europa med den reine kraften som trengs når det verken er sol eller vind på kontinentet. 

Planen er både over-ambisiøs og umulig. Den vil kreve at mesteparten av vår natur legges i rør. At landet dekkes av vindmøller. At strømproduksjonen fortrenger fisken i våre havområder. At hver kystkommune i det sørlige Norge har sine utenlandskabler.  Men fortsatt vil ikke det være nok. 
I gjennomsnitt produserer Norge nærmere 3 milliarder kilowatt-timer (3 terrawatt-timer) i uka. Tenk deg ei sol-og vindfattig uke, og et energibehov i Europa på det 30-dobbelte. Da kommer selv Barth-Eide til kort.

Alternativet er i første omgang å tilfredsstille våre egne nasjonale strømbehov. Ved fornuftig bruk har våre vannmagasiner allerede i dag nok kapasitet til å levere nok strøm – også i nedbørfattige år. 

I tillegg kan vi utvide en fornybar energiproduksjon som ikke belaster naturen, og stimulere til smartere strømbruk:

– Vi kan satse på modernisering av turbiner i gamle kraftverk. Dette kan gi oss 10-20% mer elektrisk kraft, jamfør beregning fra The International Journal of Hydropower and Dams. I tillegg kan overføringstapet – som i dag er på nærmere 10% – reduseres gjennom oppgradering av kraftkablene. 

– Vi kan si nei til å bruke strøm på prosjekter som har minimal betydning for det globale klimautslippet. For eksempel elektrifisering av oljeplattformene med strøm fra land, beregnet å koste 50 milliarder kroner. Et pengesluk som samtidig kan gi knapphet på strøm til vår landbaserte industri. Full elektrifisering av sokkelen vil kreve 15% av Norges totale energiproduksjon.

– Vi kan nekte etablering av energikrevende tiltak som gir få arbeidsplasser. Om få år kan utvinning av bitcoin, samt store internasjonale datalagringssentre legge beslag på over 10% av vår strømproduksjon.

– Vi kan innføre et topris-system for strøm. Strøm til normalt forbruk skal ikke lenger være en vare og et spekulasjonsobjekt. I likhet med offentlige tjenester som vann, renovasjon etc., skal sånn strøm prises til selvkost. Overforbruk “straffes” med høyere priser. Gjeninnføring av gamle ordninger som wattmeter og ulike tariffer vil gjøre det lettere for vanlige husholdninger å bli mer bevisst på eget strømbruk. 
Anslått innsparing for husholdningene: 5-10%.

– Energiøkonomisering, ENØK, kan gi billigere og mer bærekraftige oppvarmingsutgifter for mange boliger. Varmepumpe og bedre isolasjon er nærliggende eksempler. Forutsatt tilstrekkelige statlige bevilgninger og gunstige støttetiltak, bør dette kunne bety en nedgang i mange husstanders totale strømforbruk på 20% eller mer. 

– Jordvarme – “geotermisk varme” – kan bli  alternativ oppvarmingskilde i boligområder, borettslag og sameier. 150 meter ned i jorda er temperaturen stabil på ca. 6 grader. Enda lenger ned er det enda varmere. Oljeteknologien kan bore ned til til 5000 meter. Der er temperaturen nærmere 200 grader.

– Vindkraftutbygging på land og til havs kan skaffe mange ekstra kilowatt. I dag kommer nærmere 10% av strømmen vår fra landbasert vindkraft. Mange mener at utbygging av “flytende” havvind – som riktignok har en beregnet pris på over det tidobbelte av vannkraft – er et bedre og mindre naturinngripende alternativ. 

– Batterier og hydrogen produserer ikke selv energi, men kan kan lagre kraft. Foreløpig er denne lagringsprosessen kostbar. Hydrogen produsert ved hjelp av elektrisitet, gir eksempelvis et energitap på ca. 40%. 

Hva viser disse eksemplene?

1. At vi om få år gjennom fornuftig satsing, kan disponere nærmere 50% mer strøm. Mest nærliggende er oppgradering av kraftverk og kabler, bedre tilrettelegging for energisparing og nei til energikrevende tiltak som har liten betydning for arbeidsplasser eller “grønt skifte”.

2. At selv om energiforbruket er beregnet å stige, vil utvikling av nye energiformer, fortsatt gi oss tilstrekkelig strømoverskudd uten å ødelegge naturen.

Trenger vi så EØS og EU-byrået ACER for å styre vår egen kraft?

Svaret er ja for de som ønsker å selge vårt arvesølv, bit for bit.

Svaret er nei for de som vil et fortsatt fritt og selvstendig Norge der vi selv bestemmer åssen vårt arvesølv skal prises og brukes.

Forsidebilde: Debbie Grap

55 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 55 ganger.

Post Views: 56

Les artikkelen direkte på derimot.no