fakta360.no: Norsk industri på nødsarbeid?

Fakta360.no

fakta360.no:

Av: Erik Bye – Artikkelen er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Og bakom skriker «Det grønne skiftet». 

Her er fra et innlegg på Nettavisen som synes å være ganske typisk norsk i øyeblikket:

«Havvind-utbyggere vil ha 3600 kroner fra hver familie i subsidier – hvert eneste år»

Ingressen lyder:

«Havvind har blitt så dyrt at de som vil bygge ut vil ha et en helt unik milliard-subsidiering.»

Min umiddelbare reaksjon var:

Havvind på subsidier? Norsk industri kan jo ikke drive eller overleve på subsidier? Er dette allerede ekkoet fra utspillet til Ola Borten Moe?

Den skumle CO2-gassen

Fordi Regjeringen har latt seg lure av Klimapanelet, så tror de at den livsnødvendige gassen CO2 kan ta knekken  på et levelig klima på jordkloden? De har fått det for seg at dersom den globale temperaturen stiger mer enn 0.4˚C mer enn den hadde steget fra 1850 og frem til 2019, da er det fare på ferde. Generalsekretæren i FN har invitert med på en tur til «klimahelvetet» for å illustrere vår skjebne. Vi har hørt Rasmus Hanssom melde at kloden koker, og Lars Haltbrekken er overbevist om at vi står i klimakrisa til midt på leggen. Jonas Gahr Støre forsikret det norske folk om at vi skulle kvitte oss med den «farlige drivhusgassen CO2». Tina Bru satt i Dagsnytt 18 og forsverget at gassen var noe «søppel». Og Generalsekretær Antonio Guterres forsterket skremslene om fremtiden, ved å forsikre om at den globale oppvarmingstiden var over, nå var vi inne i «den globale koketiden».

Og Bjørn Samset har vært ute i NRK fjernsynet i beste sendetid og forsikret om at nå var klimaforskerne sikrere enn noen gang, at klimaendringene er menneskeskapte, CO2 har skylda, og «science is settled». Ferdig snakka. 

I avisa har Samset meldt om at CO2-nivået har passert en alvorlig grense, og situasjonene er ikke  «dommedag», det er verre enn som så.

Konsekvensen er at vi reduserer utslippet av CO2, først med 50%, deretter med 70%, og til slutt slik at vi i 2090 har redusert det fossile utslippet slik at det bare er igjen ca. 5% (fossilt).

Det grønne skiftet

Endringen fra det oljebaserte livet til det oljefrie livet har fått navnet «Det grønne skiftet». Da er tanken at kloden skal driftes på ny fornybar energi. For Norges del ser myndighetene for seg at vi skal elektrifiseres. Sokkelen, samferdseltafikken på land, flytrafikken, langtransporten, skipsfarten langs kysten og rundt på de tusen hav, samt den eksklusive cruisetrafikken, skal drives av elektroner i et spenningsfelt. 

Og dette har blitt et kappløp med tiden. Klarer vi å nå klimamålet i 2030, i 2050 eller i 2090? Partilederne ble spurt i Arendalsuka om de trodde vi klarte dette, og det var det bare Gahr Støre som trodde på. Selv ikke kollega Slagsvold Vedum, regjeringspartneren, trodde på måloppnåelsen.

Utfasing av oljen

FNs klimapanel ser for seg at vi faser ut oljen med  dette målet, om kun 5% utslipp i 2090, sammenliknet med 1990. Utfordringen da er å erstatte alle petroproduktene og alt petromateriale med oljefrie substitutter. Rekker vi det? Er det noen som har klare tanker om hva samfunnet skal bygges opp med? Fly, biler, tog, båter, møbler, klesplagg, huskonstruksjoner, store helseinstrumenter, maskinparken, fritidsutstyr, medisinsk utstyr, laboratorieutstyr, kjøkkenutstyr og -maskiner?

Energiproduksjon

På menyen for energiproduksjon står: vannkraft, vindkraft, bølgekraft (?), hydrogen (egentlig energikilden) og atomkraft, for de som får lov til det. I Norge er det den spesielle situasjonen at Regjeringen ikke snakker om å fase ut olje og gass, snarere bygge ut! På hvilken måte det skal kombineres med å nå reduksjonsmålene har vi ikke hørt så mye om. Men det kommer nok. I følge Borten Moe har vi ikke folk nok til å klare overgangen til fornybar energi, samtidig med fullt kjør på olje og gass. Men, dette løser seg nok. 

Så, hvordan belyses dette i avisen:

Utgiftene:

«Tilsvarer 10 kroner fra hver familie – hver eneste dag

Eksplosjon i kostnader gjør at den neste delen av havvindsatsingen, den som handler om flytende havvind, henger i en tynn tråd.

De tre havvindaktørene i fDeep Wind Offshore, Odfjell Oceanwind og Å Energi har nå foreslått en helt ny løsning: De ønsker at det skal opprettes et fond som skal få fem milliarder kroner i årlige statlige subsidier til havvindsatsing, skriver E24.»

Og, hva med subsidiene til vindkraftproduksjon på land? Her er avslutningen på artikkelen:

Sugerør i statskassen?

«På spørsmål fra E24 om dette er et forsøk på «å få et sugerør inn i statskassen», svarer Per Lund i Odfjell Oceanwind følgende:

– Vi tror dette er en pragmatisk, god løsning som det er en mulighet for å åpne et politisk kompromiss rundt, sier han.

Han avviser at det vil være lurt å droppe havvind, siden det har blitt så dyrt.

– Det vil være veldig dumt for vårt selskap. Vi er et teknologiselskap, vi tror vi kan bygge en enorm eksportindustri, sier Odfjell Oceanwind-sjefen.»

Det legges altså opp til sugerørsmetoden!

Ikke gratis

Dette blir dyrt, det er SV klar over, og flesker til i E24:

«Forventer nye havvindtiltak: – Det grønne skiftet er dyrt»

Med følgende ingress:

«Regjeringen og SV ble i fjor enige om å sikre mer havvind til å forsyne sokkel»

Og Fylkesnes fra SV er ikke snau:

«Det grønne skiftet: «Det er bare idioter som tror at dette er gratis.»

Har diskutert tiltak

«Fylkesnes er åpen for en løsning med å bygge opp et fond som skal finansiere havvind. Han mener det har gått for tregt.

– Det har foreløpig vært vondt og vanskelig for regjeringen. Men det jeg tror både de og alle andre ser, er at vi kan gå mot en dobbel industridød hvis vi ikke gjør noe, sier Fylkesnes.

– Handlingslammelse i dag kan føre til massive permitteringer og arbeidsledighet i viktige industriområder i Norge, sier han.

Norge på sidelinjen

SV-nestlederen frykter at resten av verden etablerer ny industri mens Norge setter seg på sidelinjen og bygger ned norsk industri. Derfor er han villig til å stille opp med store midler i en oppstartsfase.

– I SV er vi i utgangspunktet kritiske til sånne løsninger der staten skal ta all risikoen, og så skal selskapene få all gevinst. Men det viser jo bare det at vi er villige til å strekke oss langt for å få til et reelt grønt skifte, sier Fylkesnes.

– Må tenke nytt

Regjeringen har store ambisjoner om å få bygget ut havvind, kutte utslipp og sikre arbeidsplasser i leverandørindustrien, påpeker Marianne Sivertsen Næss (Ap).

– Da er det klart vi må tenke nytt og se på alle forslagene som kommer. Hva som blir konklusjonen, det vet jeg ikke. Vi står i et enormt skifte, og da trenger vi mer fornybar kraft, sier hun.

Lederen i energikomiteen tror samtidig at presset vil øke på olje- og gasselskapene til å bidra med mer kraft selv når de skal erstatte gasskraften til havs.

– Operatørene av olje- og gassinstallasjonene må også ta et større ansvar for at vi får på plass mer havvind. Det vil etter hvert bli mindre aksept for å hente kraft fra land til plattformene hvis det blir større knapphet på strøm og høyere priser, og da kan havvind på sokkelen bidra, sier hun.

Regjeringen vil holde igjen

Regjeringen vedtok nylig at feltene Draugen og Njord skal få kraft fra land, og sa da at den vil holde igjen på kraften til næringen.

«Generelt vil det være vanskeligere for rettighetshaverne å beslutte, og få myndighetsgodkjent ombyggingsprosjekter til drift med kraft fra land fremover – blant annet fordi de kan ha uønskede følger for kraftsystemet», skrev Energidepartementet i sin avgjørelse.

Kraft fra land til Draugen og Njord kan gi inntil tre øre per kilowattime dyrere strømpris i Midt-Norge, opplyste regjeringen. Volt Power Analytics sier ifølge Europower at elektrifiseringen kan komme til å koste strømkundene i dette området en milliard i året.

SV er bekymret for at oljebransjen legger beslag på kraft som trengs på fastlandet.

– Dersom elektrifisering bare skjer fra land, vil det føre til industriutfordringer for resten av samfunnet og ikke minst påvirke strømprisen for vanlige folk. Så «hast» tror jeg kjennetegner alt dette, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Det kostet å bli oljenasjon

– Vi er inne i kategorien store nasjonale initiativer, som vi kjenner til fra oljen. Det har vel kostet rundt 5.000 milliarder å bli en oljenasjon. Det å bygge 100 prosent fornybar energiproduksjon og -bruk i Norge vil også koste, sier han.

Hundrevis av milliarder

E24 spør Fylkesnes om det må titalls eller hundretalls milliarder kroner på bordet til grønne tiltak som havvind for at han skal bli fornøyd.

– Hundrevis av milliarder … hvis det grønne skiftet og det å bygge opp nye næringer som skal ta over for oljen skulle bli så billig, da har vi jo virkelig gjort noe riktig, sier han.»

Ola Borten Moe

Er dette bærekraftig? Snakker de om luftslott uten substans? I følge Borten Moe kan vi frykte det verste! Borten Moes utspill er belyst her:

Rasering av næringsliv og velferdsstat med klimapolitikk – 1

https://derimot.no/norske-klimatiltak-galskap-satt-i-system

Her er et par andre innslag om den løpende debatten:

«EU anbefaler et klimakutt på 90% innen 2040»

https://www.nettavisen.no/okonomi/eu-anbefaler-klimakutt-pa-90-prosent-innen-2040/s/5-95-1625201

«Staten må bidra til null-utslippsbåter nå»

https://www.tu.no/artikler/staten-ma-bidra-til-nullutslipps-hydrogenbater-na/544287?utm_source=newsletter-tudaily&utm_medium=email&utm_campaign=newsletter-2024-03-04

«Ole Erik Almlid bør skamme seg»

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ole-erik-almlid-bor-skamme-seg/o/5-95-1681457

Debatten kommer til å rulle og gå en god stund. 

Og Norge lot skogen slippe regnskapet? Var det lurt?! Eller, var det noen som ble lurt?

Loading

Les artikkelen direkte på fakta360.no

Legg igjen en kommentar