Derimot: Hva velger Norge? Krigens eller fredens vei? – Derimot
derimot.no:
Alle mediene peker på krigens vei.
Vi sakser dette innlegget fra «Hva mener partiene». Her reises et grunnleggende spørsmål: Hvilken vei skal Norge velge? Krigens og opprustningens vei – eller fredens vei?
Vi vet at det er overveiende sannsynlig at Norge vil velge krigens vei. Likevel har våre politikere alltid et valg, og enhver beslutning vil få konsekvenser for landet – på den ene eller andre måten.
Når det i offentligheten ikke lenger finnes tanker om fred, kun tanker om krig og opprustning, da mener vi at Norge er på vei mot et sted der store deler av befolkningen ikke vil ha det godt. Selv om det ikke bryter ut krig, vil opprustning og krigsforberedelser koste enorme summer, og det vil gå på bekostning av noe – og noen. Det er ikke vår økonomiske eller politiske elite som vil merke konsekvensene, men de som ikke har tilgang til mediene, og som dermed ikke kan fremme sine egne krav.
Historien viser at opprustning og krigsforberedelser som regel leder til krig – og alltid til fattigdom for mange. Vi har politikere som lever av politikken, og deres valg styres ofte ikke først og fremst av hensynet til befolkningen, men av hensynet til egen karriere. Slike personer er gjerne svært følsomme for medieomtale, og vi har medier som i dag i stor grad styres av usynlige hender. I praksis betyr det at det er medieeierne – og ikke folket – som i stor grad styrer de politiske beslutningene.
Enhver journalist som ønsker en karriere, må tilpasse seg denne virkeligheten. Meninger formes gradvis, ofte uten at man selv merker det. Før man vet ordet av det, har man inntatt de «riktige» meningene – som om de alltid har vært der. Slik former karrierer og økonomiske realiteter dem som vil opp og frem. Du tilegner deg de meningene som forventes av deg – og som lønner seg. Slik er det bare. Men om det kan kalles demokrati – det er en annen sak.
Knut Lindtner
redaktør
Europa skal ta et valg
Europa vil fronte Russland med massiv opprustning, flere og nyere og mer dødelige våpen for 800 milliarder €uro, med økt mobilisering, eskalering og provosering, og trolig med atomkrig som resultat. Opprustningen vil helt sikkert føre til at Russland også produserer flere og nyere og mer dødelige våpen slik at balansen blir den samme. Men vi kan velge en annen vei, vi kan gå mot fred istedenfor krig.
Vi kan bruke diplomati, dialog, forhandlinger, kompromisser, gjensidig forståelse, respekt, vi kan være ærlige, imøtekommende, løsningsorienterte, og vi kan snakke NED-rustning, lage konstruktive avtaler, dyrke vennskap og gode relasjoner. Samhandel kan erstatte sanksjoner og boikott.
For Europa vil det bety 800 milliarder €uro spart, og det kan bety at Armageddon ikke finner sted i vår tid likevel. Våpenindustrien og næringslivet vil selvfølgelig fortvile. Alle som tenker aksjekurser, vekst, omsetning, nasjonalprodukt og økonomi vil gremmes.
Ingen i eliten i Europa tenker freds-tanken, eller snakker om den. De sikler etter anlednigen som skal få hjelpepakkene fra tidligere kriser til å blekne. Bare idioter snur ryggen til bøttevis av ny, frisk kapital, ikke sant?
Men politikernes viktigste jobb er å trygge folket og sørge for folkets sikkerhet. Det betyr å velge fred fremfor krig hvis det er mulig. Her vil de ikke engang vurdere muligheten. De vil ikke lage en strategi for fredelig sameksistens uten flere våpen. De vil ikke investere noen millioner i fred. Det er grovt uansvarlig.
