Av Knut Rellsmo og Morten Jødal
Deles vår geologiske tidsalder på 600 millioner år opp i klimaintervaller, hver på 10 millioner år, må vi hele 450 millioner år tilbake for å finne samme kalde klima som vi har nå. I det nærmere tidsperspektiv var både steinalder, bronsealder, vikingtid og tidlig middelalder varmere enn vår nåværende tid. For flere tusen år siden var deler av Hardangervidda, Jotunheimen og snaufjellet sør for Rondane dekket av furuskog, og lavlandet hadde varmekjære planter som har bukket under i våre nåværende lave temperaturer.
_____________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Klimarealistene
_____________________________________________________________________________
Opp gjennom de siste årene er det mange forskere som har avvist at vi står framfor noen «klimakrise». 90 italienske toppforskere gjorde det i 2019, og dette ble det samme året fulgt opp av mer enn 1 000 forskere og naturvitere gjennom organisasjonen Clintel (Climate Intelligence Network). Hele 31 487 amerikanske naturvitere og teknisk utdannede, hvorav litt mer enn 9 000 med doktorgrad, avviste i oppropet Global Warming Petition Project at det fantes overbevisende vitenskapelige bevis for at utslipp av drivhusgasser forårsaker en katastrofal oppvarming av jordens atmosfære, og forstyrrelser av klodens klima. Sensasjonelt gikk ganske nylig finnen Petteri Taalas, generalsekretær i Verdens meteorologiske organisasjon (WMO), samt Nordens ledende meteorolog, Lennart Bengtsson, ut og hevet hver sin pekefinger: Det er ingen klimakrise, og pressen bes om å holde opp med fryktskapende oppslag. Vår tidsalder, Holocen, er én av jordas fineste og mest klimatisk stabile, med et fall i omkomne på grunn av ekstremvær på 98% de siste 100 år.
Fakta er at vi har en liten og helt stabil havstigning, de fleste koralløyer blir svakt større og det er befolkningsvekst på alle øyene vi hører skal drukne, «klimaflyktninger» finnes ikke, operaen i Oslo har ikke forsvunnet under havets overflate, CO2– nivået og svakt høyere temperaturer er gunstig for plantevekst, matproduksjonen øker kraftig og vil fortsette med det, og norsk skogsvolum har tredoblet seg på 90 år.
Menneskeskapt CO2 utgjør bare 0,117% av klimagassene i atmosfæren, og klimaet styres av de øvrige 99,883%, samt av sola med erupsjoner, solflekker, kosmisk stråling, vindsystemer, havstrømmer, 500 aktive vulkaner, ca 30 000 undersjøiske vulkaner og spjeld som spyr ut hydrogensulfid, svovel, CO2 i ikke kartlagte mengder, jordbaner, urbanisering m.m.
Oppmerksomheten nå er rettet mot sola som ikke følger sin 11-års syklus, og er rolig. Det endrer mengden kosmisk stråling, som er noe av grunnlaget for skyer og nedbør. Forskere innenfor dette fagfeltet hevder vi muligens står foran en tilsvarende ekstra kald periode som vi hadde under Maunder minimum, fra 1645 til 1715. Uansett, om noen hundre eller kanskje et par tusen år, skal kloden på nytt inn i en ny istid. Det er denne vi virkelig skal frykte.
Det er ingen grunn til norske folkevalgte å kaste bort milliarder på «klimakrisa». En fullt innfridd Parisavtale vil koste verden fra ¾ til 1,5 norske oljefond i året, og dersom klimamodellene til IPCC viser seg å være riktige, vil vi med dette økonomiske gigantløftet i år 2100 redusere temperaturstigningen med 0,027 grader C (IPCCs klimamodell MAGICC). Det er symbolsk, og med norsk andel av CO2-utslippene på ca 0,1 prosent, og med kunnskapen om at de samlede globale klimautslippene kommer til å øke (utviklingslandene vil kraftig øke sine utslipp), innebærer den norske klimapolitikken at vi vil kaste enorme verdier ut av et åpent grønt vindu. Det er penger som kunne vært brukt så uendelig mye bedre på virkelige problemer.
Tidligere publisert på derimot.no
65 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 858 ganger.
Post Views: 3 825
