Derimot: Tidligere plyndret en andre, men det var tildekket av fin retorikk. Nå er tiden kommet for plyndring av allierte. – Derimot

derimot.no:

Vi har hentet dette innlegget fra «Moon of Alabama». Det er virkelig verdt å tenke over. Hva dette kan bety for Norge med 12 USA-baser i landet, er en av de problemstillingene som melder seg. Men jeg er ganske sikker på at det nå blir virkelig liv i den norske «hønsegården» i og med at reven er sluppet inn.

Knut Lindtner
Redaktør

Plyndring av «allierte»

Med hensyn til Trumps forsøk på å annektere Canada, Grønland og Panamakanalen, har Agit Papadakis noen interessante observasjoner:

Den såkalte Bozo [Trump]-doktrinen, Bibi [Netanyahoo]-doktrinen og Tayyip [Erdogan]-doktrinen konvergerer alle i et nytt post-vestfalsk verdenskaos der imperialismen har gått fullstendig av hengslene.

For de kastrerte vasallene i den gamle ordenen betyr dette enten å manne seg opp og gjøre motstand eller miste hver eneste flik av suverenitet, verdighet og materiell komfort de ennå har igjen. Vasaller som EU, Australia, Japan, Sør-Korea og allerede sårede, svake stater som Syria, Libanon og Irak, lider alle under å bli voldtatt og herjet av mektige røverstater.

Bozo [Trump] kastet seg ut i kampen uten å nøle. Han så på den økonomiske togkollisjonen han arvet og bestemte at det var nå eller aldri for å heise Jolly Roger (sjørøverflagget, red.) over sin store, men gamle og rustne militærmaskin og det som er igjen av en gang så mektig dollardominans.

Hans første ofre ville være de svake og kuede vasallene som hadde kastet bort sitt patetiske militærvesen og sine rikdommer i Ukrainas sorte hull. Bozo vet at hans utspilling av det svarte banneret automatisk vil oppløse disse pseudo-«alliansene» med svake vasaller, allianser som aldri var noe annet enn et rynkete neglisjé som skjulte USAs nakne imperialisme. Det kommer tydelig fram ved den enslige pipingen fra den franske chihuahuaen (verdens minste hund, red.) som protesterte mot Bozos beslagleggelse av Grønland og truet med å gjøre motstand.

De kastrerte chihuahuaene i den «regelbaserte ordenen» står plutselig ansikt til ansikt med dommedag, nakne og forsvarsløse mellom to rasende beist, Amerisrael og Russland, mens et enda større og skumlere beist, Kina, lurer i bakgrunnen over alle andre.

Det er 1800-tallet om igjen, men med atomvåpen, hypersoniske raketter og romfartøy. Under normale omstendigheter ville dette etterfølges av verdenskrigene vi så på 1900-tallet, men med 2000-tallets hastighet bør det ikke ta særlig mer enn et tiår, om så.

Agits tirade viser til en «basert» tråd «On American expansionism» fra Russians With Attitude:

Den påtroppende administrasjonen ser ut til å ha et mer realistisk bilde av tilstanden i det amerikanske hegemoniets tilbakegang og ønsker å ta proaktive grep for å motvirke og reversere dette, og dermed puste nytt liv i det amerikanske globale imperiet.

Verden som eksisterte i 1991–2022 finnes ikke lenger. Den kommer ikke tilbake. Du kan bare invadere naboen din. Du kan bare skyte raketter mot internasjonale skipsruter. Du kan bare true med å annektere medlemmer av din militærallianse. «Du kan bare gjøre ting,» som techfolka pleier å si. Speilbildet av en post-historisk orden som bare måtte poleres av og til, men aldri møtte reell motstand, har forsvunnet. Hva trodde du opphevingen av «historiens slutt» betydde? Vibes? Papirer? Essays?

USAs vasaller MÅ forholde seg til denne tilstanden og ta vanskelige beslutninger om sin fremtid. Det innebærer å innse sin geopolitiske maktesløshet og enten omfavne avhengighet med åpne øyne eller søke veier til autonomi som uunngåelig innebærer risiko, ofre og en omprioritering av nasjonale interesser.
Tiden for å surfe på lånt sikkerhet og ideologisk retorikk er over. Foran oss ligger en verden hvor historisk handlekraft må gjenvinnes eller for alltid mistes. For mange er spørsmålet ikke engang om de er klare for å ta steget, men om de i det hele tatt husker hvordan. Amerika har nå forstått dette – og forbereder seg mentalt på å gå tilbake til den kalde logikken som følger med den faktiske historien. Tidene, de forandrer seg.

Den unilaterale epoken er over. Russland, India og Kina har blitt for rike og for mektige til å plyndres. USAs vasaller er nå et langt enklere mål.

Trumps idéer om å ta fra «allierte» er ikke nye. USAs plyndring av vasallene sine har pågått en god stund.

Provokasjonen til krigen i Ukraina kan tolkes som en stor amerikansk plyndringsoperasjon av sine europeiske «allierte».

Biden var også ganske vellykket da han sprengte Nord Stream. (Dette var for øvrig andre gang USA ødela en rørledning fra Russland til Tyskland. En analytisk bok om den første hendelsen i 1982 ble skrevet av Anthony Blinken!)

De svake tullingene i Tysklands og EUs regjering turte ikke engang å protestere. I stedet dømte de sine egne borgere til å betale skyhøye priser for amerikansk fracking-gass. På toppen av det hele ble de presset til å kjøpe amerikanske våpen for å forsyne krigen i Ukraina.

Det gikk ikke helt som planlagt med krigen i Ukraina, men USA tjener fortsatt på den.

Forsidebilde: iStock

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar