Derimot: Trumps slanking av USAs infiltrasjons-organisasjoner som USAID, NED og USIP. Får store konsekvenser for G7 og NATO som er dysfunksjonelle. – Derimot
derimot.no:
Vil mellomstatlige institusjoner tåle slutten på «Det amerikanske imperiet»?
av Thierry Meyssan
Omveltningene vi er vitne til med trumpismen påvirker USA, deres nasjonale forbindelser og det innenrikspolitiske livet til deres allierte. Det kan virke merkelig ate europeiske ledere kritiserer innenrikspolitikken til presidenten av USA, i strid med prinsippet om ikke-innblanding i et fremmed lands indre anliggender. Men selv om de ikke lider under hans reformer hjemme, må de stå ut med uutsigelige konsekvenser som disse framprovoserer på hjemmefronten. Disse har bare så vidt begynt.
Den nåværende situasjonen, med tilnærmingen mellom USA og Russland, ryster opp det globale politiske landskapet. Som et resultat blir alle mellomstatlige institusjoner forstyrret. Det ser ut til at noen av dem fulgte et uoffisielt mål, som ingen var raske til å uttale offentlig, men som ikke har bestått tidens prøve. Andre gjorde handlinger i strid med sine offisielle mål, noe som knapt var et problem da alle medlemmene var enige, men som nå virker uutholdelig. Til syvende og sist var multilateralismen, slik den ble praktisert, alt annet enn multilateral.
G7 OG NATO ER ALLEREDE DYSFUNKSJONELLE
Politisk koordinering av «Vesten» ble sikret av G7, en rekke møter på alle nivåer, som utviklet et felles narrativ. Under det virtuelle møtet mellom stats- og regjeringssjefer 24. februar 2025 nektet imidlertid USAs president Donald Trump å undertegne det endelige kommunikeet og truet sine partnere med å forlate G7 hvis de publiserte det uten hans samtykke [1].
Den siste måneden har G7-møter blitt holdt uten USA. For eksempel deltok ikke den amerikanske representanten, Michael Waltz, på det virtuelle møtet mellom nasjonale sikkerhetsrådgivere 28. mars, der Ukraina var involvert [2].
Det er klart at det ikke lenger finnes noen politisk koordinering av «Vesten». Følgelig er det heller ingen militær koordinering lenger.
Franskmennene og britene har, først i konkurranse, deretter etter gjensidig avtale og konsultasjon, lansert en rekke møter mellom allierte stats- og regjeringssjefer. De søker å sikre kontinentets sikkerhet under de franske og britiske atomparaplyene. Men slik det står, kan ikke denne ideen fungere fordi problemet er angrepet feil.
Faktisk tolker de for øyeblikket hendelsene som en forskyvning av USAs arméer fra Europa til Fjerne Østen, mens president Trump søker å få en slutt på det «amerikanske imperiet», både ut fra ideologi – han er en Jacksonianer [3] – og ut fra nødvendighet – han håndterer gjeldskrisen [4].
I det allierte scenarioet ville det være nok å øke de militære utgiftene på begge sider for å kompensere for USAs tilbaketrekning. Men hvis det er slutten på «amerikansk imperialisme», slik jeg hevder, er det ikke så mye budsjettet til Atlanterhavsalliansen som dens organisasjonsstruktur som er problemet. Washington ønsker ikke lenger å overta kommandoen over det hele, men bare å gå foran med et godt eksempel.
Men mens europeiske stater og deres kanadiske, australske, koreanske og japanske allierte alle adlød USA, kom de ikke overens med hverandre. Det europeiske kontinentets historie er en endeløs rekke rivaliseringer, konflikter og kriger, med det eneste unntaket av Romerriket. Den gang underkastet befolkningen seg Roma for å beskytte seg mot invasjon. Etter dets fall plyndret vikingene og mongolene kontinentet. Imperiene til Karl den store, Karl V, Napoleon og Hitler kjente aldri fred. I dag tvinger ingen overhengende fare europeere til å forene seg. Derav oppfinnelsen av en antatt russisk trussel, som om «Den røde armé» forberedte seg på å marsjere nedover Champs-Élysées.
For to uker siden, 19. mars, foreslo RAND Corporation, den amerikanske militærindustrielle lobbyen, å opprette et «Europeisk Avskrekkelsesråd» med Frankrike, Storbritannia og andre viktige europeiske stater, som Tyskland og Polen [5] . Strategiske atomvåpen kan selvfølgelig ikke være et middel til avskrekking i fravær av robuste konvensjonelle hærer. Likevel har ingen av europeerne noen; de nåværende franske og britiske hærene er ikke ment å forsvare sine territorier, men å utplasseres i nykoloniale operasjoner, primært i Afrika.
NATOs enorme ressurser er kompromittert. Alt som skal til er at USA slutter å dele sine egne ressurser for at ingenting skal fungere. Deres etterretning fra slagmarken er avgjørende for driften av våpnene de har kjøpt. Dessuten, hvis de ikke ønsker å bli involvert i en konflikt, må de blokkere bruken av de tunge våpnene de har solgt, fra pansrede kjøretøyer til fly. Det som var designet for å demme opp for noen alliertes eventyr, kveler nå dem alle.
Dessuten vil det samme problemet oppstå med de tunge våpnene som selges av Frankrike og Storbritannia, som også er utstyrt med inhibitorer. Paris og London må også blokkere dem når Polen, etter nederlaget i Ukraina, forsøker å gjenvinne Øst-Galitsja og Ungarn gjenvinner Transkarpatia. Og hva vil skje med NATO når Romania forsøker å gjenvinne Moldova?
NASJONALE OG MELLOMSTATLIGE INSTITUSJONER AVSLØRER SITT SANNE ANSIKT
Som sjef for Departmentet for økonomisk effektivitet, trimmer Elon Musk fettet av USAs byråkrati. Den offentlige opinionen lytter mens han avslører Biden-administrasjonens vanstyre. Som libertarianer er Musk fornøyd med å krympe den føderale regjeringen. Men bak denne kampen ødelegger president Trump bit for bit alle budsjettene til «den amerikanske imperialismen». Han tilbakekalte det meste av USAID, det såkalte humanitære hjelpebyrået som fungerte som en front for CIA. Han angrep på samme måte United States Institute of Peace (USIP) og National Endowment for Democracy (NED), de to byråene som lovlig ga tilskudd for å utvide CIA som en del av «Five Eyes» (dvs. samarbeid mellom anglosaksiske hemmelige tjenester). Hver dag oppdages nye byråer som opererer på skyggefulle måter og utvider «amerikansk imperialisme» rundt om i verden. Det siste, den lille U.S. African Development Foundation, som ligger i nærheten av Det hvite hus, nektet DOGE-agenter adgang til sine lokaler, som de hadde sine egne politibetjenter til å vokte. De ansatte forskanset seg som gale menn slik at ingen skulle oppdage formålet deres.
Alle NGOene og de politiske partiene som den amerikanske føderale regjeringen subsidierte rundt om i verden, må nå finne nye finansieringskilder eller stenge.
Jeg kan ikke dy meg for å fortelle deg hvordan dette systemet smuldrer opp til sine grunnvoller blant alle sine allierte. For eksempel er den franske NGOen Reportere uten grenser, som hevder å forsvare «hver enkelts rett til å ha tilgang til fri og pålitelig informasjon,» i virkeligheten et CIA-byrå. De nektet å forsvare meg da jeg ble truet og måtte forlate Frankrike. Imidlertid har president Trump nettopp stengt propaganda-radio- og TV-stasjoner. Uten å nøle slo Reportere uten grenser seg sammen med Voice of America-ansatte for å saksøke den amerikanske administrasjonen og kreve gjeninnsetting av stasjonens såkalte «journalister.»
Også Jean-Jaurès-stiftelsen, som er knyttet til det franske sosialistpartiet, har gradvis alliert seg med CIAs dekkorganisasjoner og dekkselskaper. I dag ansetter de for eksempel Rudy Reichstadt, grunnleggeren av Conspiracy Watch, som allerede er tungt subsidiert av Frankrike. Mens han hevder å opprettholde München-charteret, som spesifiserer journalisters rettigheter og ansvar, har denne personen beskrevet oss, i nesten 300 artikler, som «forfalskere,» uten noen gang å indikere hvordan vi har forfalsket virkeligheten.
Sammenbruddet av disse NGOene og politiske partiene som subsidieres av Washington, samsvarer med bevisstheten om reproduksjonen av dette systemet via EU. Dette inkluderer byråer som kan sammenlignes med USAID, USIP og NED. Mens alle eksperter lenge har visst at EU subsidierer NGOer for å snakke godt om dem og andre for å sverte sine motstandere, blir omfanget av deres propaganda først nå oppdaget. Ungarske Mathias Corvinus Collegium (MCC) har nettopp publisert en studie av Thomas Fazi om EUs propagandastøtte [6].
Vi oppdager for eksempel at EU har lansert programmer for å «bekjempe den euroskeptiske diskursen som allerede er spredt av autokratiske eliter» (RevivEU) eller for å «avnasjonalisere europeisk engasjement» (EU TURN 2025); programmer som utfyller finansieringen av lakeier, som Robert Schuman Foundation for å bekjempe «euroskeptisk og nasjonal-populistisk mytologi» eller European Policy Centre for å snakke godt om internasjonal migrasjon og ille om Russland.
Vi visste allerede, fra studier av European Centre for Law & Justice (ECLJ) [7], at Den europeiske menneskerettsdomstolen, langt fra å være en upartisk domstol, var forbeholdt ansatte hos spekulanten George Soros. Vi vet nå at EU, langt fra å være en administrasjon som respekterer mangfoldet blant sine medlemmer, manipulerer budsjettet sitt mot sine «borgere.»
Vi har ennå ikke nådd stadiet med å slanke EU og Europarådet, men det er økende bevissthet om korrupsjonen i Brussel-byråkratiet og Strasbourg-rettssystemet.
KONKLUSJON
Multilateralismen vi har opplevd innenfor institusjonene i «Vesten,» G7 og NATO, vedvarer, men er lammet. Disse organisasjonene vil raskt forsvinne i sin nåværende form. For å overleve må de radikalt endre form.
På samme måte ser det nå ut til at det såkalte «sivile samfunn,» langt fra å være et produkt av borgere som utfyller demokratiske institusjoner, er gjennomsyret av hybridorganisasjoner som jobber i kulissene for stater, uten at deres borgere vet det og mot dem.
[1] “France, unable to cope with the shock of Donald Trump”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 26 February 2025.
[2] «Andriy Yermak Held a Conversation with National Security Advisors to G7 Leaders», Presidency of Ukraine, March 28, 2025.
[3] “Misinterpretations of US trends”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, First part, 28 January 2025, Second part, 4 February 2025.
[4] “Is Donald Trump managing the possible collapse of the “American empire”?”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 11 March 2025.
[5] «Nuclear Deterrence: Can Britain and France Take on America’s Role in Defending Europe Against Russian Aggression?», Rand Corporation, March, 19, 2025.
[6] The EU’s propaganda machine: How the EU funds NGOs to promote itself, Thomas Fazi, march 2025.
[7] Les ONG et les juges de la CEDH (2009-2019) et L’impartialité de la CEDH – Problèmes et Recommandations (2023), Grégor Puppinck, Centre européen pour le droit et la justice.
Oversettelse Monica Sortland
Forsidebilde: iStock
