Derimot: Trump intervjues av Bloomberg: TikTok trengs som konkurrent til Facebook. – Derimot
derimot.no:
Trump forteller om sin økonomiske politikk i et intervju med Bloomberg.
Av Tyler Durden.
Før det mislykkede attentatforsøket, før den katastrofale – for Biden – første presidentdebatten, ga Donald Trump Bloomberg et omfattende intervju, der han la frem de viktigste punktene i «Trumponomics 2.0» for hans neste presidentperiode. Her er de viktigste høydepunktene.
I følge intervjuet, hvis Trump vinner, vil han:
Iverksette enorme bilaterale sanksjoner med tollsatser, selv om han hevder «Jeg liker ikke sanksjoner». Han fortsetter å nevne William McKinley, som han sier fikk nok inntekter gjennom tollsatser til å unngå å innføre en føderal inntektsskatt under hans presidentskap på 1900-tallet.
La Jerome Powell tjene ut sin periode som styreleder i Federal Reserve, som varer til mai 2026.
Han vil senke selskapenes skatt til så lavt som 15 %.
Han vil ikke lenger å forby TikTok.
Han avviser å beskytte Taiwan mot kinesisk aggresjon og å straffe Putin for å invadere Ukraina.
Selv om Trumponomics kanskje ikke er så mye forskjellig fra hva de var under hans første periode, har til hensikt å gjennomføre dem raskere og mer effektivt. Han tror han forstår makten mye bedre nå, og viktigheten av å velge de riktige personene til de rette stillingene. «Vi hadde flotte folk, men jeg hadde folk som jeg ikke ville ha valgt igjen», sier han. «Nå kjenner jeg alle, og har virkelig erfaring».
Kanskje, eller kanskje er han bare omgitt av bedre mennesker. Her er den indre sirkelen til Trumps økonomiske rådgivere: Brooke Rollins, Linda McMahon, Robert Lightizer, Larry Kudlow, Kevin Hassett, Scott Bessent, Russ Vought og Arthur Laffer.
I en verden der USAs gjeld nå er astronomisk, og som praktisk talt sikrer at USA vil miste dollarens reservestatus i årene som kommer, satser Trump på at hans uortodokse agenda med skattekutt, mer olje, mindre reguleringer, høyere tollsatser og færre utenlandske økonomiske forpliktelser, vil appellere til nok «vippestaters» velgere til å gi ham valgseier. Det virker, nylige meningsmålinger har vist at svarte og latinamerikanske menn går over til det republikanske partiet, ettersom de er lei av historisk høye priser på mat, bolig og bensin.
Så mange som 20 % av svarte menn støtter nå Trump mens Biden sliter med å få velgere med sin katastrofale økonomiske merittliste, for ikke å nevne bekymringen om hans alder. Mens Trump nesten er sikret en seier i november ifølge valgbarometerne, er mange demokratiske ledere i økende grad bekymret for at han også vil sikre republikanernes kontroll over representantenes hus, og senatet sammen med Det hvite hus. I et slikt resultat ville Trump ha enestående innflytelse til å forme den amerikanske økonomien, utenrikspolitikk, og handel med allierte i flere tiår fremover.
Likevel har Trump tanker om rentepolitikken, i hvert fall på kort sikt. Fed, advarer han, bør avstå fra å kutte renten før valget i november og med det gi Biden et løft. Det ville være et problem for et marked som allerede har priset inn ikke bare ett, men to rentekutt i andre halvår. «Det er noe de vet at de ikke burde gjøre», sa han.
Inflasjon.
Trump har vært sterkt kritisk til Bidens forvaltning av økonomien. Men han ser – i folks sinne over høye priser og renter – en mulighet til å få velgere som vanligvis ikke støtter republikanere, som svarte og latinamerikanske menn. Trump sier han vil senke prisene ved å åpne opp for mer olje- og gassboring. «Vi har mer flytende gull enn noen andre», sier han, selv om tollsatsene han planlegger å implementere helt sikkert vil føre til høyere priser på importerte varer.
En rapport fra Peterson Institute anslår at Trumps tollregime vil påføre gjennomsnittinntekts-familien en ekstra årlig kostnad på 1700 dollar. Oxford Economics anslår at Trumps tollsatser, redusert immigrasjon og utvidede skattekutt, også kan øke inflasjonen og bremse økonomisk vekst. Bernard Yaros, ledende amerikansk økonom ved Oxford Economics, sier «at folk tror inflasjonen vil øke».
Innvandring.
Han mener harde restriksjoner er nøkkelen til å øke innenlandske lønninger og sysselsetting. Han karakteriserer restriksjoner for innvandringen som «den største faktoren av alle» i hvordan han vil omforme økonomien, med spesielle fordeler for USAs minoriteter han er ivrig etter å få som velgere. «Afroamerikanere kommer til å bli desimert av millioner av mennesker som kommer inn i landet», sier han. «De kjenner det allerede, deres lønn har gått ned. Jobbene deres blir tatt av migranter som kommer ulovlig inn i landet». Trumps språk blir apokalyptisk. «Den afroamerikanske befolkningen i dette landet kommer til å dø på grunn av det som har skjedd, hva som kommer til å skje med jobbene deres – boligen deres, alt», fortsetter han. «Jeg skal stoppe det».
Budsjettunderskuddet.
Trumps ønske om å fornye sine flaggsaker i 2017, som skattekutt and loven om sysselsetting, og redusere selskapsskatten ytterligere, betyr at budsjettunderskuddet som er rekordhøyt, ikke vil krympe med det første eller aldri. Sammen med presset på rentene som økonomer forventer av hans proteksjonistiske politikk, kan Trumps planer forverre landets økende gjeldsbyrde. Men til syvende og sist kan imidlertid andre deler av Trumps politikk, være nok til å få selskapenes direktører over på hans side.
Harold Hamm, en bidragsyter til Trumps valgkamp, og administrerende styreleder i oljegiganten Continental Resources Inc., skriver i en e-post: «Det ser ut til å være direkte fiendtlighet mot frie markeder i Biden-administrasjonen. Som et resultat blir kapitalen parkert på sidelinjen. Hvorfor? På grunn av usikkerhet om hvordan de vil regulere markedet, og i noen tilfeller direkte fiendtlig regulatorisk inngripen mot visse sektorer». Hamm nevner stoppen av flytende naturgassprosjekter i januar som ett eksempel. «Når Trump blir gjenvalgt», spår han, «vil den kapitalen bli sluppet løs igjen».
Jamie Dimon som finansminister i Trump-administrasjonen?
Det er ingen hemmelighet at de fleste administrerende direktører i Fortune 1000 selskapene aldri har vært tilhengere av Trump, men nå snur strømmen. Over natten kunngjorde verdens rikeste mann, Elon Musk, at han ville donere 45 millioner dollar i måneden til Trumps valgkamp. Forvent at mange andre følger etter. Men den største rosen til Trump de siste månedene, har kommet fra en demokrat og administrerende direktør i den største amerikanske banken: «Vær ærlig», sa Jamie Dimon på World Economic Forum i Davos i januar. «Han hadde rett om NATO og innvandringen. Han utviklet økonomien ganske bra. Skattereformen fungerte. Han hadde rett om noe av Kina politikken Han tok ikke feil om noen av disse kritiske sakene, og det er derfor de stemmer på ham».
Ifølge Bloomberg gleder Trump seg over komplimentet. Han har endret synet på mannen han angrep på Truth Social i fjor som han kalte den «Høyt overvurderte globalisten Jamie Dimon», og sier nå at han kunne se for seg Dimon, som antas å vurdere en politisk karriere, som hans finansminister. «Han er en jeg vil vurdere», sier Trump.
Men det er en hindring: mens næringslivet ville at Trump skulle sikre prisstabilitet og sikkerhet, fikk de ikke mye av av det i Trumps første presidentskap. Denne gangen er kampanjen hans mer profesjonell, men han har ikke laget en detaljert økonomisk politisk agenda for å berolige dem. Det har skapt forvirring blant dem som planlegger for en ny Trump-periode. Så Trump benyttet seg av intervjuet til å klargjøre noen nøkkelpunkter.
Federal Reserve.
I slutten av april lekket noen få av Trumps uformelle politiske rådgivere fra et eksplosivt utkast til Wall Street Journal, om et forslag for å alvorlig bremse Federal Reserves uavhengighet. Det ble antydet at Trump hadde støttet ideen, og det virket som han ikke har måttet strekke seg, med hans tidligere angrep på Powell. Faktisk insisterte Trump-valgkampanjen på at han verken hadde støttet forslaget eller lekkasjen, og hans toppledere i valgkampanjen var rasende over det.
Han vil la Powell fortsette. I februar fortalte Trump til Fox News at han ikke ville utnevne Fed-lederen på nytt; nå uttaler han utvetydig at han vil la Powell fullføre sin periode, som vil vare langt inn i en andre Trump-administrasjon. «Jeg vil la ham fullføre perioden», sier Trump, «spesielt hvis jeg tror han gjør det rette».
Tollsatser og utenrikspolitikk.
Som president knuste Trump den langvarige republikanske ortodoksien for å favorisere frihandel. Han sier han vil gå videre hvis han blir gjenvalgt. Til Bloomberg tok han amerikanske tollsatser lidenskapelig i forsvar – han har studert McKinley, og kalt ham «tollkongen» – for å gjøre det klart at han har til hensikt å øke tollsatsene for Kina og EU. «McKinley gjorde dette landet rikt», sier Trump. «Han var den mest undervurderte presidenten.» Slik Trump leser historien, sløste McKinleys etterfølgere bort arven hans på kostbare regjeringsprogrammer, som New Deal – «hele greia med parkene og demningene» – og ødela urettmessig et viktig verktøy for økonomien. «Jeg kan ikke tro hvor mange mennesker som er negative til tollsatser, noe som faktisk er smart», sier Trump. «Det bra for forhandlinger. Jeg har hatt land som var potensielt ekstremt fiendtlige, komme til meg og si, ‘Vær så snill å slutte med tollsatsene».
Nok en bekreftelse på at Trump hadde rett: til tross for voldsom kritikk, opprettholdt Biden Trumps tollsatser for Kina, og økte dem til og med på stål, aluminium, halvledere, elektriske kjøretøy, batterier og andre varer. ITrumps leir blir Bidens handlinger sett på som bekreftelse på at Trump hadde rett, og hans kritikere blant demokratene tok feil om trusselen Kina utgjør for USAs økonomi og sikkerhet. Trump er ivrig etter å bruke mer av den samme medisinen, også for europeiske allierte. I tillegg til å målrette Kina for nye tollsatser på alt fra 60 % til 100 %, sier han at han ville innføre en 10 % totaltoll på import fra andre land, med henvisning til klager om at utlandet ikke kjøper nok amerikanske varer.
«Den «Europeiske Union» høres så flott ut», sier Trump. «Vi elsker Skottland og Tyskland. Vi elsker alle disse stedene. Men når det kommer til handel, behandler de oss dårlig». Han nevner motvilje i Europa til å importere amerikanske biler og landbruksprodukter, som årsaker til handels-underskuddet på mer enn 200 milliarder dollar, en statistikk han anser som et kritisk mål på økonomisk rettferdighet.
Taiwan.
På spørsmål om USAs forpliktelse til å forsvare Taiwan fra Kina, som ser på det asiatiske demokratiet som en utbryterprovins, gjør Trump det klart at til tross for nylig støtte fra begge partiene om Taiwan, er han i beste fall lunken til å stå opp mot kinesisk aggresjon. En del av skepsisen hans er basert på at
«Taiwan tok fra oss databrikkeproduksjonen vår», sier han. «Jeg mener, hvor dumme er vi? De er enormt velstående».
Det han vil er at Taiwan skal betale USA for beskyttelse. «Jeg tror ikke vi er annerledes enn en forsikring. Hvorfor gjør vi dette?» spør han. En annen faktor som gjør ham skeptisk, er det han ser på som den praktiske vanskeligheten med å forsvare en liten øy på den andre siden av kloden. «Taiwan er 15 300 km unna USA,» sier han og er 110 km unna Kina.» Å droppe forpliktelsene til Taiwan vil representere et dramatisk skifte i USAs utenrikspolitikk, like viktig som å stoppe støtten til Ukraina.
Saudi-Arabia.
Hans syn på Saudi-Arabia er langt mer vennskapelig. Han sier at han har snakket med kronprins Mohammed bin Salman Al Saud i løpet av de siste seks månedene, selv om han nekter å utdype hva samtalene deres dreide seg om. På spørsmål om han er bekymret for at økende amerikansk olje- og gassproduksjon vil opprøre saudierne, som ønsker å opprettholde sin posisjon innen energi, svarer Trump at han ikke tror det, og peker nok en gang til et personlig forhold. «Han liker meg, jeg liker ham», sier han om kronprinsen. «De kommer alltid til å trenge beskyttelse – og jeg vil alltid beskytte dem.» Trump beskylder Biden og tidligere president Barack Obama for å erodere USAs forhold til Saudi-Arabia, og sa at de presset landet mot Kina. «De er ikke med oss lenger, de er med Kina. Men de vil ikke være med Kina, de vil være med oss».
Ukraina.
Vestlige allierte forbereder seg på hans mulige retur til Det hvite hus, som økte forsvarsutgifter, overføring av kontrollen over militærhjelpen til Ukraina til NATO, kappløper for å forbedre forholdet til Trumps rådgivere og tilknyttede tenketanker, og for å nå ut til republikanske guvernører.
På et NATO-toppmøte i Washington oppfordret Ukrainas president Volodymyr Zelenskiy allierte til å handle raskt for å hjelpe landet hans med å stoppe Russland, i stedet for å vente på valgresultatet i november for å bestemme hva de skal gjøre. Dan Caldwell, en politisk rådgiver ved den høyreorienterte tenketanken Defense Priorities, sier at «det er faktisk i Europas interesse å ‘Amerika-sikre’ deres forsvar, og å begynne å gå ut i fra antagelsen at USA har mer viktige nasjonale sikkerhetsprioriteringer, også innenlandske».
TikTok.
Det eneste unntaket fra Trumps påstand om ikke å ville skade amerikanske teknologiselskaper, og å privilegere innenlandske fremfor utenlandske, er TikTok. Når han diskuterer hans nylige omfavnelse av den kinesisk eide sosiale media-plattformen, hvor han allerede er ganske populær, nevner Trump at å forby det i USA vil være til fordel for et selskap og en administrerende direktør han ikke har noe ønske om å belønne. «Nå som jeg tenker på det, er jeg for TikTok, fordi vi trenger konkurranse,» sier han. «Hvis du ikke har TikTok, har du bare Facebook og Instagram – og det betyr Zuckerberg». Det er et resultat han ikke vil ha. Han er fortsatt støtt av Facebooks beslutning om å utestenge ham på ubestemt tid i kjølvannet av angrepene på kongressbygningen.
Kryptovaluta.
Hans kuvending om kryptovaluta har vært preget av lignende dynamikk: For ikke lenge siden kritiserte han Bitcoin som en «svindel» og en «katastrofe som venter på å skje». Nå sier han at den og andre kryptovalutaer bør lages i USA. Han framstiller dette som en nødvendighet. «Hvis vi ikke gjør det, kommer Kina til å finne ut av det, og Kina kommer til å ha det – eller noen andre», sier han.
Ikke tilfeldig har kryptoindustrien – foraktet av Det demokratiske partiet, pengesterke og ivrig etter få venner i Washington – nå funnet veien til Trump. «Takket være handlingene til Securities and Exchange Commission, har Biden-administrasjonen blitt anti-krypto», sier Justin Slaughter, policy-direktør i det krypto-fokuserte investeringsselskapet Paradigm. «Med tanke på at rundt 20 % av demokratene eier krypto, og eierskapet domineres av yngre og ikke-hvite, var dette politisk uklokt». Trump har flyttet inn for å fylle tomrommet, og erklærte i en tale i mai at han ville «stoppe Joe Bidens korstog for å knuse krypto». Den påfølgende måneden høstet han fordelene av dette, og samlet inn penger fra Bitcoin-entreprenører ved en Mar-a-Lago (hans residens)-innsamling. Trumps valgkampanje kunngjorde da at den ville «bygge en kryptohær», og den godtar nå kryptobidrag.
Fra ZeroHedge, publisert 17 juli 2024.
Oversatt fra engelsk av Northern Light. Linker og X-meldinger i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Trump Reveals Key Pillars Of «Trumponomics»: Low Taxes, Sky High Tariffs, Powell Not Fired, Treasury Secretary Dimon And Much More.
Forsidebilde er KI-generert
