Kommentar 16.12.2021: Facebook har gitt brede lag av befolkningen en mulighet til å fremme ufiltrerte synspunkt i offentligheten. Denne mulighet, som tidligere var reservert politikere, journalister og ressurssterke deler av befolkningen, har gitt vanlige innbyggere økt innflytelse og makt. Facebooks dominerende stilling som informasjonsplattform fordrer imidlertid at portalen ikke misbrukes for å begrense ytringsfriheten eller til å drive skjult overvåking.
Av Bernt H. Utne, publisert 16.12.2021
Facebook har fått skylden for mye. Noe er helt sikkert berettiget, men ikke alt. For Facebook er egentlig ikke et medium. Det er først og fremst en ny plattform for spredning av meninger og informasjoner mellom brukerne. Den favner bredt, er enkel å bruke, og den er gratis. Det gjør at alle, uten hensyn til utdannelse, bakgrunn eller posisjon i samfunnet, kan fremme sitt budskap. Og finner budskapet gehør hos leserne kan det spres fra tastatur til tastatur og dermed oppnå betydelig innflytelse.
At Facebook og andre sosiale kanaler bringer upolerte, populistiske og unyanserte synspunkt frem i offentligheten oppleves selvsagt som ubehagelig for de som sitter med ansvar, makt og myndighet i samfunnet.
I utgangspunktet burde dette være en fordel for folkestyret, demokratiet og ytringsfriheten. Men ikke alle ser det slik. Noen mener Facebook er en fare for ytringsfriheten og hevder at plattformen tillater at altfor mye ondskap, hets og hat får komme til overflaten. Sist ut av de som er bekymret er fredsprisvinner Maria Ressa, som brukte deler av sin nobeltale til å gå ut mot nettgiganter som Facebook. Hun ønsker “å få snudd dette hatet og denne volden, dette giftige grumset som strømmer gjennom vårt informasjonsøkosystem”, og hevdet at Facebook er et dødelig spill om makt og penger som gir et skjevt bilde av fakta ved å spre hat og fremkalle det verste i oss.
Fredsprisvinnere bør man jo lytte til, for som regel er det en grunn til at de har fått det som ofte kalles verdens mest anerkjente pris. Men er det som Ressa kaller “dette giftige grums” noe nytt? Neppe, for ytterliggående meninger uttrykt med et rått og hatefullt språk har alltid ligget og boblet i menneskedypet. Det som er nytt er at Facebook lar strømninger i folkedypet komme til overflaten. Selv husker jeg en demonstrasjon i London våren 1982, mens Falklandskrigen mellom Storbritannia og Argentina var på sitt mest intense. Da gikk en mobb på en kvart million gjennom Londons gater under banneret “Let’s nuke the Argentines” – altså et krav om at Margareth Thatcher skulle bruke atombomben!
At Facebook og andre sosiale kanaler bringer upolerte, populistiske og unyanserte synspunkt frem i offentligheten oppleves selvsagt som ubehagelig for de som sitter med ansvar, makt og myndighet i samfunnet. Ikke overraskende er reaksjonen mot dette “uvesenet fra folkedypet” negativ stigmatisering av de sosiale kanaler, med krav om restriksjoner som nærmer seg sensur. Kombinert med de muligheter Facebook gir for skjult overvåking kan denne plattformens dominerende stilling bli en utfordring for ytringsfriheten.
Bakvaskelsen av sosiale medier kan derfor også oppfattes som en hersketeknikk fra dem som selv mener de representerer de ansvarlige og seriøse.
Den negative stigmatiseringen arter seg på ulike vis. De som aktivt deltar i sosiale kanaler, og gjennom disse bruker sin grunnlovfestede ytringsfrihet, kan få merkelappen “hylekor”, og bli beskyldt for å fremme et farlig “Facebook-demokrati” og være “faktaresistente”. På denne måten undergraves troverdigheten til vanlige folk – som faktisk også er velgere. Hvis dette resulterer i et valgskred bortforklares dette med at velgerne enten er blitt lurt eller at valget er stjålet. Bakvaskelsen av sosiale medier kan oppfattes som en hersketeknikk fra dem som mener de representerer de ansvarlige og seriøse.
Et eksempel på restriksjoner som kan minne om en mildere form for sensur er den automatisk genererte vignetten som følger artikler som omhandler vaksiner mot covid-19. Facebook har, åpenbart etter trykk fra myndighetene, skjerpet kontrollen med innlegg om dette ømtålige tema. Det heter at “feilinformasjoner relatert til covid-19, vaksiner og helse, kan bli underlagt restriksjoner, inkludert (men ikke begrenset til) redusert distribusjon, fjerning fra anbefalinger eller fjerning fra nettstedet vårt.” Selv om hensikten kanskje er god treffer disse retningslinjene alle som deler legitime og seriøse synspunkt om covid-19 og vaksinene på Facebook. En NRK-artikkel om de som er sykest av de koronainnlagte ble rammet av dette, slik illustrasjonen over viser. Ved to anledninger er også lenker på Facebook til Argument Agders artikler om corona blitt behandlet på samme måte.
Språkbruken på sosiale medier kan være rå, respektløs og hetsende, men det meste er godt innenfor de rammer som ytringsfriheten setter i et åpent og liberalt demokrati. Finner det sted overtramp med hetsende, truende og hatefulle ytringer rettet mot noen, er det en oppgave for rettsstaten å ta seg av. I så henseende er Facebook ingen fare for demokratiet, som noen synes å hevde. En annen sak er det selvfølgelig hvis Facebook selv driver med ulovlig overvåking og sensur !
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
