Derimot: Trumps toll. Et signal om en supermakt på vei ned. – Derimot
derimot.no:
Wolfgang Streeck:
Trumps tollpolitikk
— et bevis på USAs tilbakegang
Den tyske avisa der Freitag hadde 11.04.2025 et intervju med Wolfgang Streeck om hans syn på Trumps tollpolitikk. Streeck sier der at han ser på Trumps tollpolitikk som et bevis på USAs tilbakegang. Streeck viser til at «USAs andel av den globale økonomiske produksjonen nå bare er på 15 prosent, ned fra 22 prosent i 1990, og landets andel av verdenshandelen har falt fra en femtedel til en tiendedel i samme periode». Make America Great Again er en naturlig reaksjon for en supermakt i tilbakegang som ikke vil akseptere tilbakegangen, hevder Streeck i intervjuet.

Streeck hevder også at det ikke blir noe problem for Volkswagen at Porsche blir 20 prosent dyrere, eller mer, fordi de som er så rike at de vil kjøpe Porsche, betyr prisen lite.
Her blir noen av Streecks uttalelser fra der Freitag gjengitt.
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Streeck har fått spørsmål om tollpolitikken til Trump, og det er i svaret på det spørsmålet at Streeck konkluderer som han er sitert på. Streeck siterer Antonio Gramsci og mener at vi nå ser at det er en gammel orden som har kollapsa, og at det ennå ikke finnes noen ny orden. I en slik orden kan de mest fantastiske ting skje, sa Gramsci. Som et eksempel på det: At det nå er innført 145 prosent toll på varer fra Kina.
Hvorfor driver Trump på sånn?
Streecks kommentar:
Den langsiktige trenden i vår tid er den gradvise oppløsningen av det amerikanske hegemoniet som den historisk dominerende kraften i verden. Landet har utslitt seg selv innad og taper utad. I dag er USAs andel av den globale økonomiske produksjonen bare 15 prosent, ned fra 22 prosent i 1990, og landets andel av verdenshandelen har falt fra en femtedel til en tiendedel i samme periode. Det er naturlig at en supermakt i tilbakegang slår tilbake når den innser at det er slutt. «Make America Great Again» (MAGA) er et uttrykk for at Trump ikke vil akseptere tilbakegangen uten kamp. Trumps tollsatser er bare én komponent av mange.
Inntekts- og formuesforskjellene økt dramatisk. Streeck:
I løpet av de siste 30 åra har USA de facto trekt seg ut av store deler av industriproduksjonen. Samtidig har inntekts- og formuesforskjellene økt jamnt og trutt, og de virkelige pengene har i økende grad blitt samla i den globaliserte finansøkonomien og i teknologiselskapene; her bør også våpenindustrien nevnes. Den lille kroppsarbeideren blir stående utafor. Det er lett å forstå hvorfor de nå gjør alt de kan for å få pusten tilbake.
…
Nøkternt sett består USAs unike rikdom som økonomi ikke av noe annet enn den unike og voksende rikdommen til de svært få som den tilhører. Reallønningene har derimot knapt steget siden begynnelsen av 1970-tallet. Dette har i den globale nyliberalismens år blitt kompensert med endeløs import av billige kinesiske forbruksvarer – Walmart! – blei importert. Dette tvang store deler av den innenlandske industrien ut av markedet, noe som bidro til å holde reallønningene enda lavere og til ytterligere å legge hele industrilandskap som Midtvesten øde. Samtidig har staten med endeløse subsidier fremma teknologi- og forsvarssektoren, som for øvrig har så store handelsoverskudd at aksjonærenes penger tyter ut av øra på dem. Det samme gjelder tjenestesektoren, inkludert den globale finanssektoren, som praktisk talt er på amerikanske hender.
Den herskende klassen i USA er ikke i tilbakegang på noen måte, sier Trump og viser til de fra teknologibransjen som satt bak Trump da han avla presidenteden. Men Streeck mener Trumps tollpolitikk har som formål å reversere denne politikken som har vært så uheldig for så mange i arbeider- og middelklassen.
Den herskende klassen i USA har det bedre i dag enn noen gang før. Antallet milliardærer er høyere enn noen gang, og de sektorene der de virkelige pengene tjenes, blomstrer og blomstrer. Det er arbeiderklassen, det som i USA kalles «middelklassen», som har blitt forlatt av amerikansk politikk og dens allierte i næringslivet. Trump prøver å stoppe denne prosessen med sine tollsatser — eller prøver å gi inntrykk av at han til og med kan reversere den. Jeg tror det er helt utelukka. Hans sjefsrådgiver Elon Musk er ikke akkurat kjent for å være interessert i en mindre ulik fordeling av inntekt og formue.
Toll vil ikke fungere som tenkt,
lønninger vil presses ned — som før
Konkurranse med andre stater om eksport, fører til sosial nedskjæring, hevder Streeck og viser til historia:
For noen dager siden leste jeg i Handelsblatt at resultatet av koalisjonsforhandlingene må bli at Tyskland blir «mer konkurransedyktig» igjen, slik at landet overlever Trumps tollpolitikk som eksportnasjon. Med andre ord: mindre sosialpolitikk og så videre. Men det gir overhodet ingen mening i en verden der kunden når som helst kan heve tollsatsene. La oss anta at vi senker pensjonene og lønningene her, gjør selskapene våre — ikke «våre», for å være presis, men aksjonærenes — «mer konkurransedyktige», som det heter, og så eksporterer like mye til USA som før. Det er nettopp dette Trump-tollene er ment å forhindre! Politikerne må spørre seg selv hvordan landet de styrer, kan gå fra en økonomi som er avhengig av utenlandsk etterspørsel, til en økonomi som er drevet av innenlandsk vekst på lang sikt.
Streeck hevder at det er mye farligere å være avhengig av et eksportmarked som USA enn import av russisk gass. Spørsmålet bør være:
Kan et høyt industrialisert land som Tyskland overleve i en global økonomi der amerikanerne ikke lenger er villige til å absorbere våre overskudd på bekostning av sin egen «middelklasse»? I begge landa går det ut over inntektene til de små: i Tyskland for å øke «konkurranseevnen», i USA på grunn av tap av industriarbeidsplasser.
Streeck viser til at etter forbundsdagsvalget i 1969 der den sosialliberale koalisjonen i større grad ville satse på innenlandsk etterspørsel.
Tanken bak dette var: Hvis vi styrker den innenlandske etterspørselen på denne måten, vil folk få det bedre enn hvis vi holder igjen på lønningene her for å være konkurransedyktige i USA og selge Volkswagen-bussene våre der. Og overskuddet i utenrikshandelen blei da også mindre.
Streeck tror ikke at den tyske eksporten til USA vil falle så sterkt som det blir spådd. Og viser til salget av de dyre Porschene. Hvilken søkkrik amerikaner vil la seg hindre av en 20 prosent økning på drømmebilen sin?
En multipolar verden,
BRICS blir viktigere:
I dag beveger vi oss uunngåelig mot en multipolar verdensorden der nye vekstsoner, mange av dem på den sørlige halvkule, vil spille en stadig viktigere rolle. Jeg vil kort nevne BRICS-landa — som selvfølgelig inkluderer Russland, og det vil fortsatt være sånn. Kan vi gå fra å forsyne amerikanske Porsche-entusiaster til å forsyne land i sør, men ikke bare der, som trenger kraftverk, avsaltingsanlegg, satellittsystemer og hva vet jeg, men som fornuftig nok ikke ønsker å bli avhengige av USA?
Det ville for en gangs skyld være «utviklingshjelp» som det kunne komme noe ut av.
Men det ville kreve et nytt globalt finanssystem, slik BRICS-landa forsøker å etablere, vekk fra dollaren. Og det må bli slutt på de handelssanksjonene som USA har utforma og pålagt oss, for eksempel overfor Kina, men også overfor Russland.
Kan europeiske land, kan EU bli med i BRICS-landene for å hjelpe dem i stedet for å bli mobba av en gal Bonaparte-wannabe som Trump?
Dette er et omfattende problemområde.
Utheving og oversetting av Politikus.
Innlegget er hentet fraPolitikus
Forsidebildet er KI-generert