I dag er de enda sterkere. Allerede i 2015 var de høyre-ekstreme en maktfaktor i Ukraina.
Det hevdes at den høyreorienterte Azov-bevegelsen i Ukraina er et marginalt fenomen og at den spiller liten politisk rolle i dagens Ukraina. Denne artikkelen som er godt dokumenter fra 2015 forteller en helt annen historie. Og det er sikkert at denne bevegelsen innflytelse har øket på disse 7 årene som har passert siden 2015.
Vi publiserte artikkelen for 7 år siden og synes den har fått økende aktualitet i dagens situasjon.
Knut Lindtner
Redaktør
Av Øyvind Andresen
Det har vært storstilt markeringer av at det er 75 år siden det tyske angrepet på Norge. Men hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina der åpenbare nazister spiller en helt avgjørende militær og politisk rolle?
Dette er det tabu å tematisere i Norge i dag – og nettopp derfor vil jeg skrive om det. Politikere og medier holder kjeft eller de bagatelliserer dette slik tidligere utenriksredaktør i Aftenposten Kjell Dragnes gjør i Aftenposten Innsikts siste nummer: «Voldsom og sofistikert russiske propaganda framstiller regjeringen i Kiev som nazister og fascister til tross for at to valg har vist at disse kreftene er marginale».
______________________________________________________
Artikkelen er hentet fra Øyvind Andresens blogg
______________________________________________________
Marginale? La oss se hvor marginale de er. La oss ta for oss person for person:
Statsministeren siden februar 2015 heter Arsenij Jatsenjuk. Han er leder for partiet Folkefronten som ble nest størst i parlamentsvalget. Han omtalte på Ukrainas offisielle hjemmesider i USA sine russisktalende landsmenn i øst for undermennesker, altså samme betegnelse som de tyske nazistene kalte de slaviske folkene og som rettferdiggjøre utryddelsen av dem. Seinere ble det rettet til u- mennesker.
Jatsenjuk støttet under siste valget i oktober 2014 kandidaturet til nazisten Andrej Biletskij, leder av Azov-brigaden, som kjemper under SS-runen Wolfsangel og som er beryktet for sine grusomheter og overgrep i kampene mot opprørere i Øst-Ukraina. Biletskij har uttalt følgende: “Det historiske målet for vår nasjon i dette kritiske øyeblikk er å lede verdens hvite raser i et siste korstog for deres overlevelse. Et korstog mot de semittiskledede undermenneskene.” Azov-brigaden er nå inkorporert i den ukrainske nasjonalgarden.
Dimitry Yarosh (noen ganger skrevet Dimitro Jarosj) er leder for det fascistiske partiet Høyresektor som ikke kom inn i parlamentet. Men til gjengjeld er han blitt utnevnt til rådgiver for generalstabsjefen og med kommando over sin egen divisjon. Han er etterlyst av Interpol for terrorisme.
Oleg Ljaskjo (Oleh Lyashko) er leder for Radikale Partiet som fikk 8 % i parlamentsvalget og er et regjeringsparti. Han står ansvarlig for å bortføre, true og torturere politikere og mistenkte separatister, ifølge Amnesty. Dette sørget han for å få filmet og lagt ut på egen hjemmeside. I stedet for å bli fengslet og dømt ble han altså belønnet med regjeringsdeltakelse.
Andrij Parubiy var i 2014 leder for Det nasjonale sikkerhetsrådet i Ukraina og hadde ansvaret for anti-terrorkampanjen i Øst- Ukraina. Han er stifter av Det sosial-nasjonale partiet, seinere omdøpt til Svoboda, som ikke kom over sperregrensa. Han er i dag med i Folkefronten og er første visepresident for parlamentet i Ukraina. På vegne av statsministeren forhandler han nå med USA om våpenleveranser.
Innenriksministeren Arsen Avakov stod så seint som i 2012 på Interpools liste over ettersøkte kriminelle. Han har oppnevnt visekommandanten Azov-brigaden , Vadim Troyan, til ny politisjef i Kiev.
Lista kunne vært mye lengre. Disse folkene er livsfarlige, og de er USA nærmeste samarbeidsmenn. De betrakter Minsk2-avtalen som forræderi. De hylles nazisten og jødehateren Stephan Bandera (1909 – 1959).
Alle disse opplysningene bygger på åpne kilder som kan kryssjekkes. Da kan du sjøl dømme om dette er «voldsom og sofistikert russisk propaganda».
En liten kommentar til slutt:
Norske skolebarn drar i store flokker til Auschwitz og får innprentet nazismens ondskap. Vi har et nasjonalt Holocaust-senter med et førtitalls medarbeidere. Vi har et Arbeiderparti som som ble offer for nynazisten Behring Breiviks massakre på Utøya i 2011. Men ingen vil se nazismen i Ukraina. Hva er det som skjer?
Noen vil si at denne framstillingen er ensidig. Det finnes nazister og høyreekstreme som kjemper blant separatistene også. Putin er ingen helt for meg, men demoniseringa av ham er en del av en ny kald-krig retorikk. Logikken er at om du er kritisk til EU/USA/NATO og deres støttespillere, så er du «nyttig idiot» for regimet i Kreml. I en slik atmosfære blir alle nyanser borte, og scenen er åpen for krigspropagandaen.
Relaterte artikler:
Mini-kronikk i Fædrelandsvennen 21/4
Kilder:
http://www.stripes.com/us-forces-to-hold-exercises-in-ukraine-1.337639
http://en.wikipedia.org/wiki/Azov_Battalion
http://en.wikipedia.org/wiki/Wolfsangel
http://en.wikipedia.org/wiki/Andriy_Biletsky_%28politician%29
http://en.wikipedia.org/wiki/Dmytro_Yarosh
http://en.wikipedia.org/wiki/Andriy_Parubiy
http://en.wikipedia.org/wiki/Oleh_Lyashko
http://no.wikipedia.org/wiki/Stepan_Bandera
http://www.minervanett.no/ein-svart-bataljon/
http://radikalportal.no/2015/02/22/kupp-kaos-og-krig-ukraina-fra-oppror-til-opplosning/
http://radikalportal.no/2015/03/20/ukraina-der-oligarkiet-seiret-og-revolusjonen-uteble/
John Pilger: Krigshissernes løgner Ny Tid – 25 mars 2015
Tidligere publisert på derimot.no
Artikkelen har også stått på trykk i Fædrelandsvennen
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.
Post Views: 19