Derimot: Toll-truslene fungerer overfor Canada og Mexico. Kina bøyer ikke av men svarer med samme mynt. – Derimot
derimot.no:
Påskuddet for tolltruslene er ikke holdbart. Krisen med narkotika i USA er reell, men den er ikke akutt – den har pågått i mange tiår. Dette er et typisk Trump-utspill. Han går hardt ut, og svake motstandere faller til fote og bøyer seg for kravene hans, slik vi nå ser at Canada og Mexico gjør. En likeverdig eller sterkere motstander bøyer seg derimot ikke, men svarer med samme mynt: «Slår du meg, slår jeg tilbake!»
Kina har mange gode kort på hånden. Jeg regner med at dette utspillet vil føre til forhandlinger mellom USA og Kina, slik at det til slutt oppstår et kompromiss begge parter kan leve med. Samtidig får USA en politisk gevinst i forholdet til de langt mindre og svakere nabostatene som ikke har muskler til å møte USA. Dette er en ny form for bøllepolitikk, slik vi tidligere har sett fra Trump – en metode han utvilsomt også praktiserte som forretningsmann. Han behersker denne metoden, men om den vil fungere i storpolitikken ellers i verden, tviler jeg på.
Russland er så sanksjonert at slike trusler der vil være virkningsløse. EU har derimot god grunn til å skjelve i buksene. De er kanskje USAs hovedmotstandere i økonomisk politikk i dag, og allerede nå er EU økonomisk på knærne. Sprengningen av Nord Stream var et økonomisk knytteneveslag mot EU – særlig mot Tyskland – og i langt mindre grad mot Russland. Russland selger gass og olje i bøtter og spann til Kina og India, og EU må kjøpe denne energien via stråmenn til langt høyere pris.
Dersom EU-/NATO-vasallene gir etter for kravet om å bruke 5 prosent av BNP på forsvaret, vil det utgjøre en gigantisk gavepakke til USAs enorme våpenindustri. Men vi får klart demonstrert at det er jungelens lov som brukes: Den sterkestes rett!
Knut Lindtner
Redaktør
Kina gjengjelder Trumps toll.
Beijing har kunngjort sine egne avgifter, og har lagt eksportrestriksjoner på viktige mineraler.
Kina har annonsert nye toll og handels-restriksjoner. Det er samme trekk som administrasjonen i USA og Donald Trump har kommet med, det som skulle være en konkurrent til Kina, og være et viktig utenrikspolitisk poeng.
I forrige uke kom Trump med sin ordre – 10 prosent ekstra toll på alle varer fra Kina. Han sa han måtte bruke sin nødsituasjons-autoritet for å bekjempe den nasjonale krisen som narkotika-trafikken og den ulovlige innvandringen hadde skapt. I samme ordre kom Trump med tollavgifter til Canada og Mexico. Begge disse naboene til USA har i ettertid innrømmet svakheter rundt grense-sikkerheten, og sagt seg villige til å gjøre noe for å løse den økende handelskonflikten.
Den kinesiske regjeringen svarte bare minutter etter at de nye tollsatsene ble satt i verk på tirsdag. Det inkluderer restriksjoner på visse amerikanske varer. En toll på 15 prosent ekstra på kull og flytende naturgass, og en 10 prosent tollavgift på råolje, landbruksmaskiner, og enkelte kjøretøyer. Den kinesiske finansministeren fordømte Trumps beslutning da han kunngjorde landet politiske tiltak.
Han sa at «det bryter alvorlig med reglene til World Trade Organization (WTO)», og «det underminerer normale økonomiske og handelsforbindelser mellom Kina og USA».
Handelsdepartementet har i mellomtiden kunngjort at Kina har sendt en klage til WTO på USAs nye tollsatser. Beijing har også introdusert et registrerings-regime for eksport av produkter som tungsten, tellurium, bismuth, molybden og indium. Tiltaket vil «beskytte nasjonal sikkerhet og interesser», sier handelsministeren, uten spesielt å nevne USA. Disse mineralene er nøkkel-ingredienser for avansert produksjon.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebilde: iStock
