Derimot: Profesjonell manipulering: Politikere og reklamebransjen bruker de samme triksene! – Derimot

derimot.no:

Av Terje Sørensen

«Du er aldri så dum at du ikke kan bli TV-reklameskaper!»

Utsagnet er mitt og ble avfødt da jeg i jule- og nyttårsferien var influensasyk og nødt til i mange og lange perioder under et pledd i kosestolen å se på TV. Hjemme kan vi motta om lag 30 ulike fjernsynsstasjoner, hvorav rundt tjuefem sender reklameinnslag. De dukker opp på skjermen omtrent hvert tjuende minutt og varer gjennomsnittlig ti minutter, er stort sett like og har som felleskjennetegn at de er utrolig dumme og maksimalt intetsigende og minimalt informative.

En målsetting ved TV-reklame – som all reklame, ellers – er å påvirke folk til å kjøpe noe og/eller yte noe. Og forskning viser angivelig at informasjon som er interessant, og som ofte gjentas, huskes bedre enn uinteressante og sjeldne. Men det som er uinteressant huskes også lettere hvis det gjentas ofte. Utsagnet «Hvis en løgn gjentas mange ganger, vil den bli trodd som sannhet» tilskrives ofte Joseph Goebbels, som var propagandaminister i Nazi-Tyskland. Selv om det ikke finnes klare beviser på at han ordrett sa denne setningen, er det i tråd med propagandastrategier han fremmet.

Forskning innen kognitiv psykologi og nevrovitenskap støtter påstanden om at informasjon som er interessant og ofte gjentas, lettere huskes enn informasjon som oppfattes som uinteressant eller sjelden.

To hovedfaktorer som bidrar til dette:

1. Interesse og emosjonell tilknytning:
* Informasjon som vekker interesse eller emosjonelle reaksjoner, aktiverer hjernens belønningssystem og hukommelsesrelaterte områder, som amygdala og hippocampus. Dette fører til bedre innkoding og lagring i langtidsminnet.

* Hvis noe er interessant, er vi mer tilbøyelige til å fokusere og bruke dypere prosesseringsstrategier, noe som gir sterkere minner.

2. Gjentakelse og «Spaced Repetition»:

* Hyppig eksponering for informasjon styrker de synaptiske forbindelsene i hjernen, en prosess kjent som langtidspotensiering (LTP). Dette gjør det lettere å hente frem informasjon senere.

Det er også vist at gjentakelse fordelt over tid (spaced repetition) er mer effektivt for å styrke minner enn gjentakelse som skjer i én enkelt økt.

Praktiske implikasjoner:

For læring og undervisning: Kombinasjonen av å gjøre materialet interessant (f.eks. ved å relatere det til elevens egne interesser) og å gjenta det regelmessig over tid kan forbedre læringsutbyttet betydelig.
For markedsføring: Reklame som er gjentakende og engasjerende har større sjanse for å bli husket av publikum.

Huskeregel for dumme reklameskapere:

Selv om gjentakelse er effektivt, er det viktig å balansere den med variasjon. Overdrevet repetisjon kan føre til metakognitiv utmattelse eller redusert interesse, kjent som «metningspunktet».

Dette prinsippet er grunnleggende for hvordan mennesker lærer og danner minner. Det gjelder både i utdanning, arbeid og dagligliv.

Her er noen kilder som støtter informasjonen i artikkelen:

1. Kognitiv psykologi og hukommelse:
Store norske leksikon beskriver hukommelse som evnen til å lagre og gjenkalle informasjon, tidligere erfaringer og lærte ferdigheter.
Store Norske Leksikon

2. Den illusoriske sannhetseffekten:
Artikkelen «Den illusoriske sannhetseffekten: Hvordan en gjentatt løgn blir til sannhet» forklarer hvordan gjentatt informasjon kan oppfattes som sann, selv om den ikke er det.
Utforsk Sinnet

3. Joseph Goebbels og propaganda:
Ifølge Wikiquote skal Goebbels ha uttalt: «Hvis man gjentar en ubegrunnet påstand mange nok ganger, vil folket til slutt godta den som sannhet.»
Wikiquote

4. Kognitiv nevrovitenskap:
Store norske leksikon definerer kognitiv nevrovitenskap som en tverrvitenskapelig disiplin som søker å forstå hvordan hjernens struktur og funksjon er relatert til atferd og kognisjon.
Store Norske Leksikon

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar