Derimot: Strømprisøkningen førte til stor lønnsvekst i energiselskapene. Men ikke til mer strøm. – Derimot
derimot.no:
Bergens Tidende har i dag (27.08.2025) en stor artikkel om hvordan strømprisene skjøt i været – og samtidig lønningene til kraftdirektørene i norske energiselskaper. Regningen for dette sendes, som alltid, til norske forbrukere.
Denne problemstillingen er i praksis en bombe under alle EØS-tilhengernes stortingsstoler. Nettopp derfor er den ikke tema i valgkampen. For EØS-tilhengerne utgjør flertallet på Stortinget, og vil gjøre det også etter valget. Dermed snakkes det ikke om dette.
I en video som svært mange i Norge har sett «Hvor blir det av penga?» (se under), tas denne problemstillingen opp, sammen med flere andre. Den handler ikke bare om strømprisene, men også om hvorfor det tilsynelatende er umulig å redusere pengebruken i Norge, og om et stadig voksende skjemavelde.
Alle som har arbeidet i offentlig sektor har kjent på de økende kravene til rapportering, særlig når det gjelder tidsbruk og virksomhetsoversikter. I helsesektoren, hvor jeg selv har arbeidet i mange år, har dette utviklet seg til et kronisk problem for mange ansatte.
Men som videoen viser, gjelder dette ikke bare offentlig sektor. Også private virksomheter rammes – og for småbedrifter er det særlig belastende. Med få ansatte er det nesten umulig å forholde seg til alle forskrifter og direktiver de pålegges å følge. Det er i praksis umulig for enkeltpersoner å ha full oversikt. Mye av dette kan føres tilbake til EØS-avtalen.
Norge har implementert om lag 14.472 EØS-rettsakter (inkludert både direktiver og forordninger) frem til 2023. Etter å ha trukket fra de rundt 2.000 rettsaktene som enten ikke er forpliktende eller ikke relevante for norsk lov, sitter vi igjen med i underkant av 12.500 faktisk implementerte rettsakter.
Dette er bare ett av flere forhold som tas opp i videoen, deriblant hvordan utenlandskablene har bidratt til en så kraftig prisøkning på strøm (noe alle merker) at det plutselig ble lønnsomt å bygge vindmøller. Kanskje var det nettopp hensikten.
Videoen peker også på omfattende offentlig sløsing, med mange konkrete eksempler. Ett forhold som ikke nevnes, er at Norge samtidig overfører enorme milliardbeløp til Ukrainas tapte krig (uoffisielt hevdes 1,7 millioner ukrainere drept), mens vi ikke engang har råd til å holde skoler åpne. Resultatet er at enkelte barn påføres svært lange skoledager på grunn av reisetid.
I videoen intervjues også både «sløseriombudsmannen» eller «Forenklingsgeneralen». Videoen er sett av mellom én og to millioner mennesker, og har dermed betydning for valgkampen. Anbefales.
For min egen del må jeg føye til at jeg tror det i dag er en utbredt korrupsjon i landet. Den skjer på ulike måter, men den bidrar både til å undergrave tilliten til systemet, den svekker demokratiet fundamentalt og den fører til stort økonomisk misbruk.
Igjen: Vi har råd til å gi 85 milliarder kroner til korrupte Ukraina mens fattigdommen i Norge bare øker. Både privat og offentlig fattigdom. Nedleggelsen av 8 skoler i Innlandet har sendt ungdommen til slaktebenken. Nylig hadde noen større medier artikler om ungdom som nå har fått 11,5 timers skoledager, med mange timer på bussen hver dag! Hvor er de som snakker om barn og ungdom? Hvor er fagbevegelsen? Hvorfor reagerer ikke de som skal representere alle de som rammes?
Knut Lindtner
Redaktør
Forsidebilde: Matthew LeJune
