Derimot: Nå omskrives COP28-møtet i Dubai som en seier. Klimatoppmøtet i Dubai vil føre til mer CO2-utslipp, ikke mindre.
derimot.no:
Energitoppmøtet COP28
Av Geir Aaslid
FNs klimatoppmøte i år ble et energitoppmøte der energimiksen stod i fokus, mens IPCC-leirens modellforskere ble parkert på sitt eget villspor. Som kjent er alt som vedtaes på COP-møtene helt uforpliktende for deltagende land, i tillegg til at hvert enkelt land selv setter premisser og definisjoner for hva de gjør eller ikke gjør. Her er informasjon du ikke får i de ensrettede gammelmediene.
Energibehovet til 2050
Innlegget er hentet fra Klimarealistene.
Alle vet at klodens energibehov vil øke sterkt til 2050, at dette betyr økt forbruk av fossile brensler, og at dette igjen betyr økte utslipp av gasser som CO2 og metan. Mens Vesten fabler om utfasing eller nedfasing av fossile brensler, mens de samme vestlige landene gjør alt de kan for å øke produksjonen av de samme brenslene, så er Resten av kloden av en annen oppfatning.
Flere uker før COP28-møtet møttes ca 30 land som ikke delte Vestens syn, for å avtale minimumskrav til COP28-møtets vedtak. Enhver utfasing eller nedfasing av fossil energi var det helt uaktuelt å gå med på. OPEC sendte tidlig i desember et brev til sine medlemmer med tekst som advarte mot et irreversibelt vippepunkt: “undue and disproportionate pressure against fossil fuels may reach a tipping point with irreversible consequences” og “put our people’s prosperity and future at risk.” Brevet burde også ha gått til vestlige land, som vil rammes hardest av en eventuell utfasing av fossile energi.
Dette vippepunktet er altså tidspunktet hvor hetsen og angrepene mot fossil energi når et omfang som gjør at vi kan si farvel til dagens levestandard.
IPCCs klimavillspor
Årets COP-møte var interessant fordi 2023 var første gang en møteleder på COP-møtene sa klart fra at: «Det fins ingen vitenskap der ute, eller intet scenario,som sier at utfasing av fossil energi er det som oppnår 1.5C-målet.» Dette vet alle seriøse aktører i den naturfaglige klimadebatten.
Vestens utfasing ble i sluttdokumentet til «omstilling» og vestens mål som netto-nullutslipp ble til det mer kreative «low-carbon transition», som betyr at før eller senere blir det mindre bruk av kull og olje, som kan erstattes av mer naturgass, som nå for det enkelte land kan være en del av fornybar-energimiksen. Afrika var krystallklare på at de trenger alle inntektene fra fossil energi for å få råd til omstillingen. Med «transitional fuel» som nyeste ord i klima-nytalen, der det før het gass eller naturgass, etter forslag fra Russland som lanserte landets naturgass som en del av det grønne skiftet, fikk EU et tilbud som de var helt ute av stand til å takke nei til. Tyskland har nå et grønt alibi for de 40 nye gasskraftverk de bygger i all hast.
De enkelte land velger selv når omstillingen skjer, dvs land med mye kull kan definere kullet som «transitional fuel» og bruke opp kullet før de går over til dyrere gass. Siden IPCC har vedtatt at gass har mindre utslipp enn kull, så oppnår land som omstiller raskt fra kull til gass ingenting, siden virkeligheten er at kull og gass har like store utslipp når vi tar med hele kretsløpet. Til overmål har brunkull fra dagbrudd ca 20 % lavere utslipp enn gass.
Og selv i Vesten vil landene ikke omstille så raskt at de går tom for drivstoff til privatflyene som flyr folk og fe til disse COP-møtene på statens regning. I den forbindelse har redaksjonen bedt om innsyn i dokumentene som viser hvor mye penger som er brukt og på hvem ifm COP28-møtet.
Slutterklæringen ble ved et kupp fra vertskapet klubbet gjennom før mindre land, som ville ha mer penger nå, fikk tatt stilling til teksten. Det holdt at Kina og USA nikket ja til det siste tekstforslaget. I Dubai ville man helst bli kvitt denne flokken av bakstreverske klimareligiøse fra Vesten, så i år ble det ikke noe av den sedvanlige 2-4 dagers marathon på overtid med stadig mer dramatiske pressemeldinger, fulgt av det endelige gjennombruddet som førte til en historisk avtaletekst.
Fornybar-krisen
Mens Vestens politikere fortsatt innbiller seg at de ustraffet kan fjerne fossil energi fra energimiksen, så er velgerne i full gang med å velge bort de mest iherdige klimapolitikerne. Valget i Nederland nylig var en massiv mistillit til EUs klimakommissar Frans Timmermans, mens Argentina har fått en president som vil satse stort på skifergass, og som er heller skeptisk til den vestlige klimareligionen.
Fra før vet vi at omstillingen til det grønne Nirvana ikke vil finne sted på laaaaaang tid, fordi:
- Vesten mangler 7 millioner elektrikere
- El-nettene trenger årlige investeringer på 600 milliarder USD
- El-nettene trenger dobbelt så lange strømkabler (60 mill. kilometer, mer enn avstanden til Mars)
- Mineralene og metallene som trengs kan ikke utvinnes
- Kapitalen som trengs til grønn omstilling eksisterer ikke.
EU skal nå kutte 85% i sitt fornybar-fond STEP (Strategic Technologies for Europe Platform), og heller satse på forsvar, istedet for batteriluftslott, hydrogenfantasier og fangst av CO2-molekyler. I virkeligheten forstår ikke vestlige politikere eller pressefolk problemstillingen, at vi må ha en effektiv avkastning på investeringer i energibransjen for å kunne opprettholde vår sivilisasjon.
Norsk klimagalskap på COP28
Som kjent er det ingen andre land som kan konkurrere med oss når det gjelder å kaste mest mulig penger ned til klimaindustriens anstalter. Fra før av er hele 7 departementer engasjert i denne typen forvaltning. I forbindelse med COP28 ble følgende pengekasting kunngjort:
- 500 millioner til klimatilpasning
- 100 mill. til klimatilpasning i de fattigste landene
- 350 mill. i usynlig tilpasning (Verdens matvareprogram)
- 1000 mill. over 5 år via EAF Nansenprogrammet
- 40 mill. USD til regnskogen (meldt 11.des.)
- 270 mill. til fondet for tap og skade (meldt 2.des.)
Regjeringen skryter av egen innsats for å få både helse og mat som dagstema på COP28, og med dette later det til at to nye departementer kommer med i konkurransen om å redde kloden fra en klimakrise som ikke eksisterer: Helse- og omsorgsdepartementet og landbruks- og matdepartementet.
Forsidebilde: Chris Münch
