Finanskollaps uten historisk sidestykke!

Lykten.no
Del denne artikkelen på din favoritt SOME(Sosiale Media)

Lykten.no:

1929 i snarlig reprise

-Gigakrakket i 1929 sendte Vesten ut i en til da ukjent utforbakke som ble til de harde tredveåra som ikke bare rammet finanssjonglører og spekulanter, men som truet vanlige folk på livet løs, sier han og legger til:

-Dagens pengepolitiske akrobatikk har i hovedsak bestått i å låne ut uansvarlig mye til låntakere uten langsiktig betalingsevne. Til nær nullrente-krumspring for å skjule at det ikke lenger er samsvar mellom pekuniær bæreevne i vår vestlige verden og ønsket om å fremstå som solide på verdensarenaen. Industri og produksjonsapparat er skyflet bort og lagt til u-land som Kina. Grunnverdiene er flyttet og basisen for låneverdiene er tapt.

Sviktende tillit

-Tidligere kunne man lese på pengesedlene «hundrede kroner kan indløses i guld». Det betød at det lå en substansiell verdi til grunn for papirlappen. I dag finnes ikke lenger noe løfte fra utstederen om dette. Systemet baserer seg på folks tillit til at kjøpmannen godtar valuta som betalingsmiddel, påpeker vår hjemmelsmann.

-Tillit er i dag imidlertid i økende grad noe som svinner hen. Den er avhengig av kulturell homogenitet og den jevne borgers oppfatning av at trygge verdier dominerer samfunnet. Når fundamentale ulikheter hoper seg opp, reagerer populasjonene med å isolere seg mot «de andre». Dette bidrar selvsagt til at man litt etter litt også mister tiltroen til det finansielle felles pengesystemet. Vi lærte jo på søndagsskolen at «et hus som er i strid med seg selv kan ikke bli stående».

Rentefest

-For å bøte på dette har man derfor generert ekstremt lave renter, som i sin tur har gitt verden et skinn av at «her går det så det suser». Der man bare for få tiår siden gransket potensielle låntakeres tilbakebetalingsevne med lupe, kan man nesten si at utlånspengene er blitt kastet etter kreti og pleti, understreker gjeldsrådgiveren til Lykten.

-For å avhjelpe det stadig økende behovet for lånte midler ser derfor sentralbankene seg pukka nødt til å stadig øke pengemengden. Baksiden av medaljen blir da til slutt kraftig inflasjon som vi ser utspille seg nå.

Som lyn fra klar himmel!

-At denne utviklingen MÅ ende i kollaps er garantert. Kollapsen kan komme som lyn fra klar himmel, men årsaken er selvsagt at tilstrekkelig mange oligarker mister troen på eksisterende valuta som byttemiddel for handel og tjenester. Vi ser allerede en illevarslende trend der mange av verdens rikeste benytter sine penger til heller å investere i fast eiendom enn fond, aksjer og bankinnskudd. Ja, store stater som Kina gjør det samme.

Når kan et slikt krakk komme?

-Basert på liknende historiske scenarier blinker alle alarmlysene. Verken politikere, banker eller finansrådgivere ønsker imidlertid å dra ut proppen ved å omtale disse negative perspektivene mer enn høyst nødvendig. Men når man nå øker rentene og samtidig strammer kraftig inn på rammevilkårene – offisielt for å stanse inflasjonen – er dette faktisk et diskvalifiserende element som ytterligere aksentuerer den raske forringelsen av de verdiene lånene er gitt med sikkerhet i. Og det kommer selvsagt alt for sent.

Løpet er kjørt!

-Løpet er kjørt. Derfor genereres en rekke «kriser» som skal ta oppmerksomheten bort fra finanskrisen mens man jobber febrilsk med å få til en ny verdensorden før alt kollapser. Det er dette scenariet vår finansminister Vedum er blitt forespeilet på kammerset og som har bråvekket den godtroende småbrukeren på Hedmarken.

Hva kan vanlige mennesker gjøre?

-Det er alltid fornuftig å kvitte seg mest mulig med gjeld. Men når dette verdensomfattende krakket inntreffer som en kollaps uten sidestykke i historien fordi dollar fortsatt utgjør premisset for de fleste valutaer worldwide, vil hele samfunnsstrukturen knekke sammen.

Ingen fristeder

Da vil både rik og fattig dras med i smellen. Bygdene vil til sist invaderes av sultne horder og du finner ikke et eneste fristed. Dette er bakgrunnen for den desperasjonen vi nå ser i forsøkene på å avlede oppmerksomheten fra hovedproblemet. At alle til slutt krever innløsning av de verdiene pengene deres tradisjonelt borger for, men som til slutt vil vise med all tydelighet at pengesedlene ikke er verdt noe som helst. Og heller ikke tall på en bankkonto når tilliten til dem forsvinner som dugg for solen, avslutter gjeldsrådgiveren som foretrekker anonymitet fremfor å legge seg ut med kollegene.

Les artikkelen direkte på Lykten

Auto Feeder
Author: Auto Feeder

Legg igjen en kommentar