Derimot: Sannheten om elbiler: De er langt mer farlige og miljøbelastende enn vanlige biler

Derimot.no

derimot.no:

Av Andrew Orlowski

Et lasteskip kalt Felicity Ace, som fraktet 4000 luksusbiler til sammen verdt rundt 438 millioner dollar, tok fyr for en stund siden. Heldigvis ble ikke besetningsmedlemmene skadet og de klarte raskt å forlate skipet. Brannen varte imidlertid i en uke. Dette var fordi litium-ion-batteriene i de elektriske bilene holdt brannen i live. Brannen døde først når mengden av brennbart materiale om bord var oppbrukt.

«Den største faren ved et litiumionbatteri er at branner er nesten umulig å slukke når de først er antent», bemerker ingeniør Robin Mitchell. «Uansett hvor mange sikkerhetssystemer som er satt på plass», sier han, «er en brann startet av et litiumionbatteri er altfor utfordrende å håndtere».

De fleste av oss har et litium-ion-batteri i smarttelefonen uten å tenke på det, og disse er relativt trygge. Faren ved å bruke større litium-ion-batterier har vært kjent av myndighetene siden den introduksjonen i 1991. For eksempel tillater amerikanske flyselskaper ikke bærbare datamaskiner med batterier større enn 100 watt-timer om bord. Brannrisikoen er enda større for en elbil, som er tettpakket med hundrevis av slike litium-batterier.

Så, hva gjør våre miljøforkjempere for å tiltrekke seg vår oppmerksomhet til denne store nye faren? Du har kanskje lagt merke til et merkelig fravær av opprop, hashtags eller alarmerende rapporter fra slike som BBC News (- og andre hovedstrømsmedier som blant annet NRK).

Dette er enda mer overraskende når man tar i betraktning den økologiske skaden og utnyttelsen som ligger i produksjonen av batteriene. Litiumutvinning er forurensende og bruker enorme mengder grunnvann. I Chile forbruker gruvevirksomheten i Salar de Atacama-regionen 65 prosent av områdets vann. Giftige kjemikalier fra gruveprosessen har vært kjent for å lekke inn i vannforsyninger.

Litium-ion-batterier trenger også mye kobolt – vanligvis rundt 14 kg per bilbatteri. Å utvinne dette er forurensende og farlig. I Den demokratiske republikken Kongo, verdens største leverandør, vasker og sorterer barn helt ned i syv års alderen koboltmalm, ifølge en Amnesty-rapport fra 2016.

Barn må jobbe med å finne kobolt – som går til det «grønne skiftet».

Farene ved litium-ion-batterier er også tydelig i antall tilbakekallinger. Branner som stammer fra batteriet i Chevrolet Bolt-biler anslås å ha kostet General Motors rundt 2 milliarder dollar. Audi måtte tilbakekalle sin E-Tron SUV av samme grunn. Parkerte Tesla’er fortsetter å bryte ut i flammer – og selskapet har blitt kritisert for ikke å ha tilbakekalt kjøretøyene.

Volvo la ut en studie, hvor de gjorde direkte sammenligninger mellom to versjoner av samme bilmodell, XC40 SUV. Den ene er elektrisk, den andre er bensindrevet. Volvo beregnet CO2-utslippene over hele livssyklusen til de to bilene: fra utvinning av mineralene, som litium og kobolt til skroting.

Selv rett ut fra fabrikkporten slipper elbilen ut langt mer CO2 enn bensinbilen. Det er på grunn av litium og andre sjeldne mineraler, som kreves for å produsere den «planetbesparende» elbilen. Utslippene fra materialene og produksjonen av bensinversjonen av Volvos XC40, er omtrent 40 prosent lavere enn for elbilen.

Selvfølgelig fortsetter bensin-modellen å bruke fossilt brensel så lenge den er i bruk. Men for at den elektriske versjonen skal nå «break even», må den kjøre mange mil. Dens «klima»-vennlighet avhenger også enormt av hvordan strømmen som brukes til å lade batteriene kommer fra. Volvo sier at, basert på en typisk global energimiks, hvis du kjører under 150.000 km så vil du forårsake større utslipp med en elektrisk bil fremfor bensinversjonen. I EU, som bruker en høyere andel fornybar energi, er nullpunktet fortsatt 83.500 km.

Hvis jeg bytter ut min 19 år gamle bil i morgen, og tar det ‘grønne alternativet’ i stedet for bensinalternativet, vil den først endelig begynne å oppnå CO2-besparelser i forhold til bensinkonkurrenten en gang på slutten av 2040-tallet. Men batteriet vil være utladet lenge før den tid. Til tross for alt dette så har de store bilprodusentene brukt milliarder av kroner i utviklingen av elbiler.

Elbiler har også blitt sterkt subsidiert av regjeringer som et middel for å nå sine klimamål. Hvis disse milliardene hadde blitt satt inn å forbedre forbrenningsmotoren, hvor mye bedre ville den ha blitt?

Mange av elbilene som selges i dag brukes bare til bykjøring, de vil aldri vil nå den nevnte CO2 «break even», og vil derfor stå for mer CO2-utslipp enn en tilsvarende bensinbil. Siden den praktiske verdien av en elbil i dag for å redusere CO2-utslipp er null, er verdien av slike biler kun for å signalisere moralsk overlegenhet, og vise andre at de bryr seg ikke om miljøet/klimaet og at el-bilisten gjør det. Det er en god status å ha. Det får eieren til å føle seg bedre.

Den merkelige moralen her er at selv etter deres egne standarder, så er ikke miljøvernere/Klima-aktivister veldig flinke til å praktisere det de selv forkynner. Hvis, som klimaforkjempere insisterer på, at det er sant «fosssil»-bilene våre «dreper planeten», så er det de dydige aktivtene blant oss som dreper planeten raskere. (Ved å promotere miljøskadelige el-biler). At et slikt hykleri fra de grønne elitene har vært uimotsagt så lenge er bemerkelsesverdig. Det kan sikkert ikke vare alt for lenge.


Fra Global Research, oversatt fra engelsk og forkortet av Northern Light. Linker i originalartikkelen.
Originalartikkel: The Truth About Electric Cars and The Dangers of Large Lithium-Ion Batteries.

Les artikkelen direkte på derimot.no