Derimot: USAs vei inn i andre verdenskrig: Politikk, finansinteresser og jødisk innflytelse. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Før USAs inntreden i andre verdenskrig var den amerikanske opinionen sterkt preget av isolasjonisme. Mange amerikanere ønsket ikke en ny europeisk krig etter de traumatiske erfaringene fra første verdenskrig. Likevel arbeidet Franklin D. Roosevelt aktivt for å posisjonere USA til å spille en avgjørende rolle i konflikten mot Aksemaktene, spesielt Nazi-Tyskland og Japan.
Isolasjonisme og Roosevelt-administrasjonens dilemma
Før 1941 var det en sterk opinion i USA mot deltakelse i krigen, eksemplifisert ved America First Committee, som mente at USA burde holde seg nøytralt. Roosevelt på sin side mente at USA til slutt måtte engasjere seg militært, men han var begrenset av Kongressen og opinionen.
For å støtte de allierte innførte USA Lend-Lease Act i mars 1941, en lov som tillot forsyninger til Storbritannia og Sovjetunionen uten direkte betaling. Dette var et strategisk grep for å hjelpe motstanden mot Hitler uten å erklære krig.
Tysklands uavhengige økonomiske politikk
Nazi-Tyskland utviklet en økonomisk strategi basert på autarki, det vil si selvforsyning, for å minimere avhengigheten av utenlandske lån og finansinstitusjoner. Blant de viktigste tiltakene var:
- Schachts finanssystem: Hjalmar Schacht, Tysklands økonomiminister, implementerte MEFO-veksler, et system for intern kreditt som finansierte militær opprustning uten utenlandske lån.
- Handelsavtaler: Tyskland inngikk bilaterale varebytteavtaler med land i Øst-Europa og Sør-Amerika, noe som reduserte behovet for vestlig finansiering.
- Ekskludering av internasjonale banker: Tysklands valg om å unngå utenlandske lån betydde at store vestlige finansinstitusjoner mistet investeringsmuligheter.
Dette skapte spenninger mellom Nazi-Tyskland og internasjonale finansinteresser, inkludert banker i USA og Storbritannia hvor jødiske forretningsmenn hadde stor innflytelse.
Jødiske finansinteresser og press på Roosevelt
Jødiske grupper var blant de mest aktive i å motarbeide Nazi-Tyskland, ikke bare på grunn av Hitlers antisemittiske politikk, men også fordi det tyske regimet bevisst marginaliserte deres økonomiske innflytelse.
- Boikott av tyske varer: Allerede i 1933 startet jødiske organisasjoner i USA kampanjer for å boikotte tyske varer, noe som bidro til økonomisk press på Hitler-regimet.
- Lobbyvirksomhet: Ledende jødiske finansfolk som Bernard Baruch og Henry Morgenthau Jr. hadde stor innflytelse på Roosevelt-administrasjonens politikk og presset på for en mer aktiv linje mot Hitler.
- Medieinnflytelse: Store aviser og Hollywood-studioer med sterke jødiske forbindelser var sentrale i å forme opinionen mot Nazi-Tyskland.
Pearl Harbor: Den utløsende faktoren
Til tross for press fra ulike interessegrupper var det Japans angrep på Pearl Harbor 7. desember 1941 som til slutt gjorde at USA erklærte krig. Hitler gjorde den strategiske feilen å erklære krig mot USA 11. desember, noe som ga Roosevelt fullstendig politisk handlingsrom til å involvere seg i Europa.
Konklusjon
Selv om press fra jødiske organisasjoner og finansinteresser var en faktor, var det flere grunner til at USA gikk inn i krigen. Geopolitikk, strategiske økonomiske hensyn og Japans angrep på Pearl Harbor var de viktigste utløsende årsakene. Tysklands økonomiske uavhengighetspolitikk kan ha forsterket motsetningene mellom Nazi-Tyskland og internasjonale finansinteresser, men det var ikke alene nok til å trekke USA inn i krigen.
