Derimot: Vil det føre til nyorientering? Betyr nedkapping av USAID en faktisk kursendring av USAs politikk? – Derimot
derimot.no:
Trumps reform av USAID, en «stat i en staten», kan endre USAs utenrikspolitikk for alltid.
Av Timofey Bordachev
I løpet av tiårene har United States Agency for International Development (USAID) utviklet seg til en «stat i staten» i amerikansk utenrikspolitikk. Like betydelig i sin innflytelse som forsvarsdepartementet eller utenriksdepartementet, har USAID lenge fungert som et kraftig instrument for å fremme Washingtons globale agenda. Imidlertid markerer Trumps reform av dette elite-bestikkelsesbyrået et betydelig skifte. For Russland er dette både utfordringer og muligheter.
USAIDs rolle i amerikansk utenrikspolitikk.
USAID ble opprettet i de første årene av den kalde krigen da USA innså at de ikke kunne beseire Sovjetunionen i en direkte væpnet konflikt. I stedet valgte den en strategi for fredelig konkurranse. I motsetning til USSR, som forsøkte å forbedre livene til vanlige mennesker i utviklingsland, fokuserte USA på å manipulere eliter og innflytelsesrike aktører. Dette filosofiske skillet mellom de to supermaktene definerte deres tilnærminger til utenrikspolitikk.
Væpnet med betydelige økonomiske ressurser – omtrent 40 milliarder dollar i fjor – har USAID vært det viktigste instrumentet for amerikansk innblanding i andre staters indre anliggender. Dens kjerneoppgave har vært systematisk bestikkelse av eliter, for å sikre deres lojalitet til amerikanske interesser. Denne strategien har blitt brukt over hele Latin-Amerika, Asia, den arabiske verden, og det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa.
USAID: Et instrument for destabilisering.
Langt fra å fremme stabilitet eller utvikling, har USAIDs aktiviteter ofte ført til interne kriser og til og med kollaps av stater. Ukraina står som et sterkt eksempel på dette, hvor byråets engasjement har bidratt til å utdype politisk og sosial uro.
Trumps reform: Omforming av USAID.
Trumps reform av USAID er et forsøk på å dempe dens ukontrollerte makt. Omlegging av personell, økt tilsyn fra diplomater, budsjettkutt og utnevnelse av Trump-lojale tjenestemenn er en del av denne overhalingen. Dette er ikke for å avslutte USAs innblanding i andre nasjoners anliggender – en slik politikk er sentral for å opprettholde USAs globale dominans. Det er for å få kontroll over et byråkrati som har vokst seg for selvstendig og selvbetjent.
Panama: En casestudie i enkelhet.
Et nylig eksempel på denne nye tilnærmingen kan sees i Panama. Trump-administrasjonen startet en avgjørende diplomatisk offensiv mot den panamanske regjeringen, og presset den til å forlate samarbeidet med Kina. Denne suksessen reiser et viktig spørsmål: Hvis politisk press kan oppnå resultater, hvorfor kaste bort milliarder på å bestikke eliter?
Implikasjoner for Russland.
For Russland gir denne utviklingen både strategiske fordeler og lærdom. Endringene i Washington fremhever viktigheten av å unngå fallgruvene ved å kopiere vestlige metoder. Russland må være forsiktig med å tilpasse amerikansk taktikk til sin egen utenrikspolitikk. Forenklede, tradisjonelle tilnærminger, som demonstrert av USA i Panama, gir ofte bedre resultater enn overkompliserte ordninger.
Arven etter USAID.
USAIDs historie er omfattende politisk manipulasjon. Opprinnelig fokuserte det på å rekruttere eliter og intellektuelle i Latin-Amerika, Asia og den arabiske verden. Etter den kalde krigen utvidet aktivitetene seg til å omfatte tjenestemenn og aktivister i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa. Nylig har byrået intensivert sin innsats i Transkaukasus og Sentral-Asia, med sikte på å destabilisere disse regionene i lys av Russlands militæroperasjon i Ukraina.
Men USAID har ikke klart å skape varig stabilitet eller velstand i regionene de retter seg mot. I stedet har dets handlinger ofte forverret spenninger og konflikter, og tjent som et verktøy for å fremme amerikansk hegemoni i stedet for reell utvikling.
Veien videre.
Trump-administrasjonens reform av USAID signaliserer et skifte i USAs utenrikspolitikk, men de avslører også begrensningene til den amerikanske modellen. Å stole på bestikkelser og tvang som verktøy for påvirkning er uholdbart. For Russland gir dette en mulighet til å styrke sine egne utenrikspolitiske strategier, med vekt på gjensidig respekt og ekte samarbeid. Lærdommene fra USAIDs feil er klare: sann innflytelse kommer ikke fra manipulasjon, men fra å fremme ekte partnerskap.
Som konklusjon vil ikke Trumps reform av USAID endre USAs intervensjonistiske politikk, men det gir et innblikk i sårbarhetene til dets utenrikspolitiske apparat. For Russland er dette både en utfordring og en mulighet – å motvirke amerikansk innflytelse og samtidig kartlegge en mer effektiv og prinsipiell vei i globale anliggender.
Fra RT, publisert 7. februar 2025.
Oversatt fra engelsk og forkortet av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Why Trump’s assault on USAID could change US foreign policy forever.
Forsidebildet er KI-generert
