Derimot: Tidligere redaktør i Wall Street Journal: Trump har allerede tapt. – Derimot
derimot.no:
Det finnes stemmer i USA som er sterkt kritiske til både Trump-regjeringen og til den russiske strategien i forholdet til USA de siste årene. Paul Craig Roberts, som vi har publisert en rekke artikler av her på derimot.no, er som vanlig hard i klypa mot både USAs kommende regjering og mot Putins politikk, som han har lite til overs for. Han mener at den russiske politikken bygger på en fundamental misforståelse: troen på at det er mulig å få til en avtale med USAs ledelse som vil sikre en fredelig verden. Ifølge Roberts har den russiske politikken overfor USA i praksis vært «farlig naiv».
Roberts hevder videre at det ikke er mulig å inngå avtaler med den reelle makten i USA (The Deep State) som faktisk vil bli respektert. Han mener at de som i virkeligheten styrer i USA, bare forstår maktens språk. Disse synspunktene har, etter mitt syn, noe for seg. På den annen side kan kanskje makt demonstreres uten krig, slik Kinas politikk gjør det – gjennom økonomi. Uansett er det viktig at det kommer fram ulike perspektiver på det som skjer i verden.
Knut Lindtner
Redaktør
Trump-regimet blir beseiret før det tiltrer.
Av Dr. Paul Craig Roberts
Som jeg har understreket de siste to dagene: «Trump-regimet vil bli temmet før det tiltrer.»
I den vestlige verden blir du respektabel ved å svikte folket.
Trump-regimet trekker seg allerede fra planene om å benåde 6. januar-støttespillere av Trump.
Nå er det Tulsi Gabbard som prøver å bli «respektabel» for å bli bekreftet.
«Tulsi Gabbard sier hun nå støtter den kontroversielle overvåkingsloven. Gabbard hadde tidligere kritisert Section 702 for å la myndighetene ‘tråkke’ på borgerrettighetene.» Se dette.
Trumps omforming av USA er nok et eksempel på Giuseppe di Lampedusas tema i hans historiske roman, Leoparden: «Ting må endre seg for at de skal forbli de samme.»
Da jeg så Demokratene bli kalt av tyveriet av presidentvalget i 2024 — til tross for at alle tyverimekanismer var på plass — konkluderte jeg med at Etablissementet (The Deep State, red.) denne gangen hadde bestemt at det var lettere å temme enn å kjempe mot Trump-regimet.
Lesere husker kanskje at jeg tidligere nevnte at Trumps utnevnelser må bekreftes av Senatet, som i stor grad tilhører Etablissementet, og at denne bekreftelsen gir Etablissementet makt over regimet. «Make America Great Again» tvinges allerede til pinlige kompromisser med den herskende eliten.
Vi står overfor utsiktene til at, for å hindre en reell omforming av USA, vil Trumps sionistiske utnevnelser trekke ham inn i en krig med Iran som blir hovedfokus for Trump-regimet — i stedet for hva MAGA-amerikanerne forventet. Vi har allerede sett at Trump støtter H-1B-visumene, som tar amerikaneres jobber og gir dem til utlendinger, for det meste indiske statsborgere.
Hvis du følger med, vil du se at «gjør Amerika stort igjen» nå blir reformulert til å handle om profitt og Washingtons hegemoni.
Vekten på profitt betyr at inntekt og formue fortsetter å hope seg opp hos den øverste tidelen av én prosent.
Hegemoni betyr kriger, ikke fred. Trump har til og med snakket om å invadere Grønland og Panama for å legge dem, sammen med Canada, til det amerikanske imperiet. Og Trumps utnevnelser av Israels venner peker mot krig med Iran.
Men kanskje ikke. Som jeg nylig skrev, har en israelsk regjeringskomité konkludert med at Israel må forberede seg på krig mot Tyrkia om hvem som skal «få» Syria. Skal området tilhøre Israel som en del av «Stor-Israel», eller Tyrkia som en del av et gjenopprettet osmansk rike? Siden Tyrkia er medlem av NATO, skaper dette et dilemma for Trump-regimet, som tydeligvis står støtt i Israels lomme. I stedet for å «gjøre Amerika stort igjen» vil Trump da fokusere på å gjøre Israel større.
Når det gjelder Ukraina, mener mange at «Putin den Uforberedte» er ansvarlig for ødeleggelsen av Syria. Dette svekker den russiske regjeringens troverdighet. Med Israel og USA på fremmarsj er det lite sannsynlig at Putin vil vinne over en selvsikker Trump i forhandlinger — Putins foretrukne metode for å håndtere konflikter.
Til slutt vil Russland, og kanskje alle oss, måtte betale en pris for den latterlige Minsk-avtalen, som Putin og Lavrov holdt fast ved i åtte år mens USA bygde opp en sterk og godt utstyrt hær i Ukraina. Denne hæren har Putins minimalistiske tilnærming til krigføring ikke klart å slå ut på tre år — mye lenger tid enn det tok Stalin å drive den imponerende tyske Wehrmacht ut av tusenvis av kilometer i Russland, hele Øst-Europa og helt inn til Berlins gater.
John Helmer rapporterer at Putin forklarer sin forsømmelse av Syria med at han forbereder seg på krig med NATO om ti år. Ti år? Hvis det blir krig, kommer den sannsynligvis langt tidligere, og det vil være med USA, ikke med det håpløse NATO. Europa klarer ikke engang å beskytte kvinnene sine mot massevoldtekter utført av innvandrergjenger, som europeiske regjeringer har åpnet grensene for. En europeisk hær er tiårets spøk.
Den russiske regjeringen kan, til tross for sin militære overlegenhet, komme dårlig ut i en krig.
Grunnen er Putins og Lavrovs usedvanlige vilje til å gå i forhandlinger med Washington, noe som gang på gang har endt i nederlag for Russland. Det virker ikke å finnes grenser for hvor langt de er villige til å strekke seg i forhandlinger som bare kan føre til fiasko for Russland. Kanskje er dette den russiske diplomatiens vei: Mislykket diplomati er å foretrekke framfor militær seier.
Det finnes fortsatt en uforklarlig, tankeløs tillit til Vesten i Russland. Det ser ut til at Voice of America og Radio Free Europe har gjort jobben sin godt. De har til og med klart å reprodusere seg i deler av russiske medier og i selve Kreml.
https://www.globalresearch.ca/the-trump-regime-is-being-defeated-before-it-takes-office-paul-c-roberts/5877181
Forsidebilde: iStock
