Derimot: Paul Craig Roberts: Kan USA bli stor igjen? – Derimot

derimot.no:

Vi har publisert en rekke innlegg av Paul Craig Roberts her på derimot.no gjennom mange år. Han har blitt stadig mer pessimistisk – ikke bare med tanke på USAs fremtid, men også når det gjelder verdens muligheter for å unngå en atomkrig. Han har gjentatte ganger kritisert den russiske ledelsen for å være altfor godtroende overfor de som styrer i USA, og han har advart om at dersom Russland gir USA lillefingeren, vil USA ta hele hånden.

I dette innlegget virker det som om han har dempet tonen noe, selv om pessimismen fortsatt preger budskapet – ikke minst med tanke på Vestens og særlig USAs fremtid. Han har tidligere fremstått som en dommedagsprofet, men gir her inntrykk av en viss resignasjon. Som tidligere redaktør i Wall Street Journal og som visefinansminister i det amerikanske finansdepartementet, vet han hva han snakker om – og han er alltid verdt å lytte til.

Knut Lindtner
Redaktør

Overalt er det «snakk om krig».

av Paul Craig Roberts

Roberts har tidligere arbeidet i USAs finansdepartement og har vært medredaktør i Wall Street Journal. Hans siste bøker er The Failure of Laissez Faire Capitalism and Economic Dissolution of the West, How America Was Lost og The Neoconservative Threat to World order.

Forståsegpåere diskuterer når Israel-Iran-krigen vil bli tatt opp igjen. De diskuterer Vestens bruk at av deres ukrainske stedfortrederkrig med Russland. De diskuterer når, og hvordan USAs konflikt med Kina vil flamme opp.

Men ingen spør hva som er vitsen med disse krigen. Hva de godt for? Dette er det mest relevante spørsmålet, spesielt når fire av krigsdeltakerne i konflikten har atomvåpen. Svaret på det spørsmålet handler om at dette er kriger om hegemoni.

Israel ønsker hegemoni over det muslimske Midt-Østen. Og det vil Washington også. Men de ønsker seg hegemoni over Russland og Kina også.

Israels krig mot Iran er i ferd med å fjerne en motstander til Israels hegemoni, slik sionistenes drøm er, om Et Større Israel fra Nilen til  Eufrat, nylig utvidet til også å omfatte halve Saudi-Arabia og hele Pakistan. Washingtons krig med Russland og Kina er basert på Wolfowitz-doktrinen, som erklærer USAs hegemoni over verden som er prinsipielt mål for Amerikas utenrikspolitikk. Ingen amerikansk president har så langt fornektet denne doktrinen.

Så krigene handler ikke om annet enn de egoistiske ambisjoner for Israels regionale hegemoni, og Washingtons for verdens-hegemoni. Men du må fatte det, at det ikke er annet enn egoistiske ambisjonene hos disse to landene som forårsaker millioner av døde, lemlestede og forflyttede mennesker – bare for å ødelegge hele nasjoner i Midt-Østen – Irak, Libya, Somalia, Syria,. Palestina og Libanon, og nå Iran som det nye målet. Mens Saudi-Arabia og Tyrkia venter i kulissene.

USA er ansvarlige for et massivt antall døde, sårede, flyktninger og ødeleggelser i Ukraina (og Palestina), og for provokasjoner mot Russland, som angrep på russiske strategiske samfunn, noe  som eventuelt kan føre til atomkrig, med Kina ventende i kulissene. For øyeblikket øker USA presset på Russland ved å prøve å få til  fargerevolusjoner i de tidligere sentralasiatiske provinsene i Sovjet-Unionen.

Washingtons hensikt er å skape flere Ukrainarer langs Russlands grenser i håp om å destabilisere den russiske regjeringen. Slik det amerikanske militære/sikkerhets-komplekset ser det, er at jo flere proxy-kriger Washington kan sette i gang langs Russlands grensene, jo raskere vil den russiske staten bli overvunnet. Utenrikspolitiske kommentatorer later som om Vesten stadig driver forsvarspolitikk mot russisk aggresjon, som de mener ellers vil spre seg forbi Ukraina og inn i EU.

Proxy-krigen mot Russland satte  Washington i gang ved å styrte den demokratisk valgte regjeringen i Ukraina, og i stedet installerte nynazistiske amerikanske marionetter i Ukraina, ,med USA-trente ukrainske styrker mot de russisktalende utbryter-provinsene i Ukraina. De presenterte det som at Ukraina forsvarte seg mot en russisk invasjon.

Denne helt gjennomsiktige løgnen blir i Washington holdt fast på som sannheten i vestlige utenriks-kommentarer. Hvor mange prosent av Vestens befolkning forstår at Kreml ble tvunget til å blande seg inn i de russiske provinsene for å forhindre en Gaza-liknende ødeleggelse av den russiske befolkningen?

Hvor mange vet at Putin nektet å be det russiske Donbas forene seg med Russland, slik Krim var blitt? Hvor mange vet at Putin i stedet stolte på Minsk-avtalen, som Vesten brukte åtte år på svikte Putin for, samtidig som de bygget opp en stor og godt utrustet ukrainsk hær for å invadere Donbas, og slakte den russiske befolkningen der?

Hvor mange forstår at det bare var etter at Biden-regimet, NATO og EU viste Putin og Lavrov den kalde skulderen i deres forsøk på å få i stand en felles forsvars-avtale med Vesten i desember 2021 – februar 2022 og at den ukrainske hæren skulle angripe Donbas,  og da ble Putin ble tvunget til å intervenere, selv om  både Russland og Putin var uforberedt på krig? De hadde stolt på forhandlinger.

USA drepte Qasem Soleimani på flyplassen i Irak mens han var i offisielt opphold i landet. USA og ikke minst Israel har spesialisert seg i snikmord på ledere i andre land.

Hva har Iran gjort mot oss? Iran har ikke drept våre ledere, sanksjonert oss, bombet oss eller stjålet våre bankreserver? Alt Iran har gjort er å nekte å underkaste seg Israel. Hvorfor er det en grunn for amerikanerne til å gå til krig mot Iran? Ingen av disse fakta er med i diskusjonene om utenrikspolitikk.

Hvem er det som ønsker krig så sårt at fakta er uakseptable?

Vel, den vestlige verden har ingen medier å etterforske, ingen komiteer i kongressen eller i parlamentet til å drive etterretning overfor dem, og ingen – eller kanskje noen få – demoniserte sjeler som vil holde oss ansvarlige for løgnene. Dette er den triste situasjonen i den vestlige verden.

Som en av de få  som forsvarer den vestlige sivilisasjonen med våre innebygde samfunnsverdier og våre lover og vår politikk som har hevet mennesket fra barbari til sivilisasjon – verdier som respekterer sannhet framfor makt, tilgivelse framfor hevn, for empati framfor likegyldighet, kjærlighet framfor hat, integritet og selvrespekt framfor materiell gevinst – så lurer jeg noen ganger på om jeg forsvarer et samfunn som ikke lenger eksisterer. Kanskje et samfunn hvis verdier har erodert bort og som fører seg selv mot en avslutning av selv-ødeleggelse.

Våpnene som skal gjøre slutt på alt liv på jorden eksisterer i overflod. Det skal bare en liten feiltakelse til, og vi lever i en verden der menneskelige feilgrep er de bestemmende kjennetegnene , en verden som er overgitt til ondskap. Hva slags unnskyldning har vi for å bedrive folkemord mot palestinerne, mens verden står på sidelinjen og ser at folket og landet deres blir utryddet? Hva er det palestinerne har gjort mot oss?

Hvorfor utstyrer amerikanerne Israel med metoder til å ødelegge et folk som aldri har skadet noen, et folk som har vært undertrykket i 78 år mens Israels stjeler landet deres, fra landsby til landsby, og kaller dem terrorister? Ser man på Vesten og deres israelske blindtarm i dag med ærlige øyne, har de rett til å overleve moralsk?

Hvordan kan man fornye den vestlige sivilisasjonen? Hvem kan gjøre det? Hvor er lederne som kan gjøre det? Alle har det travelt med å bygge sine egne reder mens den vestlige sivilisasjonen kollapser.

I går beskrev jeg hvordan president Trump kan få slutt på krigen i Midt-Østen, og Washingtons krig mot Russland. Det kunne være en begynnelse. Men er det en løsning  for  en sivilisasjon som har kastet loss fra sin trygge havn? Kan vestlig sivilisasjon fornye seg selv når deres universiteter og høyskoler fortsatt underviser om feilgrepene, og ikke om hvordan de kan lykkes?

Kan Amerika blir stor igjen (Make great again) når lovskolene ikke tror på USAs grunnlov, men kaller det  et «rasist-dokument»; når journalist-skolene lærer oss  at vi må tjene de venstreliberale ideene, og ikke sannheten? Er dette journalistenes jobb, når regjeringene på alle nivåer kun står for egeninteresse til fordel for interessegrupper  som støtter deres kampanjer, men ikke velgerne – som bestemmer at grensene skal være åpne for å erstatte den amerikanske befolkningen med et Babels tårn? 

Hva er det igjen som Trump kan arbeide for? Trump trenger å komme seg hjem fra sin fiktive verden tilbake til Amerika. Han burde skru av pengeflommen og den diplomatiske beskyttelsen av Israel og Ukraina, og heller fokusere på å redde  Amerika og den vestlige sivilisasjon, Han kan få litt, om noe, hjelp fra Europa og Canada, der politikerne allerede har gjort om etnisitet til De Helliges Leir.

Men det er mulig at Amerika kan reddes. Det vil ta tid, men det er verdt å prøve det. Folket må gjøre noe med  Trump. Gi han en sjanse til å forstå hva som er den virkelige utfordringen. Folket selv må gripe utfordringen. Det er mulig han kan lykkes. Hvilke andre sjanser har vi?

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://www.globalresearch.ca/everywhere-talk-war/5893499

Forsidebildet er KI-generert

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar