Siden vi har Hanne hjemme benytter vi anledningen til å høre hvordan det står til i Storbritannia. Det har skjedd noe med nyhetsformidlingen fra NRK. Storbritannia er ikke like viktig som før. Vi mister følelsen med hva som skjer i et land som har stått oss nær.
Det er blitt mange nye navn. Før visste mange av oss navnet på utenriksministeren. Nå er navnet ukjent for de fleste. Har det noe å gjøre med at de ikke lenger er briter?
Da den norske regjering undertegnet avtalen med Kina hvor de lovet aldri å krenke kinesiske interesser, lovet de samtidig å trene kinesiske idrettsutøvere. Hele 60 trenere stilte opp. Bare åtte er tilbake. En av dem ble intervjuet av Dagsnytt og sa nordmennene reiste hjem. De tålte ikke et opplegg hvor deltakerne ble behandlet som slaver. -Hvordan forandrer du 2.000 år med diktatur, som treneren sa. Sjeldne ord i NRK om Kina.
Vi hører lite om hvordan det egentlig går i Kina, og enda mindre om India som er et voksende marked. India har demokrati, men de er «slemme» mot muslimer, ifølge norske medier og da fortjener de ikke vår sympati. Så infantil er dekningen.
Mens India stiger, er USA på vei ned, og den amerikanske ledelsen heier på at det går dårlig for landet, sier Dinesh d’Souza som er født i Goa og innvandret til USA som ungdom. Det er disse smarte menneskene utenfra som ser hvor farlig utvikling er inne i.
En annen er Tucker, som fører en krig helt på egen hånd. Men ikke helt. Marjorie Taylor Greene forbereder riksrettssak mot Biden og hans håndlangere, bare kongressvalget er vunnet.
