Er dette starten på en selverkjennelse? Bergens Tidende går ut mot korona-maktbruken de to siste årene.

Derimot.no

Er dette etterpåklokskap eller oppgjør med en forfeilet politikk? Og hva med medienes rolle under restriksjonene?

Av redaksjonen

Den konservative avisa Bergens Tidende krever på lederplass et oppgjør med maktbruken fra offentlige myndigheter under to år med koronarestriksjoner, for å unngå at lignende skjer igjen.

Bergens Tidende har undersøkt maktbruken i norske kommuner og har avdekka at kommunestyrene har vedtatt 900 lokale forskrifter i løpet av pandemien.

Vedtakene er ofte fatta etter innfallsmetoden, gjerne drevet fram i panikk, uten skriftlig begrunnelse som dokumenterer risikoen. Dermed er det umulig å ettergå vedtakene for å vurdere om forskriftene var forholdsmessige. Mange vedtak er fattet uten at politikerne har etterlatt seg noe skriftlig grunnlag eller begrunnelse for tiltakene.

Men før me forhåpentlegvis legg pandemien bak oss for godt, er det på tide å ta eit oppgjer med måten den er handtert på. For i unntakstilstandens namn er det laga lovar og reglar som har avgrensa folks fridom i ekstrem grad.

Bergens Tidende påpeker at koronapandemien har lagt til rette for det de kaller en usedvanlig høy maktbruk fra myndighetene, både lokalt og nasjonalt. Folk har svelga det meste uten å mukke, men det betyr ikke at alt har vært rett, mener avisa.

Lederartikkelen i Bergens Tidende må kunne sies å være oppsiktsvekkende, etter hovedstrømsmedienes to år med samstemt hyllest av både lokale og nasjonale myndigheter for å ha vist “handlekraft” under pandemien.

Under pandemien har media ofte oppført seg som et hylekor med klare krav om MER nedstengning og MER ubegrunnede forskrifter. Mediene har målretta bekjempa kritiske spørsmål til myndighetenes panikkhandlinger ved å avfeie kritikerne som konspirasjonsteoretikere og høyreradikale.

Hva med en kritisk gjennomgang av medias rolle under pandemien, for “å unngå at lignende skjer igjen”?

Har ikke mediene bidratt til at offentlige myndigheter har kunnet herje fritt med befolkningen under pandemien? Hvorfor har det ikke kommet kritiske spørsmål fra media om grunnlovsbrudd og rasering av hele næringer under pandemien?

Er lederartikkelen fra Bergens Tidende bare starten på en lavine med etterpåklokskap fra medier som ikke evner å se sin egen rolle i overgrepene som har skjedd de siste to årene?

Forsidebilde: Karsten Winegeart

106 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 106 ganger.

Post Views: 166

Les artikkelen direkte på derimot.no