Derimot: Om Irans nye holdning til USA og olje og gassledninger som planlegges. Det skjer mye bak kulissene i Midt-Østen. – Derimot
derimot.no:
Iran strammer inn holdningen til forhandlinger med USA
17. juli 2025 av Larry C. Johnson
Jeg har nettopp mottatt følgende fra Press TV i Iran, og det tilbakeviser Donald Trumps påstand om at Iran er ivrig etter å forhandle:
En høytstående iransk politisk skikkelse har fortalt iranske Press TV at Iran revurderer sin tilnærming til atomforhandlingene og ikke vil gå inn i nye samtaler med samme rammeverk eller agenda.
Med henvisning til den amerikanske forespørselen om å gjenoppta forhandlingene, understreket kilden at enhver samtale må være i tråd med de faktiske sikkerhetsforholdene i regionen. Han uttrykte skepsis til USAs intensjoner om fred og uttalte at Washingtons mål er å avvæpne Iran for å kompensere for Israels svakhet i en potensiell kommende krig.
Den politiske figuren la til at eventuelle nye forhandlinger må inkludere seriøse og praktiske garantier, inkludert gransking av Israels atom- og masseødeleggelsesvåpenprogrammer, troverdig straff for regimet (dvs. Israel), og kompensasjon til Iran. Han understreket at i fraværet av slike betingelser, vil forhandlingene bare fungere som en innledning til krig. Han la til at Teheran er villig til å «gi en ny mulighet», men krever bevis på at USAs forhandler Witkoff faktisk arbeider for fred og ikke opptrapping.
Der har du det. Iran er villig til å snakke, men kun hvis betingelsene nevnt ovenfor blir oppfylt av Washington. Dette betyr i praksis at det ikke blir noen videre forhandlinger, og at Iran i stedet vil bruke tiden på å forberede seg på neste amerikansk/israelske angrep. Irans krav om at Israel må underlegges samme inspeksjonsregime for sitt atomprogram som Iran, er nytt – men ikke overraskende. Selv om Irans krav er rimelige, kan jeg ikke forestille meg noe scenario der Trump vil gå med på dem.
Jeg har også nettopp fått vite at Trumps stabssjef, Susie Wiles, tidligere jobbet for Bibi Netanyahu etter Trumps eget ønske. I 2020 arbeidet hun en kort periode for den israelske statsministerens valgkamp, noe som understreker et profesjonelt bånd til israelsk politikk. Hun er en sentral stemme i alle avgjørelser Trump tar når det gjelder Israel – spesielt i forbindelse med forhandlinger med Iran.
Aserbajdsjan og desinformasjon om Iran
Vi forblir i regionen, men skifter fokus til et naboland. Jeg har mottatt en fremragende e-post fra en leser som gir innsikt i dynamikken mellom Aserbajdsjan, Iran, Ukraina og Russland.
Vestlige medier og sosiale medier har rapportert at Israel brukte Aserbajdsjan som utskytningsplattform for angrep mot Iran under den såkalte 12-dagerskrigen. Men min nye kontakt gir en troverdig forklaring på hvorfor det ikke er tilfelle:
Hvordan vet jeg dette? For det første, den 27. juni 2025 – bare dager etter at 12-dagerskrigen mellom Israel og Iran tok slutt – ble Irans nye ambassadør til Aserbajdsjan offisielt mottatt av Aserbajdsjans president og møtt med varme. (Se azertag.az/en, klikk på «Official News», og gå til fjerde side av nyhetsoversikten. Der finnes bilder som dokumenterer begivenheten.)
Den 4. juli 2025 reiste Irans president – Pezeshkian – i spissen for en stor regjeringsdelegasjon til Khankendi i den nyinkorporerte aserbajdsjanske delen av Nagorno-Karabakh for et statsmøte med Aserbajdsjans president og flere ministre. (Se samme kilde, men gå til side 2 under «Official News» for bilder.)
Så, som tidligere etterretningsanalytiker: Hva er sannsynligheten for at Iran ville sende en ny ambassadør og la presidenten besøke et land som bare dager før angivelig lot Israel bruke sitt territorium til dødbringende angrep på Teheran? Mindre enn null.
Til orientering: Forholdet mellom Aserbajdsjan og Iran er vennskapelig, forretningsforbindelsene utvikler seg, og det nord-sør-jernbaneprosjektet mellom Russland og Iran via Aserbajdsjan skrider frem som planlagt.
Med dette i bakhodet, hvor kommer denne lett tilbakevisbare fortellingen om at Aserbajdsjan lot Israel bruke sitt territorium fra? Vi trenger et lite historisk tilbakeblikk:
I 2020 var jeg til stede i Aserbajdsjan under krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan. De hysteriske fortellingene som da kom fra armensk side, fikk selv Bagdad Bob til å fremstå troverdig. Da Armenia tapte krigen katastrofalt, og statsminister Pashinian skriftlig erkjente at Nagorno-Karabakh tilhører Aserbajdsjan, stod vestlige eksperter med skjegget i postkassa.
Siden Irak-krigen i 2003 har etniske kurdere etablert et semi-autonomt område i Nord-Irak og deler av Nordøst-Syria. Disse kurdiske enklavene grenser direkte til Irans vestlige og østlige Aserbajdsjan-provinser. Israel har dype bånd i disse kurdiske områdene, og det er helt plausibelt at deres snikangrep mot Nord-Iran kom fra disse kurdiske enklavene, gjennom provinsene Vest- og Øst-Aserbajdsjan, videre gjennom Ardabil-provinsen til Det kaspiske hav, over det i omtrent 100 kilometer og deretter sørover mot Teheran og andre mål. Dette forklarer hvorfor drivstofftanker fra droner ble funnet utenfor nordkysten av Iran.
Armenske aktører, som alltid ser etter en mulighet til å skape spenning mellom Iran og Republikken Aserbajdsjan, har trolig konstruert et narrativ som forveksler de iranske Aserbajdsjan-provinsene med den uavhengige republikken Aserbajdsjan. Dessverre har mange ellers pålitelige bloggere bitt på uten å gjøre sin bakgrunnssjekk.
Russland og Aserbajdsjan – olje, krig og misforståelser
Når det gjelder russisk-aserbajdsjanske spenninger, må vi tilbake til 2. verdenskrig. Etter krigen ble store deler av dagens Ukraina avfolket. Mange etniske aserbajdsjanere som hadde kjempet mot Wehrmacht i Ukraina og Berlin, giftet seg med ukrainske kvinner og bosatte seg der. I mine 25 år i og rundt Aserbajdsjan ble jeg stadig overrasket over hvor mange familiebånd det finnes mellom etniske ukrainere og aserbajdsjanere.
Aserbajdsjanere er også dyktige forretningsfolk, og har gjort solide investeringer i Ukrainas olje- og gassindustri. Oljeraffineriet i Kremenchug, som Russland nylig ødela, var eid av aserbajdsjanske interesser tilknyttet president Aliyev.
Tilsynelatende fantes det en «forståelse» om at Russland ikke ville ødelegge dette raffineriet i løpet av sin spesialoperasjon. I bytte kunne Russland bruke sovjetiske rørledninger til å sende olje og gass sørover til Aserbajdsjan, merke det som aserbajdsjansk og deretter eksportere det via Baku-Tbilisi-Ceyhan-ledningen og andre rørledninger til Tyrkia og videre til vestlige markeder. Ingen behov for «spøkelsestankskip». Dette samarbeidet ble antagelig ødelagt av operasjonen kjent som «Spider’s Web».
Ukrainsk etterretning kan ha rekruttert etniske aserbajdsjanske kriminelle nettverk i Russland til å bistå. Men dette skjedde uten offisiell godkjennelse fra Aserbajdsjans regjering. Russlands respons lot ikke vente på seg – hardhendt som alltid – og antakelig berettiget.
Denne responsen har åpnet gamle sår mellom russiske myndigheter og etniske aserbajdsjanere i Russland og Aserbajdsjan, med forutsigbare resultater. Men ikke forvent større sammenstøt eller angrep på aserbajdsjanske oljefelter, selv om våre venner i MI6 kanskje iscenesetter et falsk flagg eller to for å eskalere situasjonen. La oss ikke glemme den sentrale posisjonen BP Aserbajdsjan har i landet – selv om de opererer med største forsiktighet.
Zangezur-korridoren og geopolitisk nyvinning
Til slutt har vi Zangezur-korridoren i det sørlige Armenia, mellom to aserbajdsjanske territorier: Republikken Aserbajdsjan og Nakhitsjevan. Etter 2020-krigen var det diskusjoner om å åpne denne korridoren, og initiativet har fortsatt. Nå ser det ut til at USAs utenriksdepartement har foreslått å leie området fra Armenia i 100 år til et amerikansk selskap, som skal overvåke transitt av varer og tjenester mellom Tyrkia – via Nakhitsjevan – til Aserbajdsjan.
En moderne vei, jernbane, olje- og gassrørledninger og fiberoptisk infrastruktur er foreslått. Armenias og Aserbajdsjans presidenter møttes nylig i De forente arabiske emirater og kan ha blitt enige om dette. (Få det gjerne bekreftet på azertag.az/en, under «Official News».)
Iran og Russland vil trolig ikke blokkere dette initiativet – så lenge de får fri tilgang til korridoren, noe som kan gagne deres egne økonomier. Det ser ut til at det amerikanske utenriksdepartementet endelig har fått en god idé som kan realiseres – selv om operatøren av Zangezur-korridoren kanskje ikke blir en direkte amerikansk aktør.
Det nylige besøket av Syrias president til Republikken Aserbajdsjan kan være direkte knyttet til utviklingen rundt Zangezur-korridoren. Presidenten i Turkmenistan har også nylig besøkt Aserbajdsjan – muligens for å diskutere en transkaspisk gassrørledning som skal kobles til de planlagte forbindelsene til Tyrkia via Zangezur.
Kort sagt: Det skjer mye bak kulissene.
https://sonar21.com/iran-toughen-stance-on-negotiations-with-the-us/
Forsidebilde: Adrian Dascal
Redaksjonen har lagt til kart.
