Derimot: Vet de ikke bedre, eller… Hvorfor leger ignorerer D-vitamin. – Derimot
derimot.no:
D-vitamin påvirker immunforsvaret, inflammasjon, stoffskiftet og til og med humøret vårt. Likevel blir det sjelden vurdert når pasienter kommer med kroniske helseplager. Skyldes det mangel på kunnskap – eller at leger vet at de offisielle anbefalingene er ubrukelige?
Av John Enebak
Du går til legen med kroniske smerter i leddene. Kanskje du er unormalt trett, plages med hyppige forkjølelser eller føler deg nedstemt uten noen åpenbar grunn. Prøvene tas. Blodtrykk, kolesterol, blodsukker. Kanskje en betennelsesmarkør. Kanskje en rask sjekk av stoffskiftet. Men sjelden, om noensinne, blir du testet for D-vitaminmangel.
Hvorfor?
Når vi vet at D-vitamin spiller en avgjørende rolle i immunsystemet, i inflammasjonsregulering og i mental helse – hvorfor er det ikke en fast del av utredningen når pasienter kommer med diffuse, kroniske plager? Hvorfor får vi sjelden råd om å optimalisere D-vitaminnivåene våre, når forskning i flere tiår har vist at mange har for lave verdier?
Er det uvitenhet – eller frykt for konsekvenser?
Det er lett å tro at leger ikke fokuserer på D-vitamin fordi de ikke vet hvor viktig det er. Men sannheten kan være verre: Kanskje de vet det altfor godt. Kanskje de unngår temaet fordi de vet at hvis de anbefaler doser som faktisk har effekt, risikerer de problemer.
For en lege i dagens system finnes det to alternativer:
1. Følge retningslinjene – Det betyr å anbefale 10 mikrogram D-vitamin per dag og si at nivåer over 50 nmol/L er «tilstrekkelige». Dette er trygt – det skaper ingen problemer med helsemyndighetene, men det hjelper heller ingen pasienter som sliter med immunsystemet sitt.
2. Følge forskningen – Det betyr å anbefale 4000–10 000 IE daglig for å oppnå optimale nivåer mellom 100 og 150 nmol/L, slik vi ser i solrike strøk. Men dette er ikke i tråd med offisielle retningslinjer. Gjør en lege dette, risikerer han eller hun å få problemer med autorisasjonen.
Resultatet? De fleste leger lar være å ta i D-vitamin, ikke fordi de ikke forstår dets betydning, men fordi systemet de jobber i tvinger dem til å ignorere det.
Tre grunner til at D-vitamin ignoreres i praksis
1. Det finnes ingen økonomisk drivkraft
– Ingen tjener store penger på at folk får nok D-vitamin. Farmasøytiske selskaper selger heller immundempende medisiner, antidepressiva og betennelsesdempende midler enn å fremme noe så banalt som et solhormon.
2. Gammel lærdom sitter dypt
– Mange leger lærte om D-vitamin som et beinhelse-vitamin. De fleste medisinske lærebøker fokuserer fortsatt på rakitt og kalsium, ikke immunforsvaret.
3. Leger risikerer straff hvis de anbefaler mer enn myndighetene tillater
– En lege som sier til pasientene sine at de bør ligge på 100–150 nmol/L, bryter med gjeldende retningslinjer. Selv om forskningen støtter det, kan det i verste fall koste dem jobben.
Konsekvensen? Pasienter forblir syke
Når D-vitaminmangel ikke engang vurderes i mange tilfeller av autoimmun sykdom, kroniske infeksjoner, depresjon og betennelsestilstander, mister vi en enkel, billig og effektiv intervensjon. I stedet behandles symptomer:
Leddsmerter behandles med betennelsesdempende medisiner.
Kronisk utmattelse avfeies som «stress» eller «mangel på søvn».
Hyppige infeksjoner ses som tilfeldigheter, ikke som et tegn på svekket immunforsvar.
Depresjon behandles med medisiner, mens en enkel D-vitaminmåling aldri tas.
Hva kan vi gjøre?
Legene er bundet på hender og føtter. Helsemyndighetene kommer ikke til å endre anbefalingene med det første. Derfor ligger ansvaret hos oss selv:
Ta ansvar selv – Be om å få målt D-vitaminstatusen din. Hvis legen ikke vil, kan du bestille en test privat.
Optimaliser nivåene – Ikke bare ta «litt ekstra» D-vitamin. Forskning viser at optimale nivåer ligger mellom 100–150 nmol/L, noe som ofte krever 4000–10 000 IE daglig.
Vær kritisk til gamle myter – Hvis noen advarer deg mot «for mye D-vitamin», spør dem hvor grensene for forgiftnibg faktisk ligger. Svaret vil ofte overraske deg.
Tid for opprør
Dette handler ikke om å ignorere leger eller miste tilliten til helsevesenet. Det handler om å forstå hvorfor D-vitamin ignoreres, og hva vi selv kan gjøre med det.
For hvis ikke du tar ansvar for din egen helse, hvem gjør det da?
_______________________________________________________________________________________
Fakta om D-vitamin på 1-2-3
1. Produksjon
– Vi får D-vitamin (kolekalsiferol) fra sollys på huden eller fra mat og tilskudd.
2. Omdanning i leveren
– I leveren omdannes kolekalsiferol til kalsidiol (25(OH)D), som slippes ut i blodet. Dette er kroppens «D-vitaminlager» og den biomarkøren vi måler for å sjekke D-vitaminstatus.
3. Aktivering i cellene
– Når cellene trenger D-vitamin, trekker de inn kalsidiol og omdanner det til det aktive hormonet kalsitriol. Dette skjer lokalt i hver celle, på kroppens egne premisser.
