Er drap på barn, gjengvoldtekter og knivangrep på gatene i Norge ønsket?

Lykten.no

Lykten.no:

Nærmest daglig kan vi nå lese og se nyheter om en eskalering av grov kriminalitet og en brutal samfunnsutvikling med tung kriminalitet vi har vært forskånet for inntil for noen tiår siden. La oss ta en rask gjennomgang av hva norske myndigheter har importert og lagt til rette for siden 1970-tallet, da man først åpnet for masseinnvandring til Norge.

  • Barn og unge menn som blir skutt og drept på åpen gate. Barn og unge menn som blir knivstukket eller hugget med machete, ikke sjelden foran forskrekkede vitner midt på lyse dagen. Ofte i nærheten av butikker, barneskoler og barnehager.
  • Mindreårige norske jenter som blir brutalt gjeng- og overfallsvoldtatt på gater, parker og offentlig transport. Overgrep som foregår gjennom mange timer med flere overgripere. Ofrene, flere helt ned i 12-års alderen, blir ikke sjelden dopet ned av overgriperne. Voldtatt i anus. I munnen. Får revet vagina i stykker. Men også forsvarsløse kvinner helt opp i 80-årene har blitt utsatt for dette.
  • Barn som får kniv og stikkgjenstander mot strupen og blir drapstruet om de ikke gir fra seg verdisaker og klær. Ikke sjelden er fornedring av offeret basert på hudfarge en del av den kriminelle handlingen. Dette skjer ofte på skoler, offentlig transport eller hvor barn ferdes på vei til idrettsaktiviteter.
  • Eldre og syke som blir utsatt for hjemmeinvasjoner, der de blir truet og rundstjålet på verdisaker som de har hatt hele livet med stor sentimental verdi. Gifteringer fra avdøde ektefeller eller etter foreldre blir revet av dem eller stjålet fra smykkeskrin på soverommet. Ikke sjelden opplever de å miste tryggheten i hverdagen og lever i stor frykt de få årene de har igjen, med søvnproblemer og panikkanfall.
  • Kvinner og unge jenter som blir kalt horer og får rasistiske uttrykk etter seg på gaten og på utesteder. Ikke sjelden følger det med berøring og blåmerker på kroppen etter uønsket fysisk tilnærming.
  • Butikkeiere og ansatte på kiosker, dagligvarebutikker og bedrifter blir utsatt for tyveri og trusler. Noen ganger med våpen og fysisk vold. Noen ganger blir yngre kvinnelige ansatte også voldtatt under ranet.

I tillegg kan vi nevne påsatte bilbranner i boligstrøk, skyting mot restauranter/bolighus, drapsforsøk i trafikken, samt narkotikasalg, gjengaktivitet og menneskehandel/prostitusjon i parker og offentlige områder der barnefamilier ferdes.

Nærmere 100 prosent av de kriminelle aktivitetene vi har nevnt ovenfor her blir begått av mennesker med ikke-etnisk norsk bakgrunn. Som enten innvandret selv eller er barn av innvandrede foreldre. Noen sågar 3. – 4. eller 5. generasjons innvandrere som er født og vokst opp i Norge. Men som har beholdt språk, religion og kultur fra sitt opprinnelsesland, fordi de lever i etniske og fremmedkulturelle enklaver.

Våre politikere og myndigheter har vært villige til å ofre norske liv og lemmer. At hele familier har blitt ødelagt. Jenter og kvinners liv knust. Selv 22. juli var et resultat og konsekvens av denne politikken. Breivik hadde fremdeles sittet hjemme på gutterommet og spilt dataspill hos moren sin, hvis ikke det var for denne radikale og samfunnsdestruktive politikken. Benjamin Hermansen hadde ikke blitt drept. Listen er lang over hva vi hadde blitt forskånet for med en sunn og fornuftig politikk.

Den grove kriminaliteten vi nå ser brer seg ut i alle norske byer og bygder er et importert problem og ville ikke eksistert om vi ikke hadde åpnet grensene våre til innvandrere fra land i den tredje verden, med helt fremmede religiøse og kulturelle skikker. For å se hvordan det ser ut når det virkelig har gått av skaftet så er det bare å ta et besøk til Sverige. Der har de nærmest en lavintensitetskrig som man må til den 3. verden for å oppleve. Uskyldige blir sprengt i filler i sine egne hjem, gjennomhullede kropper med kuler fyller opp likhusene og tallene på drap og drapsforsøk er tresifret hvert år. Politiet gråter for åpent kamera.

Men nå advarer altså både massemedia, politikerne og politiske kommentatorer om utviklingen. 50 år for sent.

At verken myndighetene, norske politikere, politiet, forsvaret eller noe statlig organ advarte eller satte en stopper for masseinnvandringen da den ble introdusert på 1970-tallet, betyr at det var ønsket. For det skal ikke mye kunnskap eller utdannelse til for å forstå hvor det ville ende. Mange land i Europa og Vesten hadde allerede lang erfaring og historikk med en slik type innvandring, med katastrofale følger for kriminalitetsstatistikken og velferdsbudsjettene, slik vi nå opplever i Norge.

Det er ønsket. Det er villet. Vi må bare tørre å spørre hvorfor.

Og hvem som står bak.

Lenker:

Les artikkelen direkte på Lykten

Legg igjen en kommentar