Det Norske Ministry of Silly Walks
Klimavitenskap er en svært ung vitenskapsgren. Klimaet er ifølge IPCC et ikke-lineært og kaotisk system, og som derfor ikke lar seg forutsi. Likevel er dette hva dagens klimaforskere forsøker å gjøre.
Gjennom media blir vi hele tiden fortalt at alle forskere er enige, og at alt vi trenger å vite om fremtidens klima allerede er nedtegnet i klimapanelets rapporter.
Klimakunnskapskrise
Det er mange som har sterke meninger om klimaet, men det er ytterst få som har satt seg inn i hva som egentlig står i klimapanels rapporter.
Geir Hasnes derimot, er en vitenskapsmann som har satt seg grundig inn i det som foreligger av klimaforskning, og i sin nye bok Klimakunnskapskrisen skriver han: «Jeg har arbeidet meg gjennom klimarapportene og de forteller ikke det som media forteller om dem.»
Det skal koste
Norge står for 0,12 prosent av verdens menneskeskapte CO₂-utslipp, og for å redusere dette til 0,054 prosent (55 prosent reduksjon) må vi investere tusenvis av milliarder og legge om hele det norske samfunnet.
Halvparten av Norske CO₂-utslipp absorberes i dag av skogene våre, så alt vi egentlig behøver å gjøre er å føre opp skogene i klimaregnskapet.
Men politikerne våre vil ikke føre opp skogene i klimaregnskapet slik andre land gjør. Øyensynlig fordi Norge skal være et foregangsland som resten av verden skal se opp til, og at de derfor må gjøre alt så kostbart og så inngripende som de kan.
Den norske paraden
I god Se og Hør-stil informerte TV2 oss om at: «Statsministeren hjalp utenriksministeren med skoskift utenfor FN-bygget». Bakgrunnen var at Anniken Huitfeldt trengte komfortable sko for å paradere sammen med Gahr Støre og Barth Eide til klimatoppmøtet i FN.
Vel inne på klimatoppmøtet, med finskoene på, viste det seg imidlertid at Norge ble nektet å tale til forsamlingen. Realiteten er altså at Norge slett ikke er noe foregangsland, og det er ingen som er interessert i at Norge skal bruke ekstremt mye penger på fjerne ekstremt lite CO₂, annet enn norske politikere.
Støre-regjeringens opptog på Manhattan minner litt om den britiske satiren «The Ministry of Silly Walks». Og vårt Klima- og miljødepartement er nå i ferd med å overgå «The Ministry of Silly Walks» i selvopptatthet og pengesløsing.
Demoralisering av unge
Norges fødselstall synker dramatisk og er nå helt nede 1,4 barn per kvinne. Likevel gjøres det fint lite for å forhindre at nasjonen vår krymper og dør ut.
Før den libyske velferdsstaten ble bombet, fikk nygifte par 50 000 dollar til å kjøpe bolig og alle libyere fikk gratis strøm og rentefrie lån.
Den norske staten er også rik nok til å være gavmild mot småbarnsforeldre. Barnehager bør være gratis, vi kan gi stipend til småbarnsforeldre som studerer og generøse utbetalinger til kvinner som velger å få flere barn.
Men i stedet for å gjøre noe positivt for de unge, gjør våre ledere alt de kan for å demoralisere vår ungdom. Gahr Støre og Barth Eide vier det meste av tiden sin til å spre pessimisme, dystopi og skrøner om klimakollaps.
Geir Hasnes skriver «Stortinget er som en selvmordskult. Det virker som om de bare skal bringe flest mulig med seg ned i avgrunnen… Våre politikere går heller i døden og lar Norge gå konkurs enn å innrømme at de tok feil om livets gass CO2.»
«Overskriftene overgår hverandre i å fortelle hvor ille det står til med Moder Jord. Mange mennesker får ‘klima-angst’ og mange oppsøker psykolog. Etter min mening burde de heller oppsøke kildene og finne ut hva som står der.»
For folk flest er det ikke så lett å sette seg inn i klimavitenskapen, men i boken sin leder Hasnes deg fram til kildene og han forklarer avansert vitenskap på en lettfattelig og underholdene måte.
I stedet for frykt for et klimahelvete kan vi oppleve en befriende latter, og slik fungerer boken som en lindring mot klimaangst.
(Første opplag av Klimakunnskapskrisen er utsolgt, men boken blir snart tilgjengelig i bokhandlene og på nettet.)