Innblanding i andre lands anliggende skal ikke skje ifølge internasjonale regler. For Nato-land (også for Norge) gjelder disse bare når det passer.

Derimot.no

derimot.no:

HVOR BLE DET AV RESPEKTEN FOR STATSSUVERENITETSPRINSIPPET ?

Av Daniel Ducrocq

I fredstraktaten som ble undertegnet da trettiårskrigen tok slutt i 1648 ble det erklært et statssuverenitetsprinsipp også kalt ikke-innblandingsprinsippet, »et prinsipp om at alle stater har rett til å styre seg selv uten inngrep eller trusler utenfra.» (Store norske leksikon) 

Münster-freden (1648). Freden i Westfalen, som gjorde slutt på trettiårskrigen. Maleri av Gerard ter Borch (1617–81).

Artikkel 2 §4 i FN-traktaten av 1945 uttrykker det samme prinsippet:  »Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet». (min uthevelse). Det er verdt å merke seg at forfatterne av FN-pakten så på inngripen i en annen stats indre politiske forhold som en trussel mot statenes fredelige sameksistens.

Som kjent har suverenitetsprinsippet ofte blitt krenket på det groveste (bruk av militær makt), men også på en mer subtil måte som for eksempel gjennom innblanding i nasjonale valg. Også under det siste presidentvalget i Frankrike nylig, har flere politiske aktører utenfor landet forsøkt å påvirke franske velgere gjennom uttalelser til fordel for Emmanuel Macron, omtalt som forsvarer av »europeiske verdier».

Uttalelsene advarte samtidig mot Marine Le Pen, anklaget for å være russisk vennlig.

»Nå må alle samles bak Macron! Det er enten han eller slutten for et forent Europa»   Michael Roth Heringen (SPD), president for kommisjonen for utenrikssaker i Bundestag.

»EUs fiender befinner seg ikke bare i Moskva, men også i Paris»  Pedro Sanchez(PSOE), Spanias president.»

Le Pen som president ville være en større seier for Putin enn en eventuell seier i Ukraina» Enrico Letta (Sentrum-venstre parti), tidligere statsminister i Italia.

Pedro Sánchez Pérez-Castejón er en spansk økonom og sosialdemokratisk politiker. Han ble 2. juni 2018 Spanias statsminister. Hva har han med valget i Frankrike å gjøre?

I en kronikk i Le Monde 21.04.22 (tre dager før annen valgomgang) advarte den tyske rikskansleren Olaf Scholz (SPD), den spanske presidenten Pedro Sanchez (PSOE) og den portugisiske presidenten (Parti sosialist) mot å stemme for Marine Le Pen som de omtalte som »en ekstrem høyre kandidat åpenbart på linje med dem som angriper vår frihet og vårt demokrati.» Kronikken fra de tre statslederne er en direkte inngripen i en annen stats valgkamp, ett brudd på statssuverenitetsprinsippet. En kan tenke seg reaksjoner om en kinesisk toppolitiker hadde appellert for å stemme for en eller annen kandidat i forkant av et valg i et vestlig land. 

« Nous avons besoin d’une France qui défende nos valeurs européennes communes », plaident les chefs de gouvernement portugais, espagnol et allemand (lemonde.fr)

Også i Norge nøler ikke politikerne med å blande seg i andre lands politiske indre forhold. I sin halvårlige EU/EØS-utredning for Stortinget 26.04.22 sa d Anniken Huitfeldt at hun støtter EUs økonomiske straffereaksjoner mot Ungarn hvor, i følge den norske utenriksministeren, »demokrati- og rettstatssituasjonen forblir en bekymring

Huitfeldts uttalelse er en innblanding i en annen stats indre politiske forhold. Det er et brudd på statssuverenitetsprinsipp og på FN-pakten. Artikkel 13 i FN-pakten slår nemlig fast at det er FNs generalforsamling som har mandat til »å sette i gang undersøkelser og vedta anbefalinger i det øyemed (….) å virkeliggjøre menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle (…)»Det må ha falt »EU eliten» og Huitfeldt tungt for bryst at Viktor Orban vant valget 03.04.22 for fjerde gang på rad, med en fremgang på 4,8% i forhold til det forrige valget.

1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.

Post Views: 2

Les artikkelen direkte på derimot.no