Derimot.no

Derimot: Valgene i USA og Russland: Hvem er mest demokratiske?

derimot.no:

Hvem har de mest demokratiske valg – Russland eller USA?

Svaret på dette spørsmålet er innlysende for de fleste i vest. USA naturligvis.Er det så opplagt? Noen raske punkter i all korthet. Og hva blir resultatet?

Innlegget er hentet fra globalpolitics.se.

1. Antall  partier å stemme på, og bredden av variasjoner.

I parlamentsvalget i Russland er det 9 partier. Men Forente Russland er favoritt. Kommunistpartiet og et annet parti ventes å få 10 % eller mer. Ifølge en offisiell beskrivelse har det politiske livet i USA  vært dominert av to partier siden 1860. To partier med svært likt syn på sentrale spørsmål. Og det gir andre partier liten sjanse til å komme seg fram.

Det russiske kommunistpartiet er det største opposisjonspartiet.

«Tendensen i systemet er å komme fram med to nasjonale partier slik tiden har vært siden da. 

Med enten Demokratene eller Republikanerne i kontroll over regjerings-maskineriet er det ikke rart at de har skapt et valgsystem som er til fordel for dem selv

For eksempel – om et nytt parti ønsker å stille til valg i en stat, vil det være en vanskelig og kostbar oppgave. Det kreves underskrifter av ti tusen personer. Og de må ha mulighet til å sanke nok stemmer til å komme videre i valget».

Amerikas spesielle nominasjonsprosess er nok en barriere for et tredje parti. Blant verdens demokratier er De forente Stater unik med sine overveldende  og kostbare primærvalg for å nominere kandidater til et presidentvalg, kongressvalg og til stillinger i staten, som ambassadører og konsulater i Storbritannia.

2. Deltakelse og legitimitet av valgresultatet.

Både i Russland og i USA er presidentvalget det viktigste valget. I begge land kan det være flere kandidater. Man kan merke seg at Putin fikk 51 % av stemmene ved siste presidentvalget i Russland. Ved siste presidentvalg i USA fikk Trump 26 % av stemmene i 2016. Obama fikk drøyt 30 % i 2010, og Biden fikk under 35 % i 2020.

3. Tid til å stemme.

I Russland pågår valget nå i tre dager, inklusive lørdag og søndag. I USA er det én hverdag. Ordningen i Russland gjør det lettere for folk å stemme. Det øker dermed demokratiet.

4. Andre vanskeligheter for å få stemme.

I USA må man registrere seg innen en viss dato før valget. Dagens nyheter skriver 25/9 i 2012 at «nye valglover gjør det vanskeligere for minoriteter å stemme», og «ved valget i 2008 kom 6 millioner amerikanere for sent til siste dato for registrering, og fikk ikke stemme». Ved valget i 2008 var det bare 71 % (146 millioner  innbyggere) av alle stemmeberettigede som var registrert. Med de nye valglovene er det kommet skjerpede krav til foto-id (noe 11 % mangler, 25 % blant de svarte).

Har du sittet i fengsel i USA mister du stemmeretten.

Det er økende vanskeligheter med registrering og postregistrering.  Det går ut over de med mindre ressurser, en gruppe som man først og  fremst tror vil stemme på Demokratene. Videre er det et milliontalls innbyggere i USA som er dømt til fengsel og som ikke har stemmerett. Jeg har ikke funnet ut om noe av dette kreves i Russland. 

5. Muligheter for utenforstående til økonomisk å påvirke valget (og korrupsjon).

I USA får kandidatene i valg motta store summer fra selskaper og enkeltpersoner. President-kandidatene må ha en sterk økonomi og de er avhengige av økonomisk støtte fra næringslivet.

Obama fikk 14,9 millioner dollar (100 000 000 kroner) fra Wall Street før valget i 2008, blant annet 1 million fra Goldman Sachs. Da blir det lett å bli avhengig av å vente at  «de skal  betale tilbake» i politikken hos den som blir valgt.

I boken «Dollarocracy – hvordan pengenes og medias valg-kompleks ødelegger Amerika» får man en inngående og skremmende analyse som viser hvordan hele valgsystemet i USA mer og mer fjerner seg fra å være demokratisk.

Boken er skrevet av Robert E. McChesney, Gutgsell Enodwed professor og John Nichols som er journalist i avisen Nation. I bokas innlednings-kapitel får vi vite at valget i 2012 kostet 10 000 000 000 svenske kroner, 65 milliarder dollar. Det var en kraftig økning fra 2008.

Støtter velgerne dette?

Ifølge en opinionsundersøkelse av Rasmussens Reports Group blant et tilfeldig utvalg i USA i 2012 tror 59 % av de som svarte at valget i USA er fikset for å gi et resultat som er utenfor velgernes kontroll. Ifølge en annen opinionsundersøkelse året før mente 45 % at det hadde vært bedre å velge medlemmene til USAs kongress ved et lotteri blant numrene i telefonkatalogen enn i et valg.

Big money behind war: the military-industrial complex | Opinions | Al Jazeera
USAs våpenindustri er en stor sponsor ved presidentvalget

Såvidt jeg vet finnes det ingen slike negative holdninger i Russland i samme utstrekning. Ifølge russisk lovgivnng er grensen for utgifter til kampanje i et presidentvalg 400 millioner rubler ()rundt 7 035 800 dollar). 

Kandidatene må også utpeke autoriserte representanter for finanssakene, og vise offentlig utgiftene de har til valget. Kandidatene må oversende en finansrapport til Central Election Commission to ganger. Første gang når de registrerer seg, og så en ny rapport 30 dager etter at valgresultatene er kjent.

6. De politiske partiene endrer valgkretsene til egen fordel.

Dette forekommer i USA, og er velkjent som «Gerry-mandering». «Gerrymandering» – slik omskrives USAs demokrati. Det er en av flere måter å svekke demokratiet på. Såvidt jeg vet forekommer ikke dette i Russland.

7. Ytringsfrihet, mediafrihet og demonstrasjonsfrihet.

(Navalnys valg av forbudte ruter for demonstrasjonene han arrangerte hadde blitt stanset både i USA og i Sverige). Det finnes frie kritiske medier til og med i Russland. Er det sant? Flere kritiske russiske medier? Om det er betydelige forskjeller på forholdene i USA og i Russland på dette området vet jeg ikke. Jeg vet ikke om noen seriøs undersøkelse om dette.

8. Andelen voksne som ikke får stemme. 

Det antas at 50 millioner amerikanere er uregistrerte. Det har blitt rapportert at registrering for å få stemme har møtt store hindringer for innbyggere med lave inntekter,  for rase-minoriteter og for språklige minoriteter, for innfødte amerikanere (indianere) og handikappede personer. 

Internasjonale valgobservatører har meldt fra til myndighetene i USA for å komme med tiltak for å gjøre noe med det store antallet uregistrerte borgere (Wikipedia). Det gjelder omkring 20 % av de stemmeberettigede.

En stor del av USAs befolkning er fratatt stemmeretten av ulike grunner.

Antallet voksne amerikanere som på det nåværende tidspunkt er fratatt stemmeretten på grunn av  forbrytelser er beregnet til 5,3 millioner. I tillegg mangler 4,3 millioner amerikanske borgere retten til å stemme i kongressvalget fordi de bor i Washington D.C., Puerto Rico eller andre USA-områder som ikke er en del av noen av de amerikanske statene (Wikipedia).

Det betyr at av 250 millioner stemmeberettigede har 25 % av innbyggerne som er 18 år og eldre ikke retten til å stemme. I USA. I Russland: «Du er diskvalifisert fra å stemme for følgende: at du er rettslig fengslet på grunn av kriminell virksomhet». 

9. Valgsystemet i USA.

Der betyr det at ikke alle stemmer er like mye verdt. I presidentvalget i 2016 fikk Hillary Clinton omtrent 3 millioner flere stemmer enn Donald Trump, som ble valgt. I presidentvalget i 2000 fik Al Gore flere stemmer enn George W. Bush, som ble president.

Oversatt fra svensk til norsk av Ingunn Kvil Gamst

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: Arnaud Jaegers

1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.

Post Views: 11

Les artikkelen direkte på derimot.no